Fredag 14. februar 2020 Innenriks

Antallet personer som har tegnet privat uføreforsikring er mer en doblet siden 2010:

Sikrer seg mot uførhet

FERSK FAR: Danny Lanham fra Storbritannia har ikke kjøpt uføreforsikring til verken seg selv eller den lille. Han mener norske velferdsordninger er gode i forhold til i hjemlandet.

FØRE VAR: Fra 2010 til 2018 steg antall nordmenn som har uføreforsikring fra rundt 200.000 til 486.000. – Uføretrygda har blitt svekka, sier SV.

velferd

Eldrebølgen er på vei, det er blitt vanskeligere å få inntektssikring fra Nav, og vi har blitt vant til et skyhøyt forbruk.

Hvis man er sjuk i mer enn et år, dekker Nav bare 66 prosent av den tidligere inntekten opp til en årslønn på 600.000 kroner.

Fra 2010 til 2018 har det vært en 143 prosents økning i antall nordmenn som velger å sikre seg mot dette inntektstapet, ifølge tall fra Finans Norge.

Danny Lanham er ikke en av dem. Han er i pappaperm og på trilletur på Grünerløkka i Oslo.

– Jeg og kona mi jobber begge to og eier en stor del av leiligheten, så vi har ikke sett behovet for det, sier han.

– Tenker du at Nav er bra nok hvis dere blir uføre?

– For min del hadde det det, men ikke for min kone. Hun er litt over inntektsrammasom Nav har, og ville gått vesentlig ned, sier han.

Inntektssikring:

• Du kan være sykmeldt med 100 prosent inntekt i ett år.

• Hvis arbeidsevnen fortsatt er nedsatt med minst 50 prosent, kan du får arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er 66 prosent av tidligere inntekt opptil en årslønn på 600.000 kroner.

• I 2018 gjorde regjeringen det vanskeligere å få innvilget AAP og kutta tida fra tre til fire år. Det kom også en ventetid på ett år før en kan søke på nytt. Det ble vanskeligere å få utvidelse hvis du ikke ble avklart innen tida, og utvidelsen er nå maksimalt to år.

• Om Nav mener det er avklart varig nedsatt arbeidsevne, kan man få innvilga uføretrygd.

• Det er 66 prosent av gjennomsnittsinntekten (opptil 600.000) de tre beste av de fem siste årene før du ble sjuk.

• En uføreforsikring kan dekke inntektsgapet.

Uføreforsikring i vinden

Hos Fremtind, som leverer forsikringer til DNB og Sparebank 1, har de solgt flere uføreforsikringer de siste årene.

– Etterspørselen etter uføreforsikring har økt, og flere og flere ønsker å kjøpe dette også til barna sine, sier Linda Thorud Wick, siviløkonom og «researcher» i selskapet.

Gjennomsnittsalderen på uføre blir lavere år for år, ifølge Statistisk sentralbyrå. Fra 2015 til 2018 ble det 5000 flere uføre i aldersgruppa 18 til 29 år. Dette kan påvirke folk, tror Wick.

– Jeg kan ikke slå det fast, men en sannsynlig årsak til økningen i uføreforsikringer kan være at folk er blitt mer opplyst. Når det i økende grad blir unge uføre og mediene omtaler det, kan det øke etterspørselen, sier hun.

– Tror du også det kan ha noe å gjøre med tilliten til Nav og velferdsstaten?

– Vi får en mindre kollektiv pott og færre ressurser å fordele. Det kan bidra til at man tenker at man i større grad må sikre seg økonomisk, sier Wick.

En uføreforsikring som gir 10.000 kroner i måneden ved uførhet koster 5000 kroner i året i DNBs priseksempel.

Vil forebygge uførhet

I Fremtind jobber de nå med forebygging mot uførhet. Ifølge Wick bruker staten for lite penger på forebygging.

– Vi vil bruke ny teknologi og store mengder med data til å forebygge før folk blir syke og uføre, sier Wick.

Hun mener det finnes kunnskap om hvem som typisk blir uføre, og at de kan få tiltak før uførheten oppstår.

– Den største gruppa av dem som blir uføre, er de med muskel- og skjelettlidelser. Også innen psykisk helse er det et enormt potensial for å gi råd, sier Wick.

– Det går an å analysere dem som får disse sykdommene. Det er ikke vanskelig å få til, sier Wick.

– Vil dere samarbeide med staten om disse tiltakene?

I første omgang vil vi gjøre oss relevante for kundene. Det vi sitter på, vil kunne være relevant for dem.

– Kjøpepress fra bransjen

Karin Andersen, tidligere sosialpolitisk talsperson i SV, tror en av grunnene til økningen i uføreforsikringer er at folk kjøper forsikringer de egentlig ikke trenger.

– Man blir utsatt for et voldsomt kjøpepress fra forsikringsbransjen, sier hun.

– Det andre er at uføretrygda har blitt svekka. Det har vært kutt blant annet i barnetillegget, og veldig mange på uføretrygd detter ut av bostøtteordningen, sier Andersen.

Regjeringen har de siste årene kuttet i flere velferdsordninger. Blant annet arbeidsavklaringspenger, som ble strammet inn fra 2018.

Skjønner at folk er redde

– Jeg tror folk har merka seg at regjeringen har gjennomført kutt målretta mot folk som er uføre og arbeidsløse.

– Man har klart å spre den ugne følelsen hos mange, at «blir jeg ufør, kommer jeg ikke til å klare meg», sier Andersen

Hun tror at de som virkelig trenger uføreforsikring, ikke har råd til å kjøpe den uansett. SV-politikeren mener det er fullt mulig å omfordele bedre.

– Fellesskapet skal være forsikringen mot sjukdom, arbeidsløshet og uførhet. Jeg skjønner at folk blir redde, men da er det bedre å stemme, sier hun.

Norsk velferd bedre

Lanham er fra Storbritannia, men bor og jobber i Norge. Han er fornøyd med de norske velferdsordningene.

– Det er veldig bra i forhold til sånn det er i Storbritannia. Nå har vi en regjering der borte som prøver å spare inn ganske mye, så det har blitt mye verre for dem som allerede sliter.

– Går det litt i samme retning her i Norge?

– Det må en god bit til før den er på samme linje som Storbritannia, sier Lanham.

ainah@klassekampen.no