Mandag 17. februar 2020 Kultur og medier

Bylarm-festivalen har måttet booke færre norske artister for å imøtekomme Kulturrådet, ifølge programsjef:

Larm rundt artistbetaling

STARTSKUDD: Artisten Aurora hadde sin første store konsertdebut på Bylarm i 2014. Her er hun på scenen på samme festival året etter. FOTO: ANNIKEN C. MOHR

Kulturrådet har bedt Bylarm om å betale artistene bedre, og samtidig kuttet i støtta til festivalen. – De kveler Bylarms sjel, sier programsjef Joakim Haugland.

festival

Bransjetreffet Bylarm er kanskje det viktigste utstillingsvinduet for norske artister. Når årets festival starter neste uke, kommer journalister og bransjefolk fra hele verden til Oslo for å se hva som rører seg på den nordiske musikkscenen.

Men Kulturrådet, som bidrar med støtte til festivalen, er ikke fornøyd med hva artistene får betalt for å spille der.

I 2017 ba de festivalen om å øke artisthonorarene, og i fjor fikk festivalen kuttet 50.000 kroner i støtta fordi de ikke hadde gjort nok for å heve honorarnivået.

Programsjef Joakim Haugland går hardt ut mot Kulturrådets opptreden.

– Kulturrådet kveler Bylarms sjel og svekker den norske musikkscenen, fastslår han.

Bylarm:

• Norsk musikkonferanse og -festival som ble arrangert første gang i 1998 i Trondheim, men som nå foregår i Oslo.

• Arrangementet går over tre dager, med seminarprogram på dagtid og konserter på kveldstid.

• Mottar 2,3 millioner kroner i offentlig støtte: 900.000 fra Kulturrådet og 1,4 millioner fra Oslo kommune.

• Budsjetterte i fjor med 1,2 millioner kroner totalt i artisthonorarer – 230.000 kroner mer enn i 2018.

• Årets festival går av stabelen 27.–29. februar.

Kutter norske artister

Haugland mener han er blitt tvunget til å gjøre store endringer i bookingen. De siste årene har han hevet artisthonorarene gjennom å kutte i antall band som opptrer, spesielt de norske. Han har også hyret flere større artister som kan gi høyere billettinntekter, i tillegg til å gå ned på antall spillesteder og konserter.

– Vi må kutte mye av undergrunnen, og det er fullstendig feil med tanke på hva denne festivalen skal være. Kulturrådet tvinger oss til å gjennomkommersialisere, sier Haugland.

I år får Bylarm 900.000 kroner i støtte av Kulturrådet. Etter møtet med Kulturrådet om honorarer i 2017, er andelen norske artister kuttet med mer enn en tredel.

I 2017 spilte 96 norske artister på festivalen, mens det i år er 60. Totalt står 135 artister på scenen i år, mot 156 i 2017.

Programsjefen sier at han nå vurderer om han vil fortsette å jobbe med en festival «som blir diktert av Kulturrådet». Han påpeker at alt Bylarm tjener, går tilbake til festivalen.

– Vi bruker mye penger på å fly inn bransjefolk fra hele verden og har en helt udiskutabel rolle i å finne fram unge, nye talenter. Trenger jeg å fortelle at Aurora, Sigrid og Susanne Sundfør alle har hatt sin begynnelse hos oss?

Betaler fra 5000 kroner

Ifølge programsjefen betaler Bylarm fra 5000 til 20.000 kroner i honorar til ferske band. Alle konsertene varer i 30 minutter, og de fleste spiller to av dem.

– Vi betaler rimelige honorarer og driver ikke rovdrift på noen, sier han.

Haugland viser også til at honorarene øker i takt med artistenes suksess. For eksempel fikk Astrid S 20 ganger mer i honorar for konserten på Bylarm i 2017 enn da hun spilte på festivalen to år tidligere, forteller han.

– Ingen menneskerett

Klassekampen skrev i høst om at flere musikere som spiller for norske artister, starter med et honorar på 1000 kroner per konsert. Manager Geir Luedy forklarte dette blant annet med at Bylarm-konserter kanskje gir et samlet honorar på 5000 kroner, som også skal dekke reise og produksjon.

– Hva tenker du om at han trakk fram Bylarm-honorarene som argument?

– Han sa det fordi det passet ham å si. Han vet også at Bylarm er en annerledes festival. Man spiller på Bylarm fordi det sannsynligvis gjør at man får bedre betalte spillejobber i framtida, sier Haugland.

– Musikere må også ha noe å leve av?

– Ja, men man kan ikke begynne med å være fullfinansiert. Det er ingen menneskerett å leve av musikken, det er et marked som regulerer dette. Bylarm bidrar til at artistene kommer inn på markedsplassen, sier han.

– Er det riktig at markedslogikken skal styre honorarene når dere får statsstøtte?

– Alt annet blir helt feil. Ellers måtte alle fått et flatt honorar. Vi kan ikke forandre hvordan verden ser ut.

– Kulturrådet skal vurdere om støttemottakere betaler «profesjonelle» honorarer?

– Ja, men det kan ikke gjelde for festivaler som ikke drives etter de samme prinsippene som alle andre. Den slags rigide regler ødelegger mangfoldet og nyskapingen.

Haugland synes det er paradoksalt at Bylarm i fjor fikk kuttet støtten fordi de ikke betalte gode nok honorarer.

– Det hindret oss i å kunne gi honorar til ti demoband.

– Har vært romslige

Jan Ole Otnæs leder Kulturrådets musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte. Han synes kritikken fra Joakim Haugland er spesiell.

– Vi har ikke stilt absolutte krav eller sagt at Bylarm skal gjennomkommersialiseres. Tvert imot har vi vært ganske romslige med tanke på at de har søkt en støtteordning der det tydelig står at de skal forholde seg til profesjonell honorering, sier han.

Otnæs sier at Kulturrådet er fullt klar over at bransjefestivaler som Bylarm er i en annen situasjon enn andre musikkfestivaler. Derfor har utvalget akseptert et annet nivå på honorarene, sier han.

– Men Bylarm kan ikke utnytte sin markedsposisjon til å underbetale musikere. Vi er klar over at de har en viktig posisjon for unge musikere som skal opp og fram, men vi opplever at også artister som er relativt godt etablert får lave honorarer, sier Otnæs.

Han forteller at Kulturrådet i tillegg til å ivareta arrangørene, også skal ivareta artistenes ve og vel. Kulturrådet har tidligere hatt en liknende diskusjon med bransjetreffet Folkelarm, forteller han.

– Haugland sier at Bylarm har måttet legge om bookingen for å imøtekomme dere?

– Jeg mener vi har hatt en grei dialog fram til nå, og at vi ikke har tvunget dem i en situasjon hvor de må endre kurs veldig. Tilskuddet til Bylarm har ligget omtrent på samme nivå veldig lenge.

– Er det ikke et paradoks at dere kuttet støtta fordi honorarene ikke var høye nok?

– Når festivalordningen er under veldig hardt press og konkurransen om støtte øker, må vi gjøre sånne vurderinger hele tida. Hadde vi hatt en uendelig pengesekk, ville det sett annerledes ut for mange, sier Otnæs.

mariv@klassekampen.no

Joakim Haugland
Jan Ole Otnæs