Mandag 20. januar 2020 Essay

Hjertelige lokehoder: Nå er Romskip ute med en ep der de både forvalter og fornyer lyden av de mange bergensbølgene.

Nye lyder av byen

FRA BERGEN, BERGEN: Sondre Fagernes Thuen, Didrik von Hanno Kjersem, Adem Kollen, Nicolai Hervik Olsen og Daniel Rognes har hatt en oppvekst preget av musikken til Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen, og er ellers tungt Bergens-inspirert av alt fra Program 81 og The Aller Værste! til Razika og Pompel & The Pilts.

Opptredenen da de plutselig måtte steppe inn på hovedscenen under fjorårets Bergenfest viste potensialet. Nå hevdes det at Romskip for tiden er verdens beste rockeband fra Bergen.

Intervju

Når vi møter Romskip før en øving på starten av det nye året, tar bandmedlemmene Adem Kollen, Nicolai Hervik Olsen, Sondre Fagernes Thuen, Didrik von Hanno Kjersem og Daniel Rognes seg god tid til å klemme hverandre etter juleferien. Gitarist Nicolai klemmer litt ekstra forsiktig på de andre i bandet med en gipset hånd. Kanskje ikke en ideell situasjon med en brukket arm bare uker før konsert og plateslipp. Men bandet har et slags rykte på seg som hjertelige lokehoder og surrekopper, så armbruddet føles egentlig ganske typisk Romskip.

Vi kan jo begynne der. Hva har skjedd med hånden?

– Eh. Jaaa?

De andre i bandet ler, før Nicolai forteller at han og Adem fant ut at det var en god idé å skate hjem fra byen natt til lille julaften.

– Etter jeg hadde skjenket dere, skyter trommeslager Didrik inn – han jobber som bartender.

– Vi skulle prøve på noen triks på vei hjem og jeg gikk på trynet, sier Nicolai.

– Vi skulle skate på gress, vi.

– Noen har kjærlighetsbrudd og andre har andre brudd, følger nysingle Adem opp med, før Daniel på tangenter kommer med noen oppmuntrende ord:

– Du har uansett spilt med gips før, du.

Etter en heftig konsert da de under festivalen Bergenfest i juni plutselig måtte vikariere etter en Sam Fender-avlysning, er 2019 året da Romskip etablerte seg som et sagnomsust liveband. De har blitt en snakkis i byen, og kanskje for aller første gang er det forventninger til hva som kommer fra bandet. Noe som gjør dem litt stresset.

Romskip

• Bergensband som består av Adem Kollen (gitar og vokal), Nicolai Hervik Olsen (gitar), Sondre Fagernes Thuen (bass), Didrik von Hanno Kjersem (trommer) og Daniel Rognes (tangenter).

• Ga i 2017 ut singelen «Mars» og mini-ep-en «Ting betyr ingenting» (med sporene «Siste Sjanse» og «Lei»), mens ep-en «05» kom i fjor.

• Fredag slapp de ep-en «Dagens ungdom», den er anmeldt på side 15.

– Men først og fremst lager vi musikk for oss selv, beroliger vokalist og låtskriver Adem seg selv.

Det er noe uforedlet og direkte over musikken deres. Å se dem live er å se kontinuerlige nesten-kollisjoner utspille seg, der instrumentene hele tiden er i ferd med å kræsje inn i hverandre. Så mye energi og overtenning samlet på samme sted, men det går alltid bra. Rett fram, men absolutt ikke enkelt og med flere lag. Orgelet som varmer opp det rå lydbildet, de mange overraskende massive koringene. Den nye ep-en «Dagens ungdom» er gjennomført produsert, men uten at det blir for pent. De følger i den stolte tradisjonen av Bergensband med forkjærlighet for gateliv på nattestid og med en musikalsk rastløshet som gir følelsen av at det brenner under beina på en.

Som på den intense singelen «Sjanglar»: Eg vandrar inn mot byen, og prøver å være på stell. Klokken e bare tre om natten, eg kallar det tidlig kveld.

Nytt av året er at Romskip har fått med seg saksofonist på konserten.

– Vi har med mer folk og instrumenter, sånn at rommet skal transformeres til verdens styggeste UFO. Her snakker vi gaffateip og aluminiumsfolie. Vi har heller aldri spilt så lenge før.

– Musikken vår har ofte blitt kalt skranglerock, og det er vi fortsatt, men med saksofon endret noe seg.Plutselig var lydbildet større, mer eksperimentelt og nytt, sier bassist Sondre.

Bandet har spilt sammen i fire år. Det hele begynte i en idrettshall på Landås, i et av byens egenorganiserte kommunale tilbud om fysisk aktivitet.

– Meg og Nicolai møttes på «Fysak». Jeg så på han skate, og naturligvis så han meg skate også. Og da jeg plutselig så han i en musikkvideo av Prins K, tenkte jeg «Helvete, er ikke det han fra ‘Fysak’?» Også ble jeg med han hjem en dag, sier Adem.

– Så begynte vi å jamme hjemme hos Nicolai.

Bassist Sondre har bakgrunn fra jazzlinje på folkehøgskole, og han syntes sine kommende bandkolleger var uslepne diamanter som skrev fantastiske sanger.

– Jeg bare klødde etter noe å holde på med og havnet i hendene på disse rockerne. I mine øyne var de utrente. Men det var så gøy da de spurte meg om jeg ville være med. Forespørselen var så forsiktig: «Eh. Vi tenker kanskje å starte et band. Kunne du kanskje, muligens joine inn på dette?» Så ja. Jeg ble med, sier han.

– Og så skjedde det som ofte skjer. Man lager en Facebookstatus og etterlyser trommis.

– Så gikk vi gjennom forslagene som kom inn. Og ett av dem kom fra en fyr med afro. Så da ble det han, mimrer Adem og ser bort på Didrik.

– Men var litt skuff. For på Facebookbildet sitt hadde han stor afro, men da vi møtte Didrik hadde han klippet den. Men han kunne spille trommer, da.

Bandet forteller at til slutt kom tangentmann Daniel inn på orgel, noe han strengt tatt ikke hadde spilt før, uten at det var noen hindring.

Som så mange band før dem, så startet også Romskip som en drøm om å få tak i gratis drikke.

– Vi lagde vel egentlig bandet for å få gratis øl og gratis reise.

– Billigere å være ute rett og slett, med band.

– «Dokkar ska ikkje være redd for å spante oss en drink om dokkar ser oss», hvisker Adem fortrolig til båndopptakeren på bordet.

Hadde dere en plan om hva dette skulle bli sånn rent musikalsk da?

– Vi skulle hete Oppsig, Nedsig eller kanskje til og med Døsig. Men når vi fant navnet, så fant vi lyden, sier Adem.

– Det skulle være litt space, sier Didrik.

– Vi hadde ingen plan om å bli skranglere, det bare ble sånn, sier Nicolai.

Bandet snakker i munnen på hverandre og prøver å oppsummere hva de er. En dose garasjerock og punk. Litt alien energi og med et ønske om å hele tiden endre seg sjangermessig. Felles for alle medlemmene i bandet er nettopp at de er glade i musikk fra Bergen. Fra Zimmermann, John Olav Nilsen, The Aller Værste!, Gjennomslag, Program 81, Pompel & The Pilts til Razika. For låtskriver Adem har også både Beatles, Beach Boys og hans bror rapperen Arian Kollen vært viktige.

Nå skal dere ha med saksofon. Kan det da for eksempel bli slik at Sondre dras mot sin jazzbakgrunn?

– Nei, ikke jazz! Det eneste vi liker med jazzen er tobakken. Vi er et rock and roll-band! Alltid rock, og i et bredt spekter, sier Adem.

– Vi er rockere først og fremst, og musikere nummer to, tenker Didrik høyt.

Pleier ikke band si sånne ting som at først og fremst er man venner og dernest musikere?

– Dette er først og fremst en berg og dalbane, sier Sondre.

– Haha, takk for den.

Når bandet selv skal oppsummere 2019, kommer heller ikke de utenom opplevelsen å spille på den store scenen på Bergenfest. Noe som var litt av et byks etter at de dagen før spilte tre små sett på den aller minste scenen på festivalen. «Den første konserten blir edru, den neste blir brisen, ikke kom på den siste», sa Adem dengang til de 30-40 oppmøtte.

Men da et hull plutselige åpenbarte seg i spilleskjemaet på Bergenfest, var Frank Nes, daglig leder i Bergen Live, aldri i tvil om hvem han skulle spørre. «Overhodet ikke. For min del gir Romskip live meg mye av den samme feelingen som jeg opplevde med Pompel & The Pilts da de herjet på Garage … for altfor mange år siden», er kommentaren fra Nes i dag, som legger til at akkurat nå er Romskip verdens beste rockeband fra Bergen.

Fredag slapp de sin nye ep, og til høsten står innspilling av album for tur. De har massevis av sanger som ligger klare.

– Adem skriver mye, og Adem og jeg skrev mye sammen i starten, sier Nicolai.

– Jeg har hatt en periode i livet med mye tunge ting, så da er det lett å skrive låter, sier Adem.

– Ja, da tøt det ut. Det tøt, sier Didrik.

– Kom tre låter i uken en stund der, jo!

Rett før jul la også Adem ut en demoen «La meg sove» på Facebook. En helt nedpå sang om farens bortgang. Han erfarte at det var lett å skrive triste sanger, men desto vanskeligere å legge dem ut.

– Min far fikk beskjed om at han hadde lungekreft og ikke så mye tid igjen. Det var et stort hull av depresjon, sorg og savn, men det førte til at jeg ble bedre og bedre til å sette ord og melodi på både sinte og triste følelser. Skrev vel rundt femti låter i den perioden. Nå har jeg slått opp med min store forelskelse i håp om å være friere enn fuglen, så det blir nok ikke akkurat færre låter fremover heller...

Bandet fikk også nasjonal oppmerksomhet da de på sensommeren trakk seg fra en spillejobb på den da nyåpnede Forum Scene i Bergen, med begrunnelsen at en av eierne har tilknytning til nettstedet Resett pluss at hovedeieren er pinsemenigheten Salt. Opprinnelig skulle de der og da spille sammen med Fjorden Baby! og John Olav Nilsen. Sistnevnte trakk seg også.

Ble dere overrasket over at det ble så mye baluba da dere trakk dere?

– Ja! Jeg trodde ikke folk skulle bry seg så mye om et nei, sier Adem.

– Jeg gikk gjennom alle kommentarfeltene og holdt på å le meg i hjel. Noen skrev «Er ikke Romskip et skip med romfolk?» Vi hadde jo veldig lyst til å spille med Fjorden! Det hadde vært en drøm. Scenen og alt ser jo jævlig bra ut. Den dag i dag er det surt, men vi gjorde vårt.

– Jeg gikk forbi hin dagen og utenfor var det reklame for kirken Salt. «Kom nærmere Jesus», stod det. Ganske sikker på at vi gjorde riktig valg, sier Didrik.

Men Romskip fikk også mye støtte og ros for å trekke seg og stå opp for noe. Den nye ep-en «Dagens ungdom» omtaler bandet som en stor midtfinger til samfunnet, der man på førstesporet kan høre Adem rope «Fritt Palestina!».

Ga det også en musikalsk mersmak å ta stilling på denne måten?

– Ja, om noen av disse Resett-tilhengerne skulle støte på musikken vår, så kommer de ikke til å like det de hører. Og det gir egentlig en god følelse i magen. Vi er musikere, ikke politikere, men vi skriker ut det som er i hjertene våre. Det kommer vi alltid til å gjøre, sier Adem.

– Platen er en erklæring der vi sier at dagens ungdom går sin egen vei uansett hva. Vi lar oss overhodet ikke bøye for kjipe, konservative normer og gamle, griske, trangsynte menn. Også snakker vi selvfølgelig mye om hva ungdommen driver med nå for tiden. Det er jævla mye greier på gang, sier Nicolai.

Er vi i slutten av en musikalsk gullalder i Bergen, ved starten på noe nytt eller er det riktigst å snakke om en kontinuerlig strøm av bergensbølger, tenker dere?

– Vi skal i alle fall få Bergensrocken opp igjen. Folk har gitt seg i det siste. Det gjør at folk i Bergen er sultne – og vi er mat. Ruller snart opp noen femstjerners greier, lover Adem.

– Michelin-stil!

musikk@klassekampen.no

Kommende fredag har Romskip releasefest på Østre i Bergen.

PÅ STELL: Romskip er på gang, og mange rundt dem har troa. Blant annet en viss John Olav Nilsen, som til Musikkmagasinet sier dette: «Jeg har troen på at de er i besittelse av en (ur)kraft som er sjelden i dagens digitale musikklandskap. En kraft som ikke kan læres eller tvinges fram. Som en gjenkjennelig vind, men et nytt og vilt drag over seg.»
SKRANGLERE: Som fant lyden av space da de fant bandnavnet.