Fredag 27. desember 2019 Innenriks

Det er tre ganger vanskeligere å få jobbintervju for muslimer enn ikke-religiøse nordmenn:

Norge verst mot muslimer

IKKE OVERRASKET: Basim Ghozlan, forstander i menigheten Det islamske forbund, mener undersøkelsen er nok et bevis for at det trengs en handlingsplan mot muslimhat. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

STENGES UTE: Du blir straffet ­dobbelt på jobbmarkedet om du både har utenlandsk navn og er muslim, ifølge ny forskning. ­– Bekrefter det vi har trodd, sier Basim Ghozlan.

arbeidsliv

Har du pakistansk navn, har du 30 prosent mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju enn dem med norskklingende navn. Hvis du i tillegg oppgir at du har tilknytning til islam, synker sjansene med ytterligere 30 prosent.

Tallene kommer fra en ny undersøkelse av arbeidslivsdiskriminering i fem europeiske land. Av Tyskland, Spania, England, Nederland og Norge er det her hjemme det er aller vanskeligst å være muslim på jobbmarkedet.

– Vi får håpe regjeringen lager en ordentlig god handlingsplan mot muslimhat, sier Basim Ghozlan, forstander i menigheten Det islamske forbund, som driver Rabita-moskeen, en av landets største.

Holdninger:

• En ny studie viser at mens ikke-religiøse jobbsøkere med norskklingende navn har 32,7 prosent sjanse for å få jobbintervju, gjelder det samme bare 10,2 prosent av dem med pakistansk navn og muslimsk tilknytning.

• Samtidig mener 76 prosent av befolkningen at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, ifølge SSB.

• Fire av ti nordmenn mente i 2017 at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur.

• Regjeringen skal lage en handlingsplan mot muslimhat.

Vanskeligst i Norge

Hvis man ser på tidligere holdningsundersøkelser, antyder de at Norge burde kommet mye bedre ut av dette eksperimentet. Men spørreundersøkelser er ikke nødvendigvis helt sikre.

– Hvis du spør en arbeidsgiver direkte om hun ville ansatt en minoritet, er det kanskje stor sjanse for at hun ville sagt ja, sier forsker Edvard Larsen ved UiO.

Han og kollegaene sendte ut 18.000 fiktive jobbsøknader fordelt på de fem europeiske landene. Halvparten hadde navn typisk for majoritetsbefolkningen, og halvparten hadde minoritetsnavn. Halvparten av minoritetssøknadene oppga å ha vært aktiv i en muslimsk organisasjon.

– Kollegaene mine som har studert dette grundigere, finner at i Norge diskrimineres de som både oppgir å være aktive i en muslimsk organisasjon, og som har navn fra et land der majoritetsbefolkningen er muslimsk, mest, sier Larsen.

Overraskende funn

Larsen og hans kollega Valentina di Stasio studerte resultatene fra England og Norge ekstra nøye. De brukte pakistanskklingende navn i minoritetssøknadene og forventet at det skulle være mer diskriminering i Norge enn i England.

– Det var fordi Norge i kortere tid har hatt synlige minoriteter. Antidiskrimineringslovgiving er dessuten mer utviklet i England, sier Larsen.

Norge har også strengere oppsigelsesvern, som gjør det mer risikabelt og ansette søkere man er usikre på. Man antar nemlig at noe diskriminering handler om å unngå risiko.

Men da de gjennomførte undersøkelsen, var norske og britiske arbeidsgivere like lite ivrige på å kalle inn jobbsøkere med pakistanske navn.

Muslimer rammes dobbelt

Det var da forskerne la til engasjement i en muslimsk organisasjon på CV-ene at engelskmennene skilte seg fra norske arbeidsgivere.

– Her fant vi en substansiell forskjell. Det straffer seg mye mer i Norge enn i England å være aktiv i en muslimsk organisasjon, sier Larsen.

Mens religiøs tilhørighet nesten ikke spilte noen rolle i England, sank sjansen i Norge med en tredjedel sammenliknet med pakistanere uten synlig muslimsk tilknytning.

– Bekrefter det vi trodde

Ghozlan er ikke overrasket over forskernes funn.

– Vi har allerede forskning som viser fiendtlige holdninger overfor muslimer. Denne artikkelen bekrefter dette.

Ghozlan vet ikke om han selv har vært utsatt for diskriminering, men har hørt om andre.

– Folk forteller meg at de har fått flere jobbintervjuer etter å ha endret navn.

Det er vanskelig å si sikkert hvorfor diskriminering skjer, men Larsen har noen teorier.

– En logisk grunn er mangel på kunnskap. Jo mindre arbeidsgivere vet om jobbsøker, jo mer må de fylle inn selv, og da ser de kanskje til stereotypier og fordommer, sier Larsen.

I Spania og Tyskland fant forskerne nemlig lite diskriminering. I disse landene er jobbsøkeprosessen mer formalisert, og man må legge ved mer informasjon om seg selv.

Forskerne har ikke sett på hva som skjer i etterkant av jobbintervjuer.

ainah@klassekampen.no