Torsdag 30. januar 2020 Innenriks

Ansatte i hoteller og restauranter er irriterte over flere år med lave lokale lønnstillegg:

Skrale tillegg kan gi streik

GJØR KLAR: Merethe Solberg reiser for tida rundt til medlemmer av Fellesforbundet i Oslo og Akershus for å forberede lønnsoppgjøret. Onsdag møtte hun Uwede Oghenekome Steve på Leangkollen Hotell i Asker.

MER: 10-øringer i lokale lønnstillegg. Det er resultatet etter at hotell- og restaurantarbeiderne fikk lokale forhandlinger for fire år siden. Nå truer de med streikevår.

Arbeidsliv

– Vi må ha mer penger. Når du har lite lønn og skal betale mat, hus og reis, er det ikke så lett, sier Uwede Oghenekome Steve til Klassekampen.

Han jobber i oppvasken på Quality Hotel Leangkollen, noe han har gjort siden 2008. Han trives der; de jobber sammen og hjelper hverandre, som han sier. Men som mange andre som jobber i bransjen, synes han lønna er lav.

Han får støtte av Fellesforbundet-tillitsvalgt Merethe Solberg, som for tida reiser rundt for å forberede medlemmene i Oslo og Akershus på lønnsoppgjøret.

– Vi trenger et skikkelig lønnshopp. Vi er klare til å streike om det er et skikkelig krav å kjempe for, sier hun.

Oppgjøret i hotell- og restaurantbransjen kan bli tøft i år.

Lønnsoppgjøret:

• LO vedtar linjene for årets lønnsoppgjør på representantskapsmøtet 18. februar. Alt tyder på at årets oppgjør blir forbundsvist. I så fall starter det med frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, som setter rammene, som andre oppgjør forholder seg til.

• I hotell- og restaurantbransjen er Riksavtalen mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv førende. De forhandler etter at oppgjøret i frontfaget er ferdig.

Lave tillegg

I 2016 streiket hotellarbeiderne for retten til lokale lønnsforhandlinger. Tanken var at de som jobbet i bedrifter som går godt, skulle kunne hente ut bedre lønnsvekst. Slik har det ikke gått. De første årene med lokale forhandlinger fikk mange null i tillegg. I de store kjedene, som Scandic, Choice og Thon, har det kommet tillegg på 15 og 10 øre timen de siste årene, ifølge fagbladet Magasinet.

– Det føles som en hån, at arbeidsgiverne ikke tar oss seriøst, sier Solberg.

Tirsdag vedtok Fellesforbundet sin politikk for årets lønnsoppgjør. De vil øke kjøpekrafta og mener det vil «fremmes særskilte økonomiske krav» for de gruppene som sliter med å få ut penger i lokale oppgjør.

Krever moderasjon

– Tallene for hotell- og restaurantene viser at det ikke er grunnlag for høye tillegg. De ansatte i vår næring har fått meget gode lønnsoppgjør de siste årene, det taler for moderasjon i år, sier Magne Kristensen, direktør for arbeidslivspolitikk og forhandlingssjef i NHO Reiseliv.

Han viser til regnskapstall som viser en gjennomsnittlig driftsmargin på 0 prosent for hotellene og 2 prosent for restaurantene.

– 40 prosent av kostnadene i bransjen er lønninger. Da er det krevende å øke lønningene. Det går rett på resultatet.

Stort utbytte

Selskapene som eier de store kjedene, går godt. Nordic Choice-konsernet har hatt driftsresultat mellom 450 og 700 millioner de siste årene, mens Thon-konsernet har hatt driftsresultat på 2–3 milliarder.

Fri Fagbevegelse skrev nylig at Petter Stordalen har sikret seg 285 millioner i utbytte fra sine selskaper. Det endrer ikke Kristensens budskap.

– Jeg er glad du nevner utbytte. Det har blitt fokusert på i mediene, særlig Stordalen. Men det kommer ikke fra hotelldrift, men fra handel, eiendom og finans. Det er en sammenblanding. Det er små utbytter fra hotelldrift, som vår tariffavtale dekker.

– Hvorfor har de lokale tilleggene vært lave?

– Det har vært tre sentrale oppgjør hvor det er gitt svært høye tillegg sentralt. Da bør det ikke overraske noen at det blir vanskeligere å gi noe lokalt.

Merethe Solberg kjøper ikke argumentasjonen om at det ikke er penger igjen etter at de sentrale tilleggene er utbetalt.

– De rikeste menneskene

– Mange av de rikeste menneskene i Norge er hotell­eiere med store utbytter og millionfester, påpeker Solberg i Fellesforbundet.

– NHO mener det er små marginer i hotelldrifta?

– Da må man se på strukturene med hvordan selskapene er bygget opp. De flytter penger og betaler husleie til seg selv, sier Solberg som påpeker at de ikke ønsker streik, men at det kan skje dersom det ikke blir «et lønnshopp».

– Det er veldig irritert stemning når det gjelder de lokale tilleggene, sier hun.

palh@klassekampen.no