Mandag 6. januar 2020

Jan Bøhler (Ap) mener politiet ikke er godt nok rustet til å etterforske æresvold:

Krever tall på æresvold

TIL KAMP: Jan Bøhler etterlyser sikre tall over æresrelaterte straffesaker. Her er han fotografert i forbindelse med en interpellasjon om negativ sosial kontroll i Stortinget i 2017.FOTO: TOM HENNING BRATLIE

ÆRE: Jan Bøhler kritiserer politiet for manglende etterforskning av æresvold. Han etterlyser sikre tall over æresrelaterte straffesaker.

KRIMINALITET

Lørdag skrev Klassekampen om en 16 år gammel gutt som døde etter å ha blitt ble slått ned ved en skole på Holmlia i Oslo. Ifølge politiadvokaten var bakgrunnen for volden en mulig relasjon mellom 16-åringen og gjerningspersonens lillesøster. Folk på Holmlia forklarer voldshendelsen med at gjerningsmannen skulle forsvare familiens ære.

Tragedien på Holmlia viser at politiet er for dårlig rustet til å etterforske æresvold, mener Arbeiderpartiet-stortingsrepresentant Jan Bøhler. Neste uke skal saken mot mannen som slo opp for Oslo tingrett. I tiltalen mot mannen står det ingenting om at volden var æresrelatert.

I Stortinget i desember brukte Bøhler saken som eksempel på politiets mangelfulle oppfølging av æresvold.

– Det står ikke et ord om æresrelatert vold eller noe sånt i tiltalen.

Dødsvold på Holmlia:

• 12. juni 2017 kl. 12.15 ble en 16 år gammel gutt slått flere ganger i hodet. Han døde etter fem uker i koma.

• En 21 år gammel mann står tiltalt for grov kroppskrenkelse med døden til følge og for å ha hensatt en annen i hjelpeløs tilstand.

• Rettssaken er berammet fra 14.–16. januar i Oslo tingrett.

• Flere mener æresrelatert vold burde vært en del av tiltalen.

Tolkes som æresvold

I Stortinget kalte Bøhler saken «veldig alvorlig» og viste til en kronikk av Dara Goldar, som bor på Holmlia. Han hevdet at foreldre ikke ville barna skulle vitne, av frykt for represalier fra gjengmedlemmer.

Bøhler er kritisk til at saken «bare handler om gjerningspersonen» og stiller spørsmål ved om gjerningsmannen har handlet etter press fra andre.

I Klassekampens reportasje lørdag stiller lokalpolitiker Sarah Gaulin (Ap) spørsmål ved om saken er blitt etterforsket av personer med kompetanse innen negativ sosial kontroll og æreskultur.

Hvorvidt «ære» har vært noe av bakgrunnen for handlingen, vil ifølge politiadvokat Børge Enoksen bli forsøkt belyst under hovedforhandlingen, som starter 14. januar.

Etterlyser sikre tall

Overfor Klassekampen understreker Bøhler at æresvold alltid er en kollektiv handling,

– Det er viktig at politiet etterforsker om det kan være en større sammenheng hvor det er flere som har bidratt til at gjerningsmannen gjør det han gjør, sier Bøhler.

Under debatten i Stortinget var flere politikere bekymret for at antall saker som gjelder vold i nære relasjoner øker i omfang. Bøhlers poeng var at mange av disse sakene handler om æresvold. Ap-politikeren viste til at politi som jobber med vold i nære relasjoner har i møte med ham anslått at 8 av 10 av sakene deres dreier seg om sosial kontroll og ære.

– Men det er bare et anslag, for man har ikke statistikk. Det føres ikke statistikk, og det registreres ikke i straffesakssystemet, sa Bøhler.

Kodes ikke som ære

Bøhler spurte også i mai om justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vil innføre en egen koding av æresvold i straffesaksregisteret.

Kallmyr svarte:

– Vi har lyst til å gå videre og undersøke om dette rett og slett er praktisk mulig, og om det gir den nødvendige og verdifulle informasjonen, slik at man kanskje kan komme enda nærmere i det å kunne forebygge på dette området.

Samtidig viste statsråden til at det ofte vil knytte seg ulike motiv til en og samme handling, og at det gjør slik registrering utfordrende.

Under debatten 12. desember fremmet Bøhler følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for å bygge opp politiets ressurser og kompetanse om æresvold slik at denne alvorlige formen for kriminalitet kan avdekkes og bekjempes bedre.»

Det ble nedstemt av regjeringspartiene.

aseb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 6. januar 2020 kl. 16.16