Fredag 31. januar 2020 Kultur og medier

Samtlige av landets største mediekonsern avviser regjeringens forslag om et uavhengig mediestøtteråd:

Slakter Grandes medieråd

OPPGITT: – Det er lov å gjøre feil, men forslaget om å opprette et mediestøtteråd er et forsøk på å løse et problem som ikke eksisterer, sier konsernsjef Are Stokstad i Amedia.

Schibsted og Amedia gjør felles front mot regjeringens forslag om å flytte mer makt over til et frittstående mediestøtteråd. – Total skivebom, sier konsernsjef Are Stokstad i Amedia.

Medier

Tidligere kulturminister Trine Skei Grandes (V) forslag om en ny lov om mediestøtte skulle sørge for mer forutsigbarhet for mediene og større armlengdes avstand til politiske myndigheter.

Men resultatet vil bli det stikk motsatte – og dessuten svekke den demokratiske kontrollen over landets mediepolitikk. Dette hevder landets tre største mediekonsern – Schibsted, Amedia og Polaris Media – i sine respektive høringsuttalelser til lovforslaget.

– Det er ingen som har etterlyst en slik løsning, og det er ingen som ser nytten av dette, sier konsernsjef Are Stokstad i Amedia.

Han advarer sterkt mot å opprette et uavhengig mediestøtteråd som får store fullmakter til å endre de økonomiske rammevilkårene for store deler av mediebransjen.

– Det vi ønsker, er en aktiv og engasjert mediepolitikk, med en regjering og et storting som driver dette framover og sørger for at journalistikkens viktige samfunnsoppdrag blir ivaretatt, sier Stokstad.

Mediestøtteråd:

• Et uavhengig råd for fordeling av mediestøtta som skal tre i kraft fra 2021.

• Regjeringen vil lovfeste rådet i en ny lov om mediestøtte.

• Rådet skal blant annet fordele produksjonsstøtte og innovasjonstilskudd til nyhetsmedier.

• Høringsfristen for Mediestøtteloven gikk ut sist fredag.

• Av 33 høringsinstanser som har avgitt kommentarer, er 9 kritiske til Mediestøtterådet. 15 er helt imot.

Får store fullmakter

Som Klassekampen har omtalt tidligere, er Norsk Journalistlag og Redaktørforeningen svært kritiske til regjeringens forslag om la et nytt mediestøtteråd overta mye av ansvaret for tildeling av pressestøtte. Rådet skal blant annet ha fullmakt til å endre og vedta nye forskrifter og omfordele midler mellom de ulike pressestøtteordningene, uten at avgjørelsene kan overprøves av verken Kulturdepartementet eller Stortinget.

Nå slutter også landets største mediekonsern seg til rekka av motstandere.

Amedia har 78 lokalaviser og én riks­avis i sin portefølje, deriblant Bergensavisen, Nordlys og Drammens Tidende. Omtrent halvparten av Amedias mediehus mottar såkalt produksjonstilskudd fra staten. Totalt utgjorde den direkte pressestøtta 61 millioner kroner i fjor.

– Dette er viktige mediepolitiske spørsmål som man ikke kan forpakte bort til et råd som verken er politisk eller faglig forankra, og som kan ta vilkårlige avgjørelser med negative konsekvenser for medienes evne til å overleve, sier Stokstad i Amedia.

– En dårlig idé

Også Polaris Media i Trondheim, som eier Adresseavisen, Fædrelandsvennen og 58 andre lokal- og regionaviser, er bekymret for at framtidas mediepolitikk vil bli overlatt til medlemmene av mediestøtterådet og deres subjektive meninger.

Men det er ikke bare medie­konsern som er avhengige av pressestøtte, som vender tommelen ned for forslaget om å opprette et mediestøtteråd. Schibsted, som er landets største mediekonsern målt i omsetning, etterlyser en mer helhetlig tilnærming til medie­politikken. Konsernet ser heller ikke noe behov for et mediestøtteråd for å skape større armlengdes avstand.

«Det er et underlig paradoks i dette tilfellet at regjeringen lanserer en ‘løsning’ på et problem ingen redaktør, så vidt vi vet, har påpekt», skriver Schibsteds konserndirektør for nyhetsmedier Siv Juvik Tveitnes.

Hun legger til at få mediebrukere vil ha forståelse for endringen som regjeringen nå vil innføre.

«Vi mener rådet er en dårlig idé fordi det flytter makt og ansvar på medieområdet til et råd uten demokratisk kontroll. Deler av politikken på et viktig samfunnsområde flyttes vekk fra politikerne», utdyper Tveitnes i en tekstmelding til Klassekampen.

Verken Aftenposten, Bergens Tidende eller noen av de andre riks- og regionavisene som hører inn under Schibsted, mottar direkte pressestøtte.

«Slik sett berører ikke dette oss, men vi engasjerer oss av prinsipielle grunner», skriver Tveitnes.

Ifølge lovforslaget skal Kulturdepartementet ha ansvaret for å utnevne inntil sju medlemmer som skal sitte i rådet. Medlemmene skal ha kompetanse på ulike områder som juss, medier og økonomi, men de skal ikke ha økonomiske interesser eller være ansatt i mediebedrifter som mottar pressestøtte.

Are Stokstad i Amedia er bekymret for at de som sitter i mediestøtterådet, skal bli utsatt for påvirkning fra mektige lobby- og interesseorganisasjoner.

– Hvem skal vi lobbe mot for å synliggjøre det vi mener er det viktigste med pressestøtta, nemlig å ivareta vår kjerneoppgave for å forvalte demokrati og ytringsfrihet? spør Stokstad.

Et av de mediepolitiske målene som Stortinget har vedtatt for mediepolitikken, er å legge til rette for innovasjon og utvikling. Men ifølge Amedia vil det motsatte skje dersom mediestøtteloven vedtas.

«Ordningen med et mediestøtteråd vil kunne forsinke nødvendige endringer og omstillinger i mediebransjen (…)», skriver Stokstad sin høringsuttalelse.

– Dersom målet med loven er å skape mer forutsigbarhet, er det total skivebom. Dette rådet vil bare bidra til å skape mer usikkerhet ved å fjerne medie­politikken fra demokratiske prosesser. For pressens evne til å legge til rette for ytringsfrihet og et åpnere samfunn bidrar ikke forslaget positivt, snarere tvert imot, sier Are Stokstad.

Appellerer til Abid Raja

Forslaget om å opprette et mediestøtteråd ble først lansert i Kulturdepartementets stortingsmelding om mediestøtte, som ble lagt fram 29. mars i fjor.

Under den åpne høringen på Stortinget var det flere medieorganisasjoner som advarte mot forslaget som kom fra daværende kulturminister Trine Skei Grande (V). Samtlige partier i kultur- og familiekomiteen stilte seg bak en merknad som oppfordret regjeringen om å «gjøre rede for, og vurdere nærmere, hvilken myndighet som bør delegeres fra storting og regjering».

Are Stokstad oppfordrer Trine Skei Grandes etterfølger i Kulturdepartementet, kulturminister Abid Raja (V), til å ta til fornuften.

– Jeg kan ikke tenke meg at verken Raja eller regjeringen ønsker å gå på tvers av hele mediebransjen i en sak som er så viktig som denne, sier Stokstad.

Kulturdepartementets pressetjeneste svarer at departementet nå er i gang med gjennomgå alle høringsuttalelsene, og at det derfor er for tidlig å konkludere i saken.

jonas.braekke@klassekampen.no

Siv Juvik Tveitnes