Tirsdag 7. januar 2020 Lederen

Utarming

• Ved årsskiftet sluttet Nav å utbetale arbeidsavklaringspenger (AAP) til 1650 mennesker. De hadde da nådd den nye makstida, som i fjor ble kuttet fra fire til tre år. Arbeidsavklaringspenger tilsvarer 66 prosent av tidligere inntekt og skal kompensere folk for tap av inntekt mens det blir utredet om de skal bli uføre, gå tilbake til jobb eller begge deler. Problemet er at alle ikke er ferdig avklart når makstida setter inn. Dermed mister folk inntekten selv om de fortsatt er for sjuke til å jobbe. Da er det bare sosialhjelp som gjenstår, men den får du bare hvis du har brukt opp sparepenger og solgt unna verdier du sitter på, som eiendom eller bil.

• AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen sa i Klassekampen fredag at endringene slår hardt ut for mange av dem hun er i kontakt med. «Mitt hjerte banker for alle som rammes, men litt ekstra for dem som er godt voksne og har klart å nedbetale gjeld på bolig. De som har vært i jobb nesten hele livet og hatt et helt normalt liv uten masse luksusting, men mister alt fordi de blir sjuke», sa hun. Men det er ikke bare endringene i AAP-ordningen som utarmer sjuke folk i Norge denne vinteren. Fra 1. februar kutter regjeringen også minstesatsen for arbeidsavklaringspenger for personer under 25 år med 66.000 kroner i året. Ifølge Fri fagbevegelse utgjør det en nedgang fra 199.716 kroner til 133.144 kroner i året.

• Arbeidsminister Anniken Hauglie forsvarer kuttet med at pengene staten sparer, skal gå til oppfølging av de samme unge menneskene. Det er en smal trøst når regningene dukker opp, og det gjør de. Det vi nå er vitne til, er en sakte utarming av sikkerhetsnettet vårt. Skritt for skritt kutter regjeringen i tryggheten under parolen om at det skal lønne seg å jobbe. At det ikke lønner seg å ikke kunne jobbe, er i hvert fall sikkert. Resultatet er at flere mennesker må leve på et minimum, uten å ha gjort noe annet enn å bli syke, og det kan vi alle bli. Derfor er det viktig å snu den nedbyggingen av tryggheten vi nå ser. Veien tilbake til arbeidslivet etter sykdom blir ikke nødvendigvis kortere ved fattigdom og mistro. Den kan bli mye lengre.