Fredag 17. januar 2020 Utenriks

• Norge venter på drapsforklaring fra USA • Opposisjonen etterlyser klarere tale

Nekter å refse Trump

DØDELIG: Det var en slik Reaper-drone USA brukte i likvideringen av Irans toppgeneral Qasem Soleimani i Irak tidligere i januar. FOTO: U.S. AIR FORCE

INGEN HAST: Norge har ennå ikke fått nok informasjon fra USA til å ta stilling til likvideringen av Irans toppgeneral, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Hun vil ikke sette noen tidsfrist.

SIKKERHET

Til tross for brifinger i det amerikanske utenriksdepartementet og Pentagon, har Norge ennå ikke fått tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere hvorvidt likvideringen av den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani var et brudd på folkeretten eller ikke.

I dag er det to uker siden Soleimani, som var en av Irans mektigste aktører, ble drept i et amerikansk droneangrep i Irans naboland Irak. President Donald Trump har tidligere forsvart drapet med at Soleimani angivelig planla angrep på fire av USAs ambassader.

Forklaringen har blitt møtt med skepsis fra mange hold, og Trumps forsvarsminister Mark Esper har uttalt at han ikke har sett konkrete bevis på at slike angrep var nært forestående.

USAs Iran-eskalering:

• I løpet av Donald Trumps tre år som president har USA skrudd opp konflikten med Iran.

• Trump har trukket USA ut av atomavtalen og har innført harde økonomiske sanksjoner mot Iran.

• 3. januar i år likviderte USA Irans nest mektigste mann, general Qasem Soleimani, i et droneangrep i Bagdad i Irak.

• USA har rettferdiggjort drapet med at Soleimani utgjorde en nært forestående trussel mot amerikanske liv i Midtøsten. Amerikanerne har ennå ikke presentert noen bevis for slike påstander.

Ingen tidsfrist

– Foreløpig har ikke informasjonen som har kommet fra amerikanerne, vært av en sånn karakter at vi eller andre har tatt stilling til alle sider ved grunnlaget for dette angrepet, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fra Stortingets talerstol onsdag.

Hun sa at Norge «fortsetter å etterspørre denne informasjonen». På spørsmål fra Klassekampen om hvor lenge Norge kan vente på slik informasjon, svarer Søreide at saken ikke handler om å «sette noen tidsfrister».

– Dette er en helt vanlig prosess der allierte etterspør informasjon for å kunne vite mer om bakgrunnen for en bestemt hendelse, sier Sør­eide.

– Hvilken type informasjon er det dere trenger å få avklart før dere kan slå dere til ro?

– Det kommer jeg ikke til å gå i detalj på.

– Hvorfor ikke?

Det handler blant annet om etterretningsinformasjon, og det kommer jeg ikke til å gå i detalj på, sier Søreide.

Savner kritikk

Senterpartiets Liv Signe Navarsete, som sitter i Stortingets utenrikskomité, mener mangelen på informasjon er ødeleggende for tilliten mellom USA og Europa.

– Jeg synes det er ille at USA, som vår viktigste allierte, ikke informerer oss om bakgrunnen for en så dramatisk avgjørelse, sier Navarsete til Klassekampen.

– Burde Norge vært tydeligere i sin kritikk av drapet på Soleimani?

– Det har vært lite kritikk fra norske styresmakter, og.

– Har det vært noe i det hele tatt?

– Nei, ikke som jeg har registrert. USA er vår viktigste allierte, men også mellom gode samarbeidspartnere må man kunne si fra om det som skjer, og jeg synes nok man kunne vært tøffere.

Navarsete sier det nå er avgjørende for Natos «videre arbeid og legitimitet» at Søreide «står hardt på videre for å få fram bakgrunnen for drapet».

Gir Søreide mer tid

I Stortinget onsdag sa Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt at det er riktig å si fra når våre allierte selv bidrar til å eskalere konfliktnivået i Midtøsten.

– Burde Norge vært tydeligere i sin kritikk av drapet på Soleimani?

– Søreide vil vel avvente hva amerikanere kan legge på bordet for å vise at dette var innafor folkeretten. Kanskje hun forsterker ordbruken seinere, sier Huitfeldt til Klassekampen.

– Hvor lenge kan vi vente på det?

– Det må du spørre henne om, sier Huitfeldt.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes peker på at FNs spesialrapportør Agnès Callamard sier at likvideringen var i strid med folkeretten.

– Det burde Norge vært helt tydelig på, sier han.

SVs partileder Audun Lysbakken mener «Norge burde ha kommet med tydelig kritikk fra begynnelsen av».

– En rekke ledende amerikanske politikere har gjort det, og det er ingen tvil om at det var en dypt uklok handling som brakte oss snublende nærme en storkrig, sier han.

Senator og presidentkandidat Bernie Sanders sa til nyhetskanalen NBC forrige uke at han hadde deltatt i en klassifisert etteretningsbriefing dagen før Trump kom med sine påstander om et nært forestående angrep på USAs ambassader.

– Der hadde vi alle de øverste folka i etterretningstjenesten og militæret, og ikke et eneste ord av dette ble nevnt, sa Sanders.

Balansegang

Anthony Dworkin, analytiker ved tenketanken European Council on Foreign Relations, sier han har registrert «et nokså fast mønster» blant USAs europeiske allierte i møte med omstridte beslutninger fra amerikansk hold.

– Vi har blitt vant til disse noe delikat formulerte uttalelsene fra europeiske regjeringer, sier Dworkin.

– De prøver å holde en avstand til disse handlingene, uten å fordømme dem eksplisitt. Jeg antar det er et forsøk på å ikke støte vekk en militær alliert, samtidig som de ikke vil bli implisert i noe de tror kan være brudd på folkeretten, legger han til.

Dworkin mener det vil være en fordel for allierte som Norge å være klarere på hva de selv mener om de juridiske sidene ved såkalte målrettede drap, som likvideringen av den iranske generalen Qasem Soleimani.

– Det utvikler seg nå en internasjonal praksis på dette området. Og jeg mener at europeiske land, gitt at de har forpliktet seg til den internasjonale rettsordenen, burde bidra til å redde disse standardene ved å komme med tydeligere uttalelser, sier han.

utenriks@klassekampen.no