Fredag 14. februar 2020 Utenriks

Nato følger Donald Trumps ønske om å ta over når USA trapper ned i Irak:

– Nato må redde USA

PÅ VEI UT? Amerikanske soldater jubler under et overraskelsesbesøk fra president Donald Trump på Al Asad-luftbasen i Irak i jula 2018. Nå signaliserer USA at de vil trappe ned i Irak og at Nato skal erstatte dem. FOTO: SAUL LOEB, AFP/NTB SCANPIX

ENIGE: Nato skal styrke treningsoppdraget i Irak, mens USA ønsker å trappe ned. – USA trenger Natos hjelp til å redde ansikt, sier irakisk analytiker.

Irak

Forsvarsministrene til de 29 Nato-landene ble under møtet i Brussel denne uka enige om å styrke Natos treningsoppdrag i Irak. Det opplyste Natos generalsekretær Jens Stoltenberg etter møtet på onsdag.

Norge har tilbudt seg å stille med ti norske offiserer, melder NTB.

USA i Irak:

• USA invaderer og okkuperer Irak i 2003, etter falske anklager om kjemiske våpen.

• 2011: USA erklærer operasjonen avslutter og trekker ut sine styrker i tråd med en avtale med Iraks regjering.

• 2014: Iraks regjering ber USA om hjelp til å bekjempe IS, og en internasjonale koalisjon ledet av USA kommer på plass.

• 2018: Irak ber Nato hjelpe til med å trene den irakiske hæren. 500 Nato-soldater er i dag i Irak.

• Onsdag: Natos forsvarsministre ble enige om å utvide oppdraget i Irak.

Vil flytte styrker til Asia

Det amerikanske forsvarsdepartementet har publisert en transkripsjon fra et pressemøte i USA med forsvarsminister Mark Esper før han reiste til Brussel.

På pressemøtet sier Esper blant annet at «en økning fra Nato vil tillate oss å gjøre en nedtrapping, og på den måten kan jeg frigi styrker til å (…) dra tilbake til statene for å øke beredskapen eller for å bli sendt andre steder i det Indopasifiske området (regionen fra Det indiske hav til den vestlige delen av Stillehavet, red.anm.)»

Den strategiske analytikeren Sarmad al-Bayte er tidligere offiser i den irakiske hæren og blir i dag ofte brukt av tv-kanaler som BBC Arabic, Al Jazeera og al-Hurra. Han sier til Klassekampen på telefon fra Bagdad at USA nå trenger hjelp fra Nato.

– USA har gjort store feil i Irak, og de vet de er upopulære i landet. Nå trenger de hjelp til å redde ansikt. Det får de av Nato nå, selv om USA er den sterkeste aktøren i Nato, sier han.

– Du kan si at USA prøver å gå ut av døra, for så å hoppe inn igjen gjennom vinduet – via Nato, sier han.

Anspent forhold

Forholdet mellom Irak og USA nådde et bunnpunkt etter at USA på starten av året likviderte lederen for den iranske Quds-brigaden Qasem Soleimani og Muhannad al-Muhandis, nestlederen for Hashd-militsen, paraplyorganisasjonen for de mektige sjiamuslimske militsene i Irak.

Det irakiske parlamentet stemte i januar for at de utenlandske styrkene skal forlate Irak, men USA har hittil nektet å diskutere en tilbaketrekking. Det er statsministeren som offisielt må be om tilbaketrekkingen.

– Jeg tror ikke de utenlandske styrkene kommer til å trekke seg ut av Irak i nær framtid uansett, sier al-Bayte.

Lettere å selge inn Nato

– Selv om den politiske ledelsen i landet er lei av USAs feilgrep, er de samtidig innforstått med hvor vanskelig situasjonen blir om USA trekker seg ut, sier al-Bayte.

– For det første består 80 prosent av Iraks hær av amerikanske våpen, og Irak er avhengig av amerikansk ekspertise. For det andre er det økonomiske hensyn. USA har allerede truet med å fryse irakiske penger i amerikanske banker, sier han.

Det er her Nato kommer inn, hevder han. USA kan trekke ut deler av sine styrker for å tilfredsstille den irakiske gata – samtidig som de via Nato kan fortsette å beskytte amerikanske interesser.

– Det er sannsynlig at regjeringen i Bagdad lettere kan godta mer samarbeid med Nato. Iran, som har fått mye mer makt i Irak de siste årene, er nok mer komfortabel med europeiske Nato-styrker, enn de er med amerikanske, hevder al-Bayte.

Regjeringens velsignelse

Nato har 500 soldater med mandat til å trene opp irakiske sikkerhetsstyrker i Irak. De ble invitert inn av den irakiske regjeringen i juni 2018 for å gjøre den irakiske hæren mer rustet til kampen mot terrorgruppa Den islamske staten. Stoltenberg kunne onsdag ikke utdype hvor mye større Natos involvering i Irak vil bli.

– Forsvarsministrene er prinsipielt enige om avgjørelsen. Nå skal vi bli enige om detaljene og hvilke aktiviteter som skal trappes opp og hvor mye, sa Stoltenberg ifølge AP.

Utvidelsen av Natos aktiviteter må godkjennes av den irakiske regjeringen, og Stoltenberg sa at Nato er i dialog med Bagdad.

– Alt vi gjør i Irak vil være i koordinering med og etter godkjenning av den irakiske regjeringen. Vi har en konstruktiv dialog med Bagdad, sa Stoltenberg ifølge AP.

Iraks langsiktig strategi

Forrige uke sa anonyme kilder innen det irakiske forsvaret at den irakiske hæren har fått beskjed om ikke å samarbeide med de amerikanske styrkene.

– Dette stemmer også med mine kilder. Helt siden USAs likvidering av Soleimani og Muhandes har det ikke vært noen felles operasjoner, bekrefter al-Bayte.

Den sikkerhetspolitiske strategianalytikeren bekrefter også overfor Klassekampen at Bagdad har bestemt seg for et tettere samarbeid med Kina og Russland.

– Det er viktig for Irak å skaffe seg flere bein å stå på. Derfor stemmer det at de nå har tenkt å kjøpe våpen fra Russland, Kina og andre land enn USA, sier han.

Det har ikke kommet kommentarer fra Washington på dette, men al-Bayte sier at det nå «skjer mye bak scenen, som offentligheten ikke får vite noe om».

amal.wahab@klassekampen.no

VÅPENBRØDRE: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg (til venstre) og USAs forsvarsminister Mark Esper fant tonen på Natos forsvarsministermøte denne uka. FOTO: VIRGINIA MAYO, AP/NTB SCANPIX