Onsdag 29. januar 2020 Politikk

• Støre inn i iskantstriden • Kaller havområdene i nord «særlig utsatte, sårbare og verneverdige»

Vil ta større miljøhensyn i nord

PEKEFINGER: Jonas Gahr Støre retter en advarende pekefinger mot Frps forslag om en «dynamisk iskant». Han mener det omstridte området er unikt og sårbart. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

VERDI: Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør iskanten til et verdispørsmål og sier at «vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene» enn tidligere.

SAMAK

Den politiske striden om iskanten, altså hvor langt nord i Barentshavet det skal åpnes for olje- og gassvirksomhet, hadde potensial til å rive den borgerlige regjeringen fra hverandre.

Det klarte imidlertid de borgerlige partiene selv, men det betente temaet kommer uansett til å skape høye bølger når den nye mindretallsregjeringen til Erna Solberg i løpet av våren legger fram en sak for Stortinget.

Overfor Klassekampen gjør Ap-leder Jonas Gahr Støre det nå klart at striden om iskanten ikke først og fremst handler om rammebetingelser for oljeindustrien, men «naturmangfold, sårbare områder, artsmangfold og sameksistens mellom ulike næringer i et havområde».

– Det er hovedsaken. Det er ikke en liten sak. Tap av biologisk mangfold er en av verdens store utfordringer, sier Støre.

Han møter i dag partilederne for de andre sosialdemokratiske partiene i Norden under Samaks nordiske toppmøte i København.

Hovedtemaet for årets samling er arbeiderbevegelsens ansvar for klima og miljø.

– Området rundt iskanten har et helt unikt og ekstremt viktig biologisk mangfold, og det er et politisk ansvar å ta vare på dette. Så det å ha en politikk for særlig utsatte, sårbare og verneverdige områder, det må vi ta på aller største alvor, sier Støre, som legger til at Ap skal «ta det ansvaret fullt ut».

Iskanten:

• I forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, skal regjeringen foreslå en ny definisjon av iskanten. Det kan i praksis avgjøre hvor langt nord det skal drives petroleumsvirksomhet.

• Venstre og KrF vil flytte iskanten sørover. Frp vil ha en «dynamisk iskant» der den til enhver tid observerte iskant er.

• Høyre har ikke konkludert, men både Oslo Høyre og Unge Høyre vil flytte iskanten sørover.

• Ap avventer regjeringens forslag før de tar stilling til saken.

– Unikt og sårbart

Støre sier at Ap vil være tydelige på verdiene partiet vil basere sitt standpunkt på, og han er klar på at dette spørsmålet ikke automatisk handler om hvilke områder som skal åpnes for olje- og gassvirksomhet.

– Men det handler om hvordan vi definerer både iskanten og de sårbare områdene rundt iskanten, sier han.

– Er du åpen for å flytte iskanten sørover?

– Det vil ikke jeg konkludere med nå. Men det jeg vil si, er at vi må ta større varsomhetshensyn i disse områdene i tida som kommer enn det vi har gjort tidligere.

– Hvis man skal ta større hensyn, impliserer vel det at man i hvert fall ikke flytter iskanten nordover?

– Jeg sier det på den måten fordi området er unikt og sårbart, og klimaendringene skjer raskere i dette området enn i andre områder. Det er et stort nasjonalt ansvar som også er av internasjonal betydning, sier Støre.

Døvt øre til Frp

Det er i arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet at regjeringen i vår skal foreslå en ny definisjon av iskanten. Regjeringsplattformen mellom Frp, Venstre, KrF og Høyre slo fast at de fire partiene ikke ville åpne for petroleumsvirksomhet ved iskanten. I tillegg heter det at den nye definisjonen av iskanten skal fastslås «i lys av anbefalinger fra Faglig forum».

Faglig forum, som består av alt fra Havforskningsinstituttet til Oljedirektoratet, la fram sin rapport i mars 2019. Ekspertene presenterte to alternative forslag til en ny iskantdefinisjon: En som i praksis vil flytte iskanten nordover, og en som vil flytte den sørover.

Frp har lansert et tredje forslag om en dynamisk iskant der iskantsonen defineres som «der den til enhver tid observerte iskanten er». Det kan i år med lite havis åpne for oljeleting helt opp til Spitsbergen.

Venstre og KrF vil på sin side flytte iskanten sørover.

Arbeiderpartiet har varslet at de ikke vil ta et endelig standpunkt til iskantdefinisjon før regjeringen legger fram sitt forslag i forvaltningsplanen.

– Faglig forum kom med sin rapport i mars i fjor. Hvorfor kan ikke Ap ta et standpunkt basert på de faglige rådene?

– Vi jobber med de faglige rådene. Jeg mener at den ryddige rekkefølgen er at regjeringen legger fram en helhetlig vurdering. Men jeg sier igjen: Betydningen av å ta hensyn til sårbare områder er større nå enn tidligere, gitt situasjonen i nord. Og så er det et separat spørsmål om hva vi skal gjøre om aktivitetsnivået i de nordligste områdene – som henger sammen med framtida til disse energikildene, avstanden til markeder, utviklingen vi får til på andre områder, som fangst og lagring av CO2. Det er bredt forstått at aktivitet i iskanten skal vi ikke ha, sier Støre.

– Så den dynamiske iskantsonen til Frp vil ikke du være med på?

– Frp har aldri vært noen veiviser for Ap, heller ikke i denne politikken.

Forventer klart Ap-nei

AUF har gått i front for å dreie moderpartiet i en mer miljø- og klimavennlig retning. AUF-leder Ina Libak gleder seg over budskapet fra Støre, men sier samtidig:

– Vi forventer at det følges opp i vedtak, sier Libak til Klassekampen.

Hun advarer Ap mot å lande på feil side av saken og peker på et paradoks: Klimaendringer har ført til at iskanten trekker nordover. Å tillate oljevirksomhet lenger nord vil dermed være å utnytte klimaendringene samtidig som man bidrar til større klimaendringer.

– Vi mener at man er klare til å ta et standpunkt allerede nå. Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet anbefaler en iskant basert på 0,5 prosent isfrekvens. Det er godt faglig begrunnet med å legge føre var-prinsippet til grunn i disse områdene, slår Ina Libak fast.

innenriks@klassekampen.no