Torsdag 9. januar 2020 Kultur og medier

Forlagenes tall viser at nordmenn leser 13,6 bøker i året. En ny undersøkelse kommer fram til tallet 8,5.

Hvor mye leser vi årlig?

HVOR MANGE BØKER LESER NORDMENN I ÅRET? Svaret avhenger av hvem som spør. Ifølge Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen er svaret 13,6, inkludert e-bøker. Ifølge en undersøkelse fra Handelshøyskolen BI er svaret 8,5.

En ny undersøkelse fra Handelsehøyskolen BI viser at nordmenn leser nær 40 prosent færre bøker enn det bransjens egne undersøkelser sier. – Bokbransjen framstår som ubotelige optimister, sier professor Anne-Brit Gran.

Bøker

I en årrekke har Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen målt hvor mange bøker som leses i Norge. Da forrige undersøkelse ble offentliggjort i 2018, publiserte Forleggerforeningen en gladnyhet med følgende tittel på sine nettsider: «Den nye leserundersøkelsen viser at boka holder stand».

I undersøkelsen ble det trukket fram at den norske befolkningen i snitt leste 15,5 bøker i løpet av 2017. I dette tallet var også lydbøker inkludert, 1,9 i snitt per nordmann.

Dette står i stor kontrast til det som kommer fram i en helt ny rapport som publiseres i dag. Forskningsprosjektet «Digitization and Diversity (2015–2020)» er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København. Her har forskerne kommet fram til at nordmenn kun leser 8,5 papirbøker i året, i tillegg til 2,5 lydbøker.

Ny bokrapport:

• I dag publiseres rapporten «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider», som er fjerde delrapport fra forskningsprosjektet «Digitization and Diversity 2015–2020».

• Rapporten gjengir resultatene fra en landsomfattende spørreundersøkelse om nordmenns bokvaner som ble utført av Norstat i november.

• Antall respondenter i undersøkelsen var 1624, med en feilmargin på pluss/minus 1,1 til 2,5 prosent.

• Digitization and Diversity-prosjektet, som denne rapporten inngår i, er finansiert av Norges forskningsråd, KULMEDIA-programmet.

Vektet på utdanning

BI-professor Anne-Britt Gran har ledet forskningsprosjektet. Hun mener det store avviket mellom de to undersøkelsene sannsynligvis handler om metoden som er brukt.

– Begge undersøkelsene er vektet på kjønn, alder og geografi. Vi har i tillegg vektet på utdannelse, siden kulturforbruk i så stor grad korrelerer med lengden på folks utdannelse, sier Gran.

Vekting betyr at demografi korrigeres i forhold til den faktiske befolkningssammensetningen, slik at det ikke blir for mange respondenter fra én gruppe, for eksempel høyt utdannede.

Gran mener det er spesielt viktig å vekte utdanning når man skal undersøke kulturkonsum.

– Vi vet at utdanning har mye å si for kulturforbruk. Derfor blir det en følgefeil som påvirker hele undersøkelsen om man ikke tar hensyn til dette, sier hun.

– Ingen føringer

Leserundersøkelsen til Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen blir gjennomført annethvert år av analysebyrået Ipsos.

Til den forrige undersøkelsen, som ble utført i januar 2018, ble 1000 nordmenn oppringt. Analysebyrået Norstat, som sto bak utførelsen av Grans undersøkelse i november i fjor, benytter nettbaserte spørreskjemaer i stedet for telefonintervjuer.

Administrerende direktør i Den norske Forleggerforening Kristenn Einarsson svarer at han ikke har lagt føringer for hvordan Leserundersøkelsen skal gjennomføres.

– Det vi har vært opptatt av, gjennom flere tiår, er å få fram et riktig bilde av leservanene.

Einarsson sier at dersom fagfolk mener det er metodiske svakheter ved eksisterende undersøkelser, så må dette selvsagt drøftes. Han understreker at foreningene som står bak undersøkelsen har vært mest opptatt av å måle leseutviklingen over tid.

– I og med at metoden har vært så godt som uforandret, har vi ingen grunn til å tvile på at den gir et godt bilde av lesingen. Den har vært på et stabilt nivå i mange år, men de siste årene ser vi en nedgang hos den yngre delen av befolkningen sier Einarsson.

Viser til SSB-rapport

De siste årene har aktørene i bokbransjen holdt fram Leserundersøkelsen som en bekreftelse på at nordmenn fortsatt er et bokelskende folk, på tross av økt konkurransen fra underholdningskjemper som Netflix og Facebook.

«Ni av ti leser bøker», «Norge i verdenstoppen» og «Vi leser som aldri før» er noen av overskriftene fra Forfatterforeningens pressemeldinger om Leserundersøkelsen de siste årene. «Bokleserne bekrefter at den norske litteraturpolitikken fungerer», uttalte også Einarsson i 2014.

Også Statistisk sentralbyrås undersøkelser om nordmenns medievaner har vist at nordmenn i snitt leser omtrent like mye bøker som før.

– Hvor mye tid nordmenn bruker på å lese bøker, har i hovedsak ikke endret seg siden 1991, da SSB begynte med sine undersøkelser, sier Einarsson.

– I samme periode har konsumet for de fleste andre medier gått kraftig tilbake. Dette er også helt i tråd med vår egen undersøkelse når det gjelder gjennomsnittsbruken, legger han til.

Anne-Britt Gran er imidlertid kritisk til presentasjonen av SSBs undersøkelse. Hun viser til at det i sammendraget står at «andelen av befolkningen som leser bøker holder seg stabil med 24 prosent».

Dersom man ser nærmere i SSBs tabeller, går det fram at andelen boklesere mellom 16 og 24 år er halvert fra 28 til 14 prosent siden 1991.

– Når gjennomsnittet for hele befolkningen likevel holder seg stabilt, er det primært fordi de som er i aldersgruppa 67–79 år leser langt mer enn før, sier Gran og advarer mot følgene for bokbransjen.

– Det er ungdommen som skal lese i framtida, og hvis denne utviklingen fortsetter, må bransjen forberede seg på en markedssvikt, sier Gran.

– Mener du at bokbransjen undervurderer konsekvensene av digitaliseringen?

– Ja, i hvert fall utad. De framstår som ubotelige optimister, selv om mye tyder på en negativ utvikling.

Kristenn Einarsson understreker at også Forleggerforeningen er bekymret for at yngre leser langt færre bøker enn før og at dette sprer seg oppover i aldersgruppene.

Seniorkonsulent Bente Dahlum i analysebyrået Ipsos, som utfører Leserundersøkelsen annethvert år for Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, svarer at det alltid være en diskusjon om hvilke faktorer det er riktig å vekte på i spørreundersøkelser.

– Med en gang man gjør noen endringer i vektingen på for eksempel alder, utdanning eller kjønn, så kan det gi helt andre resultater. Også metoden for innhenting kan ha stor innvirkning, sier Dahlum.

Ipsos gjør endringer

Ipsos er i gang med å forberede gjennomføringen av Leserundersøkelsen 2019. I år vil byrået bruke en kombinasjon av telefonintervjuer og nettbaserte spørreskjema, etter anmodning fra oppdragsgiverne. For å motvirke store avvik fra år til år, vil overgangen skje gradvis.

– Om hele undersøkelsen etter hvert skal over på web, er noe vi må diskutere med kunden, sier Dahlum.

– Vil dere ta med vekting av utdanning?

– Vi er alltid åpne for å vurdere endringer i metodebruk. Vekting av respondentenes utdanning er noe vi i så fall vil vurdere med kunden.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. januar 2020 kl. 14.03
Anne-Britt Gran
Kristenn Einarsson