Lørdag 8. februar 2020

De nye diktene til den folkekjære poeten Trygve Skaug har fått alt fra kritikerslakt til terningkast fem:

Skaug splitter kritikerne

FOLKEKJÆR: Noe av Trygve Skaugs suksess kan handle om at folk lengter etter en ny Bjørnson, Wergeland eller Vinje, tror kritiker Frode Helmich Pedersen. Her opptrer Skaug på Hamar i 2017. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN

Trygve Skaugs nye diktsamling selger i bøtter og spann, men kritikerne er uenige om han egentlig skriver «poesi». Forlaget hans har heller ikke meldt opp boka til innkjøpsordningen.

Bøker

Jeg skulle

la deg være i fred

men tror egentlig

jeg lot deg være i uro.

Slik kan det for eksempel se ut når Trygve Skaug skriver dikt, og oppskriften faller åpenbart i smak hos mange lesere. De siste sju årene har poeten på imponerende vis bygget opp en fanskare på over 100.000 følgere på Instagram. I samme periode har han gitt ut fire bøker på miniforlaget Koke Bok, og solgt unna kaffekopper, plakater og klesplagg som er prydet med diktene hans.

Etter at Skaug i fjor ble tatt inn under storforlaget Cappelen Damms vinger, har suksessen nådd nye høyder.

Fjorårets diktsamling for ungdom, «Følg med nå», gikk rett til topps på den norske bestselgerlista for skjønnlitteratur, mens årets bok, «Ikke slipp», ble utsolgt på rekordtid i forrige uke. Bare tre dager etter at de første 5000 eksemplarene kom fra trykkeriet, måtte forlaget bestille et nytt opplag.

Hvor går poesien?

• De siste fem årene har ingen nålevende poeter solgt flere bøker enn Trygve Skaug.

• Hvorfor er det den såkalte «instagram-poesien» som når ut i breie lag av befolkningen?

• Har samtidslyrikken vært for lite folkelig og tilgjengelig?

• Klassekampen vil i en artikkelserie se på hvor norsk poesi står i dag.

• I neste artikkel i serien skriver vi om andre populære diktsamlinger de siste årene, og vi intervjuer Trygve Skaug.

– Vil få større aksept på sikt

Selv om Skaug treffer mange lesere, har han foreløpig ikke blitt vurdert som god nok for Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur.

Forfatteren har selv meldt på to av sine bøker, i 2013 og 2017, men har fått avslag begge gangene. Til tross for at han nå har fått redaksjonell bistand fra Norges største forlag, er ingen av poetens to siste bøker meldt på innkjøpsordningen.

Tine Kjær, direktør for skjønnlitteratur og barne- og ungdomsbøker i Cappelen Damm, forklarer den manglende påmeldingen av Skaugs bøker med at risikoen for avslag er for stor.

– Vi har fulgt med på hva som kjøpes inn, og ser at bøkene, formmessig og i tone kan likne på andre svært gode samlinger som ikke er kjøpt inn, sier hun.

Kjær er imidlertid sikker på at Skaugs tone og form vil få større aksept på sikt.

– Allerede nå ser vi en dreining i mottakelsen. Flere kritikere forstår sjangeren og hva Skaug kan bli, sier hun.

– På ville veier

Blant kritikerne som har vært positive til Skaugs nyeste bok, er VGs Gabriel Moro og Dagbladets Kurt G. Sweeney. De har begge gitt diktsamlingen terningkast fire.

Dagsavisens Geir Rakvaag har gitt Skaug terningkast fem, men har riktignok også inkludert poetens nye musikkalbum i anmeldelsen.

NRKs litteraturkritiker Anne Cathrine Straume triller ikke terning, men skriver blant annet at «aforismene om livet og kjærligheten kan virke banale, men plutselig skyter de ut i en uventet retning eller byr oss et bilde som utvider de mer lettvinte påstandene.» Hun mener det er lett å se når Skaug går på tomgang, men skriver også at det finnes gull mellom gråsteinene i diktsamlingen.

Litteraturkritiker Preben Jordal rister på hodet over sine kollegers vurderinger. Da han anmeldte «Ikke slipp» for Aftenposten forrige uke, skrev han at Skaugs diktsamling er for folk som ikke har forstand på lyrikk. Dersom Aftenposten hadde operert med terningkast, ville det blitt en toer, sier Jordal til Klassekampen.

– Hva synes du om at kritiker­kolleger gir samme bok terningkast fire og fem?

– Det får stå for deres regning. Men de kan naturligvis få problemer med troverdigheten når de skal anmelde andre bøker. Hvor høyt henger egentlig en femmer når denne boka får en firer, spør Jordal retorisk.

Jordal mener flere av hans kritikerkolleger har sviktet i kvalitetsvurderingen av Trygve Skaugs dikt.

– Det er naturlig at forlagene følger med på hva som er populært og tar hensyn til det. De skal tjene penger. Men når litteraturkritikerne gjør det samme, er vi på ville veier, sier han.

Lengsel etter folkelige dikt

Jordal får støtte av kritikerkollega Frode Helmich Pedersen, som har anmeldt «Ikke slipp» i Morgenbladet. Også han mener at Skaugs bok er veldig svak.

Pedersen tror de positive anmeldelsene er et tegn på en lengsel etter noen som kan ta opp arven etter Bjørnson, Wergeland og Vinje, og skrive dikt som kan bety noe for vanlige folk.

– Da jeg fikk boka i hendene, var min første impuls å løfte fram det beste og sette Skaug inn i den folkelige lyrikktradisjonen, men det lot seg ikke gjøre. Diktene var for slentrete, uoriginale og umodne. Jeg vil beskrive det som poesilignende tekster, sier Pedersen.

– Kan ikke Skaugs popularitet i seg selv være et argument for kvalitet?

– Nei, kritikerne må være konsekvente. Det blir feil å likestille popularitet med kvalitet.

Men om det faktisk viser seg at Skaugs poesi målbærer folks genuine sorger og lengsler, må jeg kanskje innrømme at det er en kvalitet i seg selv.

VGs anmelder, Gabriel Moro, har ingen problemer med å innrømme at Skaug ikke har skrevet en spesielt god diktsamling. Samtidig står han støtt bak valget om å gi boka terningkast fire.

Moro mener VG har en tradisjon for å ta alle sjangere på alvor og anmelde bøker på deres egne premisser.

– Jeg ser at Skaug treffer mange lesere. Det er mange som finner glede og oppmuntring i diktene hans, så jeg hadde det med i bakhodet da jeg anmeldte boka. Jeg ville være litt på lag med dem som liker dette, sier Moro.

I VGs anmeldelse skriver Moro at Skaug bedriver «et prisverdig prosjekt, uansett hva man måtte mene om den litterære kvaliteten.»

– Hva mener du om den litterære kvaliteten?

– Han har en håndfull dikt som står seg. Det er ikke snakk om avansert poesi, men mer aforistiske betraktninger med små drypp av klokskap. Samtidig er det mye som virker halvgjort og kjapt skrevet.

– Tror du VGs lesere ser forskjellen på denne fireren og en firer til en diktsamling med mer litterære kvaliteter?

– Jeg håper det. Jeg tror for eksempel at de fleste skjønner at en krimbok som får terningkast 6 ikke er en kommende klassiker innen roman­kunsten, sier Moro.

thomase@klassekampen.no