Fredag 7. februar 2020 Utenriks

Flykter fra katastrofen

MASSEFLUKT: Bare siden desember har en halv million mennesker flyktet fra Sør-Idlib og nordover mot grensa til Tyrkia. Bistandsorganisasjoner og FN advarer mot en humanitær katastrofe. FOTO: GHAITH ALSAYED, AP/NTB SCANPIX

ILLE: – Regjeringshæren kom, og vi måtte flykte fra den sikre død. Jeg ønsket å bli igjen, men frykten for hæren var for stor, sier Sakina al-Nay fra Idlib-provinsen i Syria.

Syria

Sakina al-Nay er 72 år. Når Klassekampen snakker med henne over videosamtale, ligger hun på sofaen – utslitt etter å ha flyktet fra Saraqeb til byen al-Dana i Idlib-provinsen.

– Det er så ufattelig trist å ha forlatt alt vi eide. Alle flykter nå, sier den tydelig medtatte kvinnen.

Hun er en av over 500.000 mennesker som er blitt internt fordrevne flyktninger siden begynnelsen av desember i fjor, ifølge tall fra FN.

De siste ukene har regjeringshæren, med hjelp fra Russland, trappet offensiven mot tyrkiskstøttede opprørere i Idlib kraftig opp.

Denne uka har det også vært dødelige sammenstøt mellom syriske og tyrkiske styrker, etter at seks tyrkiske soldater ble drept i et syrisk artilleriangrep på mandag.

Idlib-provinsen:

• Provinsen med tre millioner innbyggere er de tyrkiskstøttede opprørernes siste skanse i Syria. Regjeringshæren startet, med hjelp av russiske fly, en storoffensiv i april i fjor.

• De siste ukene har Damaskus trappet opp offensiven, men tirsdag advarte Tyrkias president om at han ikke vil tillate mer framrykking.

• Tyrkia har over tre millioner syriske flyktninger. Nå kan hundre­tusener ta seg over grensa fra Idlib.

• Åtte bistandsorganisasjoner har advart mot en humanitær katastrofe og oppfordret onsdag til øyeblikkelig stans av offensiven.

Fire familier i ett telt

Al-Nays sønn, Ahmed al-Askar (46), kom for noen uker siden til al-Dana for å «ordne et sted der familien kunne bo når tida var inne for å flykte».

– Jeg håper vi slipper å flykte lenger nord. Der er situasjonen katastrofal. Ofte må fire familier dele ett telt. Mange må bo under åpen himmel, sier han.

I januar sa Mark Cutts, FNs visekoordinator for regionale humanitære anliggender, at han «frykter en forverring av en allerede prekær humanitær situasjon» i Idlib.

Norsk Folkehjelps Trude Falck forteller til Klassekampen at de også er «dypt bekymret over de sivile kostnadene».

Angriper staten

Frilansjournalist og aktivist Hassan Mokhtar (25) er også til stede i det overfylte rommet.

– Dersom Assads hær angriper selve byen Idlib, der det bor over 700.000 mennesker, vil katastrofen bli verre, sier Mokhtar.

Mokhtar tar med seg mobiltelefonen bort til vinduet. Utenfor er det uendelig lange bilkøer på vei ut fra byen Idlib og til leirene langs grensa til Tyrkia.

Etter at Russland gikk inn i krigen i Syria i 2015, har president Bashar al-Assads regime gjenvunnet kontrollen over rundt 80 prosent av landet.

Hver gang har opprørere som har nektet å gi seg, blitt sendt til Idlib. I dag er provinsen hjem til flere militante islamistiske grupper. Flere av dem er terrorlistet.

– Det er ikke disse som dreper sivile. Det er det Assads hær som gjør, sier Hassan Mokhatar.

FN har tidligere anklagd opprørere for overgrep på sivilbefolkningen. Dette avfeier Mokhtar.

– Revolusjonen mot Assads sekteriske regime fortsetter. Tyrkia har allerede advart at de vil forsvare Idlib, sier han.

President Recep Tayyip Erdogan frykter en ny flyktningbølge til Tyrkia. Tirsdag sa han til tv-kanalen NTV at han «ikke vil gi Syria anledning til å erobre flere områder» i Idlib.

– Tyrkia selger oss

I 2018 inngikk Tyrkia, Russland og Iran Sotsji-avtalen: Idlib skulle være en de-eskaleringssone.

Opprørerne trakk tilbake tunge våpen fra fronten, mens regjeringen i Damaskus skulle la være å angripe provinsen.

– Nå har russerne og regjeringshæren brutt avtalen, sier Ahmed al-Askar.

Han legger til at «nå ønsker nok tyrkerne å sende oss videre til sikkerhetssonen».

Tyrkia gikk til krig mot kurderne i Nord-Syria i oktober i fjor for å etablere en sikkerhetssone fri for kurdere. Nå frykter mange kurdere at tyrkiske myndigheter ønsker å bosette arabere der.

– Sender de oss dit, vil vi vende våre våpen mot Tyrkia, sier al-Askar.

Klassekampen har siden Syria-krigen brøt ut i 2011 snakket med flere syrere i opprørskontrollerte områder. Ahmed Al-Askar er den første som snakker slik om Tyrkia.

– Stadig flere ser nå at Tyrkia har solgt oss hele tida. Syrias nasjonale hær har mange syriske leiesoldater, kjøpt og betalt av Tyrkia, sier han.

46-åringen fortsetter:

– Hvorfor ellers skulle syriske soldater dra til Libya istedenfor å være her og forsvare oss mot Assad, spør al-Askar.

amal.wahab@klassekampen.no