Tirsdag 14. januar 2020 Innenriks

I dag starter rettssaken mot 21-åringen som slo Mohammed (16) på Holmlia:

I retten for å støtte vitner

«SNITCHING»: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) tar et oppgjør «snitchkulturen» som sprer seg blant stadig yngre ungdommer. – Det man snakker om i de mørke krokene, skal man også snakke om i en rettssal, sier han.

ÅPENHET: Da Mohammed (16) døde, var det få som våget å snakke. Nå får vitnene støtte fra byråds­lederen i Oslo.

kriminalitet

I dag starter Oslos øverste politiske sjef Raymond Johansen (Ap) arbeidsdagen på tilhørerbenken i Oslo tingrett.

Der står en 21-åring tiltalt for å ha slått ned 16 år gamle Mohammed utenfor Holmlia skole 12. juni 2017.

Lørdag 4. januar trykket Klassekampen en større reportasje om den blide og populære gutten som fikk hjertestans etter slagene, falt i koma og døde seks uker seinere. Gjerningsmannens motiv skal ha vært irritasjon over at Mohammed flørtet med søstera hans.

Saken har blitt dysset ned, og få har våget å ytre seg om det som skjedde. Gjerningsmannen skal blant annet ha forsøkt å påvirke vitner til å gi uriktig informasjon og ikke ringe ambulanse da 16-åringen gikk i bakken.

Men nå som saken har nådd offentligheten, har den satt i gang en større debatt om negativ sosial kontroll, æreskultur og såkalt «snitchkultur» – det at man ikke skal tyste til politiet.

Dødsvold på Holmlia:

• 12. juni 2017 ble en 16 år gammel gutt slått flere ganger i hodet. Han døde etter seks uker i koma.

• En 21 år gammel mann står tiltalt for grov kroppskrenkelse med døden til følge og for å ha hensatt en annen i hjelpeløs tilstand.

• Rettssaken er berammet fra 14. til 16. januar i Oslo tingrett.

• Om gjenopprettelse av ære var del av motivet for handlingen vil bli belyst i rettssalen.

Verkebyll

Det er særlig det siste som engasjerer Raymond Johansen (Ap). Han sier til Klassekampen at han vil være i retten blant annet for å vise støtte til de som skal vitne.

– De som står fram og snakker åpent, fortjener respekt og anerkjennelse. Vi som storsamfunn skal takke dem for det de gjør, for det bidrar til at vi går videre som samfunn.

– Som byens leder vil jeg se at man snakker åpent om hva som har skjedd, slik at rettferdigheten kan fyllestgjøres, sier Johansen.

Han tror saken «vil bli liggende som en verkebyll i lokalsamfunnet dersom rettsprosessen blir basert på fortielse og løgn».

– Det man snakker om i de mørke krokene, skal man også snakke om i en rettssal.

Æreskultur

Johansen understreker at hans hensikt ikke er å blande seg inn i en rettsprosess.

– Det er retten og dommerne som fører saken. Men for at domstoler og samfunn skal fungere godt, så kreves det åpenhet, og at man ikke er redd for å uttale seg og redd for å vitne, sier byrådslederen.

I Klassekampens reportasje kommer det fram at flere ble skuffet da det ikke var oppgitt et æresmotiv i tiltalen.

Aftenposten hadde en liknende reportasje en uke seinere hvor flere lokale stemmer hevdet at gjerningsmannens motiv for å angripe Mohammed handlet om hans relasjon til gjerningsmannens søster, og at familiens ære måtte gjenopprettes.

Johansen vil ikke uttale seg om hvorvidt denne saken handler om æreskultur, siden det vil være et tema i rettssaken. Byrådslederens hovedanliggende er å ta et oppgjør med tausheten rundt saken og «snitchkulturen» som «synes å spre seg også blant de yngre aktørene», slik politiet uttrykte det i Klassekampens reportasje.

– Er «snitching» eller tystekultur noe du vil ta tak i og bekjempe politisk?

– At man ikke snitcher, var jo kjent også da jeg vokste opp i Groruddalen. Jeg tror vi skal grave litt i hvordan unge får det som sin lederstjerne. Da må vi involvere lokalsamfunnet. Det er viktig at vi politikere ikke skaper mer avstand når vi engasjerer oss.

Johansen vil ikke utelukke at det kommer handlingsplaner i kjølvannet av denne saken, slik det gjorde det etter Benjamin Hermansen-drapet.

– Viktige ting som skjedde etter Benjamin Hermansen, var den kjærligheten og respekten som hele Oslos befolkning og hele Norge viste. Vi snudde ryggen til noe vi ikke kunne akseptere, nemlig vold basert på hudfarge. Det styrket Holmlia som det flerkulturelle samfunnet det er og førte til et sterkt samhold.

For at Holmlia skal bevare dette samholdet videre i framtida, er det viktig at man kan snakke åpent om det som skjer i lokalsam­funnet, mener Johansen.

– Det er særdeles viktig at alle kan føle og kjenne at de med trygghet kan uttale seg om det de vil og om det de har sett og hørt. Når fortielse, løgn og redsel får sette seg, vil det snike seg inn noe i lokalsamfunnet som er det motsatte av et anerkjennende fellesskap.

aseb@klassekampen.no