Lørdag 25. januar 2020 Lederen

En ny vår?

• Denne uka har en engere krets av rikfolk, toppsjefer og nasjonale ledere blitt fløyet inn til den sveitsiske alpelandsbyen Davos, slik tradisjonen har vært i nesten 50 år. Den britiske finansavisa Financial Times var som vanlig på plass, men rapporterer om at optimismen som så ofte har preget Verdens økonomiske forum, var som forduftet i år. Isteden forteller avisas frammøtte journalister om oljetopper som fortviler fordi ungdommen ikke vil jobbe hos dem lenger, om bekymring for voksende populisme og global oppvarming. Da 40 høytstående direktører på en privat middag ble spurt om de fortsatt støttet den nyliberale økonomen Milton Friedmans teori fra 1970 om at et selskap bare skal stå ansvarlig overfor sine aksjeeiere, var det ingen som rakk opp hånda.

• Financial Times lanserte selv et oppgjør med dagens kapitalisme i sin septemberutgave i fjor under tittelen «Kapitalisme: på tide å nullstille?». Den profilerte kommentatoren Martin Wolf erklærte at om kapitalismen skal overleve, må den fungere for flere enn aksje­eierne – selskapene må også gi noe tilbake til sine ansatte og samfunnet. En del av den tankegangen har også funnet veien til de sveitsiske alpene. Visstnok skal frammøtte toppsjefer ha drøftet seg imellom i gangene hva de skal gjøre med den økende misnøyen med kapitalisme og om det var mulig å reformere systemet så det appellerte til flere.

• I år har bærekraft og sosiale spørsmål dessuten funnet veien fra konferansens randsoner til hovedscenen. Det er likevel ingen grunn til å tro at det er Davos-eliten som kommer til å binde og begrense kapitalismen på en måte som monner med tanke på de enorme sosiale og økologiske utfordringene vi står foran. I dag opererer kapitalen tilnærmet fritt, og det er en formidabel oppgave å få demokratisk kontroll over storselskapene. Jobben må starte utenfor Davos. Da samfunnsforsker Kalle Moene i Aftenposten i går ble spurt om betydningen av Davos, siterte han sin favorittøkonom: «Adam Smith ville sagt at rike forretningsfolk sjelden møtes uten å pønske ut noe som er til skade for samfunnet».