Mandag 6. januar 2020 Lederen

Krise

• Fredag kom meldingen om at helseminister Bent Høie styrker den luftgående ambulansetjenesten i Nord-Norge med et ekstrafly og et helikopter. Grepet er det siste i en serie reparasjoner som har vist seg nødvendige etter at det britiske selskapet Babcock overtok drifta av flyambulansene i fjor sommer. Tekniske problemer og mangel på personell gjorde i fjor at Babcock måtte hente inn ekstrafly fra Sverige. Staten har på sin side brukt Forsvarets helikoptre for å bøte på manglende beredskap. I desember satte helseforetaket Helse Nord krisestab – et tiltak som ikke har vært nødvendig siden askeskya lammet all europeisk luftfart i 2010.

• Det er positivt at regjeringen nå tar grep for å sikre ambulanse­beredskap for innbyggere i Nord-Norge. Vi stiller oss imidlertid uforstående til at Helseforetakene – og dermed sykehuspasientene – må ta regningen for det mislykkede anbudet. Som Fagforbundets Mette Nord påpeker innebærer det at pasienter i Nord-Norge rammes dobbelt: «først ved at de har fått et uholdbart luftambulansetilbud, og dessuten ved at det blir mindre ressurser til sykehusene».

• Rundt nyttår startet en debatt om hvorvidt det egentlig var noen krise i ambulanseberedskapen i Nord-Norge. Redaktør Hans Trygve Holm i Avisa Nordland viste til at flyambulanseberedskapen tross alt er bedre enn den var i 2009. Fra Bergen har legene Bjarne Hunnestad Vikenes, Helge Asbjørnsen og Rune Aalvik advart mot å svartmaling. I et leserinnlegg i Avisa Nordland kritiserer de at «leger i Nord-Norge skremmer egen befolkning ved tendensiøse og spissformulerte utspill i mediene». Etter det siste krisetiltaket kan denne debatten nå anses som avsluttet.

• I stedet bør vi fokusere på hvordan vi unngår slike kriser. Bent Høie har bedt et utvalg vurdere framtidas luftambulansetjeneste, herunder om det offentlige skal overta drifta. Utvalget bør ha en enkel jobb. Det nye flyet og helikopteret innebærer at staten allerede er i ferd med å overta det som burde vært en offentlig oppgave for lenge siden.