Torsdag 30. januar 2020 Kultur og medier

Forlaget Vigmostad & Bjørke har slitt med å få bøker inn på innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur:

Avvist én av fem ganger

SER FRAMOVER: Ingen av de etablerte forlagene er blitt «nullet» oftere enn Vigmostad & Bjørke de siste 20 årene. Forlagssjef Elizabeth Sellevold vil ikke kommentere statistikken, som hun mener er foreldet. FOTO: ODIN JÆGER

Vigmostad & Bjørke har fått 17 såkalte nullinger siden 2010. – Vi dveler ikke ved fortida, sier forlagssjef Elizabeth Sellevold.

Bøker

«Nulling» er det brutale begrepet bokbransjen bruker når en skjønnlitterær bok får avslag på søknaden om innkjøp til bibliotekene.

Siden årtusenskiftet har 706 av 5125 bøker for voksne fått denne skjebnen. Det viser en oversikt Klassekampen har fått fra Kulturrådet.

Blant de store, etablerte forlagene er det ingen som er blitt nullet oftere enn Vigmostad & Bjørke. 17 av forlagets 86 påmeldte bøker er blitt avvist av Kulturrådets vurderingsutvalg. Dette til tross for at alle bøker som holder et minstekrav til kvalitet, skal kjøpes inn.

Innkjøpsordningen 2000–2019:

• Klassekampen har gått gjennom alle påmeldte bøker til innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur fra år 2000 til 2019.

• I denne perioden har Kulturrådet kjøpt inn 4419 titler, mens 706 er blitt avvist. Totalt er altså 14 prosent av de påmeldte bøkene blitt «nullet».

• I denne saken ser vi på hvordan de etablerte forlagene Aschehoug, Cappelen Damm, Gyldendal, Oktober, Samlaget, Tiden, Vigmostad & Bjørke, Kolon og Flamme har lyktes med sine påmeldinger.

– Foreldet faktagrunnlag

Forlagssjef Elizabeth Sellevold i Vigmostad & Bjørke ønsker ikke å kommentere statistikken.

– Dette går 20 år tilbake i tid og er et foreldet faktagrunnlag å kommentere. Vi har hatt to avslag de to siste årene; en krimbok og en aforismesamling. Det lever vi svært godt med, sier hun.

Da Klassekampen gjør Sellevold oppmerksom på at alle avslagene av Vigmostad & Bjørke-bøker er kommet mellom 2010 og 2019, svarer hun følgende:

– Forlaget har forandret seg mye fra ti år tilbake tid. Vi er ikke så opptatt av å dvele ved fortida; vi er offensive og veldig godt fornøyd med bøkene våre.

– I 2014 fikk dere tre debutanter nullet. Ingen av disse har kommet med ny bok hos dere. Hvorfor skal skjønnlitterære debutanter velge Vigmostad & Bjørke som sitt forlag?

– Jeg ønsker ikke å kommentere forhold som ligger så langt tilbake i tid, sier Sellevold igjen, før hun legger til at Vigmostad & Bjørke hele tida jobber med å utvikle forfatterskap.

– Debutanter i Vigmostad & Bjørke vil få noen av landets beste redaktører, et flott redaksjonelt team og et uformelt og entusiastisk forlag som følger opp hver eneste bok.

Påvirket av forlagslogoen

Litteraturviter Frode Helmich Pedersen ved Universitetet i Bergen synes det er verdt å merke seg at Vigmostad & Bjørke ikke har like lang fartstid som flere av konkurrentene. Forlaget ble stiftet i 1992 og har først det siste ti­året satset tungt på skjønn­litteratur for voksne.

– Det kan se ut som om Kulturrådet har en tilbøyelighet til å nulle bøker som kommer fra mindre etablerte forlag, sier Pedersen.

– Kan så mange nullinger være skadelig for Vigmostad & Bjørke?

– Ja, for det må jo bety at det er mindre gjevt å komme ut der enn på Oktober. Sam­tidig er det ikke sikkert det er rimelig at Vigmostad & Bjørke skal ha en så stor prosentandel av nullingene.

Det er heller ikke unaturlig at vurderingsutvalget til Kulturrådet sliter med å se forbi forlagslogoen på bøkene de får inn, mener Pedersen.

– Jeg tror ikke noe menneske som skal gjøre slike vurderinger, klarer å se bort fra slik informasjon. Samtidig bør man i Kulturrådet være veldig bevisst på dette og sørge for at medlemmene i vurderingsutvalget tenker gjennom sine egne fordommer.

– Unner ingen å bli nullet

Forlaget som uten tvil har de beste innkjøpstallene å vise til siden år 2000, er Kolon. I løpet av de siste 20 årene er bøker fra forlaget blitt veid og funnet for lett bare to ganger.

Bjørn Aagenæs, som har ledet Kolon siden 2009, sier at han bare husker én av nullingene, og at den andre antakelig gjaldt en tittel som ble oppmeldt i en annen kategori.

– Vi bestreber oss på å utgi så gode bøker som mulig. Dessuten har vi en stall av særdeles gode forfattere som leverer på høyt nivå.

– Tror du at enkelte forlag har et rykte, godt eller dårlig, som påvirker avgjørelsene til vurderingsutvalgene?

– Jeg tror forlagene har mange ulike rykter, men ikke at de påvirker avgjørelsene til vurderingsutvalgene.

– Er 20 prosent nullinger mer enn et seriøst forlag kan være bekjent av?

– Å bli nullet er dyrt, vondt og dårlig. Jeg unner ingen å bli nullet, og tror en såpass høy nullingsprosent kanskje kan skyldes misforståelser eller andre forhold jeg ikke kjenner.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 30. januar 2020 kl. 12.55