Mandag 6. januar 2020

USAs angrep kan dempe Iran-fiendtlige protester i Irak:

Kan ha styrket Iran

HYLLES: Qasem Soleimani ble drept i et amerikansk droneangrep i Iraks hovedstad Bagdad natt til fredag. Her bæres kista hans av begravelsesfølget i Irak. FOTO: KHALID MOHAMMED, AP/NTB SCANPIX

SPENT: I det siste har Irans stilling i Irak vært på et lavmål. Med fredagens angrep risikerer USAs styrker å bli kastet ut fra Irak.

Midtøsten

USAs likvidering av den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani kan markere den mest dramatiske eskaleringen av konflikten i Midtøsten siden Irak-krigen.

Det skriver magasinet Foreign Policy etter at lederen av den iranske revolusjonsgardens elitestyrke Quds ble drept i et droneangrep i Bagdad natt til fredag, beordret av USAs president Donald Trump.

Søndag holdt mange pusten i påvente av et iransk hevn­angrep. Hossein Dehghan, militærrådgiver for Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, advarte om at Iran vil angripe militære mål. Han spesifiserte imidlertid ikke når.

– Det har vært et voldsomt press på det iranske lederskapet for å gi et sterkt tilsvar. Det kommer ikke bare fra innsida av Iran, men også fra sjiasida i Irak, sier Sverre Lodgaard, Midtøsten-forsker ved Nupi.

USA mot Iran:

• Natt til fredag drepte USA Qasem Soleimani, lederen for elitestyrken i den iranske Revolusjonsgarden. Angrepet skjedde etter at USAs ambassade i Irak ble stormet tirsdag.

• Før det hadde USA drept 25 irakiske, pro-iranske militssoldater i et luftangrep, noe som ifølge amerikanerne også var et gjengjeldelsangrep.

• Forholdet mellom USA og Iran har forverret seg kraftig siden USA trakk seg ut av atomnedrustningsavtalen i 2018.

Sinne mot USA inne og ute

Både i USA, Iran og Irak har det amerikanske angrepet ført til store protester.

Lørdag og søndag ble kista med Soleimanis levninger båret av et folkerikt begravelsesfølge i Irak og Iran.

Som en sentral del av det iranske styret var han forhatt av mange, men hadde også brei støtte i sjiafolket, forteller Lodgaard.

Det er imidlertid ikke først og fremst drapet på Soleimani som har gjort mange irakere sinte, påpeker Nupi-forsker Kjetil Selvik: Abu Mahdi al-Muhandis, nestleder i Hashd al-Shaabi, en paraplyorganisasjon av sjiamuslimske Iran-tilknyttede militser i Irak, ble også drept i angrepet. Organisasjonen ble opprettet for å kjempe mot IS i Irak og har høy anseelse i landet.

– Han var en veldig sentral spiller i det irakiske sikkerhetsapparatet, sier Selvik.

Mange irakere mener dessuten det amerikanske angrepet krenket Iraks suverenitet. De får støtte av FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser Agnes Callamard, som kaller angrepet ulovlig.

Løfter Iran i Irak

Irak har siden oktober vært herjet av omfattende og svært voldelige folkeprotester mot korrupsjon, sekterisme og vanstyre. Demonstrasjonene har dessuten hatt et sterkt ­anti-Iran- og anti-USA-tilsnitt.

På nettsidene til Al-Jazeera skriver historikeren Ibrahim al-Marashi at Irans innflytelse i Irak ikke har vært svakere siden USA gikk til krig mot Irak i 2003.

Iran-tilknyttede sjiamilitser har blant annet blitt beskyldt for å stå bak angrep på demonstranter. Iraks statsminister, som hadde støtte fra Iran, måtte dessuten gå av i slutten av november etter press fra demonstrantene.

Med de siste dagenes hendelser er imidlertid skåla i ferd med å vippe i Irans favør. «Trumps beslutning om å myrde Soleimani og al-Muhandis […] har flyttet irakiske demonstranters sinne fra korrupsjon og til det brutale bruddet på deres nasjonale suverenitet», skriver Al-Marashi. Han tror Iraks sjiakrefter vil samles som følge av amerikanernes framsteg.

Forskerne Klassekampen snakker med er enige i at Iran nå er ferd med å styrke seg i Irak.

– De siste dagenes hendelser bidrar til å snu en betydelig del av sjiaopinionen i Irak, sier Selvik.

– Dette kan vise seg å være et aldri så lite vannskille når det kommer til Irans stilling i Irak, sier Lodgaard.

Usikkert for USAs styrker

Amerikanske styrker risikerer på sin side å bli kastet ut av Irak. USA har fram til nå hatt om lag 5000 soldater i landet, som har hatt som oppgave å bistå i bekjempelsen av IS.

Søndag møttes Iraks nasjonalforsamling for å diskutere drapet på Soleimani, og hvilke følger det skal få for amerikanernes tilstedeværelse i landet.

– Det kommer til å bli veldig krevende for USA å opprettholde sitt nærvær i Irak. Om amerikanske styrker skulle forlate landet, enten som følge av at parlamentet ber dem om det eller som følge av egne vurderinger, vil det uansett være en seier for Iran, sier Selvik.

Ifølge Lodgaard har amerikanerne feilvurdert effektene av fredagens angrep.

– Trump sa at de angrep for å avverge ytterligere angrep på amerikanske borgere og interesser i Irak, men reaksjonene vil overstige alt han prøvde å forhindre, sier han.

benedictes@klassekampen.no