Lørdag 28. desember 2019 Innenriks

Nestleder Hadia Tajik sier Arbeiderpartiet blankpolerer profilen som vanlige folks talerør:

BRETTER OPP ERMENE

SPÅR IKKE NESTE VALG: – Vi må huske at hva som blir styrkeforholdet i 2021, fortsatt er et åpent spørsmål, sier Aps nestleder Hadia Tajik (Ap) her utenfor Stortinget.

2021: Ap-nestleder Hadia Tajik mener det er høl i hue å diskutere hvilke partier som skal sitte i regjering i 2021. Hun advarer mot å ta en valgseier for gitt.

Politikk

Det er mørkt på de fleste kontorene når Klassekampen ankommer Stortinget en av de siste dagene før jul. Stortingsflertallet har tatt ferie for lengst, og klokka er åtte på morgenen. Men på kontoret til Ap-nestleder Hadia Tajiks er lyset tent.

– Jeg er ikke et A-menneske, men et disiplinmenneske, framholder Tajik.

Disiplin kan være nødvendig for å få ørnen i norsk politikk på vingene igjen. De siste årene har Arbeiderpartiet gått fra nedtur til nedtur:

Ved stortingsvalget i 2017 gikk Ap på en noe overraskende valgsmell da Høyre-leder Erna Solberg ble gjenvalgt som statsminister. Kommunevalget 9. september i år var det dårligste for partiet på over hundre år. Siden den gang har Ap sunket enda mer på målingene.

– Blir det julefred når Ap får målinger nede på 21 og 22 prosent?

– Dette er ikke resultater som vi er fornøyd med. Vi kommer til å jobbe beinhardt framover for å løfte oss oppover på målingene og øke tilliten blant folk, sier Tajik.

Rødgrønt samarbeid

• Ap, Sp og SV satt i regjering sammen fra 2005 til 2013, mens Rødt og MDG ikke var representert på Stortinget. Opposisjonspartiene har ikke avklart hvordan de skal samarbeide etter neste valg.

• Klassekampen vil i jula pakke opp det rødgrønne prosjektet.

• I en serie intervjuer spør vi: Hva er den store rødgrønne fortellingen som skal sikre regjeringsskifte i 2021?

• Vi har hittil snakket med SV-leder Audun Lysbakken, Rødts nestleder Marie Sneve Martinussen og MDGs talsperson Une Bastholm.

• I dag: Hadia Tajik (Ap)

• På nyttårsaften: Marit Arnstad (Sp)

Blankpolerer profilen

Tajiks analyse av partiets bølgedal er som følger: Ap har ikke klart å formidle folks frykt, håp eller drømmer på en måte de føler representerer dem. Andre partier på venstresida har klart å ta den rollen bedre enn Ap.

– Den selverkjennelsen gjør at vi har brukt mye tid denne høsten på å blankpolere profilen som vanlige folks talerør og interesseparti, sier Tajik.

Hun peker på tre saker:

I Aps alternative budsjett skrudde de til skattene for de rikeste og foreslo å kreve inn moms for de dyreste elbilene. Eller som Tajik sier det: «Vi må slutte å kaste penger etter de som har mye penger fra før».

Etter beredskapssvikten i luftambulansetjenesten i Nord-Norge da det private selskapet Babcock overtok 1. juli i år, gikk Ap inn for at det offentlige skal ta over drifta.

– Staten må eie og drive det som er kritisk for landet, det som handler om sentrale eller sårbare velferdsoppgaver, sier Tajik.

I tillegg har partiet tatt til orde for å skrote new public management-modellen og innføre en «tillitsreform» i offentlig sektor. Tid og rom skal gis til de ansattes faglige skjønn – ikke detaljstyring fra toppen.

– Har Ap gått til venstre med disse sakene?

– Vi har gått tilbake til det vi er, nemlig et tradisjonelt arbeiderparti som er opptatt av rettferdig fordeling, sier Tajik.

Nytt styrkeforhold

Selv om målingene over lang tid har vist et massivt rødgrønt flertall som ville sendt Ap til regjeringskontorene, er det et helt annet rødgrønt flertall enn det som gjorde Jens Stoltenberg til statsminister i 2005.

I tillegg til at størrelsen på Aps stortingsgruppe ville blitt dramatisk redusert, ligger antallet senterpartister på Stortinget til å øke betraktelig. Både Rødt og MDG er over sperregrensa.

– Hvilke konsekvenser vil det ha i praksis dersom styrkeforholdet på venstresida endrer seg så radikalt?

– Vi må huske at hva som blir styrkeforholdet i 2021, fortsatt er et åpent spørsmål, sier Tajik.

Hun kommer også med en kraftig advarsel mot å ta en valgseier i 2021 for gitt.

– Jeg tar ingenting for gitt. Det er ingen automatikk i at det etter sju magre år, kommer sju feite. Vi er nødt til å jobbe hver eneste dag for å sikre at det faktisk materialiserer seg i form av et flertall som vil bytte ut dagens regjering, sier Tajik.

Deler fellesskapsverdier

I november ba SV-leder Audun Lysbakken de fem opposisjonspartiene om å finne sammen i en rødgrønn allianse og i fellesskap lage en plattform før valget i 2021.

Lysbakken argumenterte med at det finnes et politisk fellesskap mellom SV, MDG, Ap, Sp og Rødt hva gjelder klima, kamp mot ulikhet og motstand mot sentralisering. «Spennende», lød Ap-leder Jonas Gahr Støres respons på invitasjonen. Samtidig sa Støre at det var for tidlig å snakke om regjeringssamarbeid.

På spørsmål om hvorvidt Tajik er enig med Lysbakken om at det finnes et politisk fellesskap mellom opposisjonspartiene, peker hun på at motstanden mot høyreregjeringens politikk forener opposisjonen. Selv om partiene skiller lag i en del saker, mener hun at opposisjonspartiene deler en grunnleggende verdi.

Jeg opplever at alle partiene på venstresida har som grunnleggende utgangspunkt at landet vårt trenger mer fellesskap og mindre individualisering hvor man overlater hver enkelt til seg selv og egen lommebok.

Skryter av samarbeid

Ap-nestlederen skryter av samarbeidet i opposisjonen på Stortinget.

– Jeg opplever at vi i hverdagen på Stortinget finner løsninger, kommer med forslag og jobber oss sammen i de ulike komiteene på tvers av partiene. Det ser jeg positivt på.

– Er din dør åpen til alle disse fire partiene?

– Jeg synes det er høl i hue å avslutte 2019 med å diskutere regjeringssamarbeid i 2021. Det er også arrogant overfor velgerne, sier Tajik.

Tross et dårlig kommunevalg, sikret Ap seg makta i samtlige storbyer, flere steder hjulpet av breie, rødgrønne koalisjoner.

Det er for tidlig å konkludere hvilke erfaringer man kan høste fra regnbuekoalisjonene i storbyene, sier Tajik. Én ting er imidlertid klart.

– Arbeidet som er gjort med å lage plattformer, enten det er i byer som Bergen eller Stavanger, viser at det er mulig å bli enig om politikk sammen på tvers av partier som ikke har en lang historie med å samarbeide, sier hun.

Kopler klima og fordeling

I en tid med klimastreikere og klimabrøl, skal Aps store prosjekt være å kutte utslipp samtidig som man bygger ny industri og ikke hekter folk av i omstillingen. Det varslet Ap-leder Støre i et intervju med Klassekampen i høst. Dette er et prosjekt partiet skal bruke tid på å forme og konkretisere fram mot stortingsvalget i 2021.

Tajik, som selv representerer oljefylket Rogaland, sier at med de internasjonale klimaforpliktelsene som er inngått, er realiteten at lønnsomheten i oljenæringen vil gå ned.

– Når man ser den realiteten i hvitøyet, er man nødt til å legge en plan for hvordan man sikrer at kompetansen i den sektoren får en bru over til andre, fornybare industrier, sier Tajik.

Advarer mot sluttdato

Aps landsmøte gikk i år inn for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsvirksomhet, til store protester fra deler av fagbevegelsen.

Det kan bli nye oljekamper på landsmøtet i 2021: Aps ungdomsparti AUF har gått inn for en sluttdato for olja i 2035, i tillegg til å ville skrote leterefusjonsordningen.

Tajik sier hun ikke ser noen grunn til å diskutere sluttdato, og vil verne om petroleumsnæringens skattefordeler.

– Jeg tenker at særlig nå, i en sårbar tid for olje- og gassindustrien, er det forutsigbarhet som er viktig, sier hun.

Ivrig etter å reversere

Er det noe Hadia Tajik ikke vil verne om i 2021, er det de store reformene Solberg-regjeringen har gjennomført siden 2013.

–Er det noe av det du vil reversere?

– Ja, så mye som mulig. Særlig det som har handlet om privatisering.

En del ting kan ikke endres over natta, erkjenner Tajik. Kontrakter med utenforstående må følges. Samtidig kan ikke Aps prosjekt bare være å reversere borgerlige feilgrep: Ny politikk må ta innover seg nye utfordringer. Tajik eksemplifiserer:

– Ja, vi vil slutte med ostehøvelkutt i offentlig sektor. Men vi vil også noe mer. Det er her tillitsreformen kommer inn, sier Tajik.

politikk@klassekampen.no