Torsdag 13. februar 2020 Politikk

• Ap går inn for grønn nyindustrialisering • Støre vil ha statlig styring og tiårsplan

Ønsker gigasatsing på hydrogen

TENKER HØYT: Gruppa for klima og miljø i Arbeiderpartiets programkomité foreslår en tung satsing på hydrogen i Norge. Her ved Are Tomasgaard (LO, fra venstre), Rina Mariann Hansen (Oslo Ap), partileder Jonas Gahr Støre og AUF-leder Ina Libak.

KLIMA: Aps programkomité foreslår tung statlig satsing på et nytt industrieventyr for hydrogen. Det kan skape titusener av arbeidsplasser, sier Jonas Gahr Støre.

AP

– Norge kan bli verdensledende på hydrogen, slår Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fast overfor Klassekampen.

Arbeiderpartiet (Ap) er i full gang med å meisle ut det nye partiprogrammet som skal legge grunnlaget for politikken i en eventuell Ap-ledet regjering fra 2021. Støre leder selv arbeidet med det nye programmet som skal sendes ut på høring i partiorganisasjonen i oktober, før det skal vedtas på landsmøtet våren 2021.

To uker etter Aps kollaps i kommunevalget i fjor slo Støre fast at klima vil bli en hovedsak for partiet fram mot stortingsvalget i 2021. Å forene klimastreikende ungdom med industriarbeidere vil være i kjernen av Aps politikkutvikling, understreket Støre da.

Det neste store

For første gang letter Ap-lederen og partiets programkomité på sløret og snakker om hva det vil si i praksis.

Klassekampen møter Støre sammen med gruppa som har ansvar for klima og miljø i det nye stortingsprogrammet: AUF-leder Ina Libak, Oslo-byråd Rina Mariann Hansen (Ap) og Are Tomasgard fra LO.

– Vi ser tydelig den lange fortellingen om Norge som energinasjon, hvor vi kunne gå fra vannkrafta, inn i olja, inn i gassen, og inn i havvind. Hydrogen ligger som det åpenbare neste store alternativet for oss, sier Støre.

Må stille krav

Både Aps «klimafløy» med AUF og Oslo Ap og «industrifløyen» med LO, står samlet bak forslaget. Konkret foreslår de en trepunktsliste for hvordan man skal legge grunnlaget for et nytt industrieventyr innen hydrogen:

Dersom Ap tar makta og går i regjering i 2021, vil man legge en omfattende «tiårsplan» som skal klargjøre hva som skal bygges av infrastruktur for hydrogen innen 2030. Det skal gjøres sammen med industrien, skipsnæringen og kommuner. Det kan også bli aktuelt å kople på Finland og Sverige, som har industri som kan nyte godt av norsk hydrogen.

Ap vil sette en dato for når det skal stilles krav om nullutslipp fra tungtransport og skipstrafikk. Partiet skisserer krav om lavutslipp fra «offshore supply»-skip innen 2020, og nullutslipp innen 2030.

I tillegg er Ap åpne for at staten kan gå inn på eiersida for å få hydrogenindustrien skikkelig på beina. Det kan enten være gjennom et statlig selskap eller oppkjøp i dagens hydrogenselskaper.

Milliarder og jobber

Dersom Ap får dette til, kan det både bety enorme inntekter og tusenvis av industriarbeidsplasser, ifølge Støre.

– Det antydes at inntektene man kan få fra hydrogen som skilles ut fra naturgass, kan være flere hundre milliarder kroner mot midten av dette århundret, i tillegg til 20.000–30.000 arbeidsplasser, sier Støre.

Han understreker at dette er anslag.

– Du har snakket om at Norge etter olja skal leve av å redde klima. Er det dette som er svaret på det?

– Dette mener jeg er et veldig godt eksempel på det. Her sitter Norge og kan vise at ny teknologi kan skape kraft, kutte utslipp, skape jobber og overskudd, sier han.

Trenger en tiårsplan

Støre tar til orde for at man må tenke mer langsiktig og systematisk i industripolitikken.

– Nå er vi i 2020 og har anledning til å løfte blikket og si at det er et tiår foran oss.

Ap-lederen viser til at sysselsettingen i industrien har falt siden 2000, og at den utviklingen må snus.

– Vi må ha en nyindustrialisering av Norge fordi industri er mye av løsningen på det vi skal nå på klima, sier Støre.

Norge må kutte mellom 40 og 50 prosent av utslippene innen 2030. Blikket må løftes fra kvartaler og budsjettår, sier Støre.

– Ser du for deg en tiårsplan?

– Ja, jeg tenker det. Det er ikke gitt hvor vi er i 2030, men vi må sette en kurs og komme i gang.

Staten er nøkkelen

En av de store forskjellene mellom sittende regjering og en eventuell Ap-regjering fra 2021, er viljen til å bruke statlige muskler for å dytte et nytt hydrogen-eventyr i gang, understreker Støre.

Han går til frontalangrep på det han omtaler som sittende regjerings «næringsnøytralitet», der den lener seg tilbake uten å gripe industrimulighetene med hydrogen. Støre mener at med ham som statsminister, blir det andre boller i Næringsdepartementet.

– Vi skal ikke detaljstyre industrielle investeringer, men vi må peke ut en retning for hvor samfunnet skal, og stille opp for det, sier han.

Det innebærer at i tillegg til å legge føringer gjennom reguleringer, må staten kunne gå inn og ta en risiko. Ap-lederen åpner for at staten også skal gå inn på eiersida i hydrogensatsingen.

– Vi utelukker ikke det. Vi har ikke skrekk for det. Om det er nødvendig for å stimulere en oppstart, vil vi være åpne for det, sier Støre.

Han skynder seg med å komme høyresidas kritikk i forkjøpet:

– Dette er ikke et dogmatisk «staten er løsningen»-svar. Det er pragmatisk fordi dette er et verktøy fellesskapet har, sier Støre.

Kan erstatte fossilt brensel

Hydrogen som energikilde er utslippsfritt, med vann som eneste avfallsstoff. Med høy energitetthet, mye energi på liten plass, har hydrogen mange bruksområder.

Det kan for eksempel erstatte fossilt brensel i transport som krever for mye energi til at det kan drives med batteri. Det gjelder blant annet tankskip, anleggsmaskiner og trailere. I tillegg kan hydrogen erstatte fossile brensler i industrien eller brukes til oppvarming.

Utfordringen er at hydrogen svært sjelden finnes i naturlig tilstand. Dermed må den framstilles gjennom andre energikilder. Det kan gjøres gjennom elektrolyse fra vann ved hjelp av fornybar energi. Da framstilles såkalt «grønn hydrogen».

Alternativet, som også er det enkleste og billigste, er å skille ut hydrogen fra naturgass. Det omtales som «blå hydrogen». Forskningsinstituttet Sintef anslår at Norge har et enormt potensial for å omdanne norsk naturgass til hydrogen. I 2017 ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en industristrategi for hydrogen, men den har ennå ikke kommet.

Trenger karbonfangst

Problemet med å framstille hydrogen fra naturgass, er at man også sitter igjen med store mengder CO2. Dermed er en forutsetning for et norsk industrieventyr for utslippsfri hydrogen, at man også får på plass teknologi for storskala karbonfangst og -lagring.

Etter planen skal regjeringen i løpet av 2020 ta en investeringsbeslutning på å utvikle et storskala anlegg for karbonfangst og -lagring i løpet av 2020.

Det er imidlertid usikkert om man vil lykkes med det, selv om en investeringsbeslutning blir tatt.

Under den rødgrønne regjeringen var et av prestisjeprosjektene å utvikle et storskala anlegg for fangst og lagring av CO2 på Mongstad – et prosjekt statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale i 2007 omtalte som Norges «månelanding».

Etter å ha svidd milliarder av kroner på «månelandingen» besluttet de rødgrønne i 2013 å legge planene på is.

Samtidig slo de rødgrønne fast at et slikt anlegg skulle komme på plass innen 2020. Det er det fortsatt ikke blitt noe av, og investeringsbeslutningen fra regjeringen lar ennå vente på seg.

andreash@klassekampen.no