Onsdag 12. februar 2020 Utenriks

Analytikere: Sinn Féins historiske seier til tross, et forent Irland er lettere sagt enn gjort:

Krever folkeavstemning

VENSTRE OM: Partileder i Sinn Féin Mary Lou McDonald feiret med tilhengere i Dublin etter et overraskende bra valgresultat i helga. Partiet har hele tida programfestet at de vil jobbe for et forent Irland. FOTO: PETER MORRISON, AP/NTB SCANPIX

SAMLING: Tirsdag gjorde venstre­partiet Sinn Féin det klart at de vil ha folkeavstemning om irsk gjenforening innen de neste fem årene.

Irland

– Dette er en revolusjon gjennom stemmeurnene. Nå er topartisystemet brutt, sa Mary Lou McDonald på mandag.

Hun tok over som parti­leder for venstrepartiet Sinn Féin etter Garry Adams, partileder de siste 34 årene. Nå har McDonald sikret partiet en historisk seier etter at Sinn Féin ble Irlands nest største parti under helgas valg. De får 37 av setene i det irske parlamentet – bare ett sete mindre enn høyrepartiet Fianna Fáil. Statsminister Leo Varadkars parti Fine Gael endte på tredje­plass med 35 plasser.

Helt siden Irland ble uavhengig i 1922, har landet hatt statsministre fra et av de to sistnevnte partiene.

Sinn Féin fikk i valget størst oppslutning, med 24,5 prosent.

Oppsiktsvekkende valgresultat:

• Venstrepartiet Sinn Féin rystet Irland etter helgas valg da de kapret 24,5 prosent av stemmene.

• Partiet får nå 37 seter av 160 i Dail, som er underhuset i det irske parlamentet.

• Selv om høyre- og sentrumspartiene Fianna Fáil og Fine Gael fikk lavere oppslutning, får de likevel flere representanter – henholdsvis 38 og 35.

• Sinn Féin har vært knyttet til den irske republikanske hær IRA og vil ha et gjenforent Irland.

Til valg på velferd

Sinn Féin har hele tida programfestet at de vil jobbe for et forent Irland. I går stilte de også krav til regjeringsforhandlingene med de andre partiene: Innen fem år skal det holdes en folkeavstemning over et forent Irland. Det skriver avisa The Daily Mail.

Under valgkampen fokuserte de imidlertid på økonomiske og sosiale problemer, som boligmarkedet og et overbelastet helsevesen.

– Det er dette velgerne har stemt på dem for – for å endre landets sosiale politikk. Gjenforeningen av Irland var ikke en del av valgkampanjen, sier Michael Böss, lektor ved Institutt for kulturkommunikasjon og Irland-ekspert ved Universitetet i Aarhus over telefon.

Han legger til:

– Sein Féin har hatt dette programfestet hele tida. Det er naturlig at de framsetter kravet nå. Om de får det til, er en annen sak.

Prisen for forhandlinger

En irsk spørreundersøkelse viste nylig at over 57 prosent ønsker en folkeavstemning om et samlet Irland, skriver avisa The Guardian.

Fredsavtalen fra 1998, kjent som Langfredagsavtalen, skapte fred mellom unionistene, som ønsket å forbli en del av Storbritannia, og republikanerne, som krevde gjenforening, gir irene rett til å avholde folkeavstemning.

Det krever imidlertid politisk flertall i parlamentene i det selvstyrte Nord-Irland og i Den irske republikken.

– Parlamentet i Belfast [i Nord-Irland, red.anm.] har de to siste årene, etter at nord­irske Sinn Féin og Unionistpartiet ikke ble enige om en regjering, vært fryst. Det er ingen i Belfast som kan fatte avgjørelsen om en avstemning, forteller Böss.

Han minner om at «de andre partiene i Irland ikke nødvendigvis ønsker en rask gjenforening».

Veiskille

Irske Ronan Burtenshaw, redaktør i det sosialistiske magasinet Tribune, er enig i at det er lite sannsynlig at Sinn Féin når fram med en folkeavstemning. Han mener dessuten at Sinn Féins utfordring blir å innfri «de økonomiske forventningene» velgerne har til dem.

– Nå står partiet ved et veivalg: Vil de danne regjering med et venstreparti og et av de to høyre-sentrumspartiene? Vil de danne et mindretallsregjering med små venstrepartier? Eller vil de fortsette i opposisjonen? Det er et vanskelig og avgjørende veivalg, sier han over telefon fra London.

Det er duket for flere måneders tøffe forhandlinger.

– Jeg tror det er interne uenigheter om veien videre i partiet. Jeg tror ledelsen i partiet ønsker å styre og kan gå inn i regjering med Fianna Fáil. De er store nok til at de faktisk kan lede en slik regjering, sier han, før han legger til:

– Samtidig er det slik at mange i partiet frykter at Sinn Féin vil tape ved å gå inn i en slik regjering. Sinn Féins økonomiske og sosiale program er umulig å gjennomføre i en ikke-sosialistisk regjering. Partiet vil vinne mest på å fortsette i opposisjon og danne en venstreradikal blokk fram til neste valg.

Da Klassekampen gikk i trykken, var det ikke kommet kommentarer til folkeavstemningskravet fra de andre partiene.

amal.wahab@klassekampen.no