Mandag 17. februar 2020 Innenriks

LOs likelønnspolitikk løser ikke problemene for utdanningsgruppene i offentlig sektor:

Likelønnsplanen svikter

UTÅLMODIG: Vernepleier Marit Frette Opsahl synes det går tregt med kampen for likelønn.

VRIENT: Å løfte de lavlønte har lenge vært viktig i LOs likelønnspolitikk. En fersk rapport viser at det ikke fungerer for store kvinnedominerte grupper.

Likelønn

I en årrekke har LO i sine tariffpolitiske vedtak snakket høyt om behovet for å sikre likelønn mellom kvinner og menn. I en fersk rapport utarbeidet av Institutt for Samfunnsforskning kommer det fram at arbeidet går tregt. Trass i små forbedringer, består de store forskjellene mellom menns og kvinners lønn:

Inntektsforskjellene mellom kvinner og menn er mellom 20 og 30 prosent i året. Da tar man med alle typer inntekt, uten å justere for deltid og lignende.

Timelønnsforskjellen er på 10,8 prosent om man ser på arbeidsmarkedet under ett.

Blant de med bachelorutdanning eller tilsvarende er timelønnsforskjellen på 16,5 prosent.

– Det går usedvanlig sakte. Med dagens tempo må vi vente 40 til 50 år før vi har likelønn. Det kan vi ikke være bekjent av, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen, LOs forbund for sosialarbeidere.

Om rapporten:

• Rapporten «Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?» er laget av Core – senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning, på oppdrag fra Fellesorganisasjonen.

• Rapporten analyserer inntekts- og lønnsforskjeller mellom kvinner og menn og ulike forklaringer på lønnsgapet.

• Mari Teigen leder Core, og rapporten er utarbeidet av Ines Wagner, Live Kjos Fjell, Marte Marie Frisell og Kjersti Misje Østbakken.

Strategien svikter

Rapporten analyserer hvordan LO, som den tyngste fagforeningsaktøren, har jobbet for å sikre likelønn. I stor grad har LOs politikk vektlagt å løfte lavlønnsgruppene og fremmet det som et viktig likelønnstiltak, siden det også rommer store kvinnedominerte grupper som butikkarbeidere eller reinholdere.

Men rapporten påpeker i sin konklusjon at det er en svakhet med strategien:

«Det å forstå likelønn som et lavlønnsproblem kan føre til at noen ulikheter prioriteres fremfor andre. Historisk sett har LOs prioritering av lavlønnsutfordringer gått ut over kvinnedominerte yrker, særlig i offentlig sektor, som ikke omfattes av lavlønnsproblematikken.»

Mari Teigen, forskningsleder ved instituttet, la fram rapporten fredag. Hun peker på at LOs strategi ikke tar opp i seg et sentralt element:

– Det handler om det vi kaller verdsettingsdiskriminering, det vil si at utdanningsyrker der kvinner er i majoritet lønnes lavere enn utdanningsyrker der menn er i majoritet, sier hun.

Frontfagselefanten

I 2008 lanserte Anne Engers likelønnskommisjon forslaget om å sette av en egen lønnspott tilegnet kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor, som en løsning på nettopp problemet Teigen peker på.

Forslaget ble raskt lagt i en skuff, ikke minst siden det ble avvist av partene i lønnsoppgjørene, deriblant LO. Grunnen var at et slikt særtillegg ville bryte med den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at det er lønnsoppgjøret i konkurranseutsatt industri som skal legge ramma for lønnsveksten i andre grupper.

Julie Lødrup er førstesekretær i LO og har ansvar for likestillingspolitikk i LO-ledelsen. Hun mener frontfagsmodellen er en fordel for likelønnskampen, ikke en brems.

– Det er ikke bare vi som bindes av frontfagsramma. Den forplikter også arbeidsgiverne. Jeg synes det er vanskelig å se for meg at en annen modell ville gitt bedre lønnsvekst for kvinnedominerte grupper i offentlig sektor, sa hun i forbindelse med presentasjonen av rapporten.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad advarte samtidig om at et løft for utdanningsgruppene i offentlig sektor kunne føre til at andre grupper også ville kreve mer.

– Vi er jo skeptisk til dette forslaget fordi vi er redde for frontfagsmodellen, som har gitt veldig gode resultater både for Norge som samfunn og for arbeidstakerne, sa han.

Etterlyser alternativer

FO-leder Mimmi Kvisvik er utålmodig.

– Man har satt foten dønn ned for en likelønnspott. Men da må man diskutere alternativer. Trøkket er ganske stor fra grunnplanet her. Hvordan skal vi komme oss videre i et høyere tempo? Vi må sette oss ned og jobbe like grundig med likelønn som vi har gjort med lavlønn, sier hun.

innenriks@klassekampen.no

Hovedtillitsvalgt: Det gjøres åpenbart ikke nok

– Når vi sammenligner oss med like langt utdannede i mannstunge industriyrker, ser vi klare lønnsforskjeller. Da stiller vi spørsmål om jobben i industrien er mer verdt enn innsatsen vi gjør innenfor velferdssamfunnet, sier Marit Frette Opsahl.

Hun er utdanna vernepleier, og er hovedtillitsvalgt for FO i Asker.

Nylig gjorde nettavisa Fri Fagbevegelse en sammenligning av lønnsnivået mellom kvinner og menn i hundre ulike yrker. Den merket Opsahl seg.

– Det er ikke ett tilfelle hvor kvinner tjener mer enn menn. Kvinner ligger konsekvent under. Og er det sånn, da? Skal vi damer bare tjene mindre enn menn? spør hun.

– Gjør man nok for å endre det?

– Det gjøres åpenbart ikke nok når vi fortsatt ser forskjeller mellom kvinne og mann. Kvinner tar jo igjen menn på utdanningslengde og har nesten mer kompetanse enn veldig mange menn, og de tjener fortsatt mer enn oss, sier Opsahl videre.

Hun håper at LO vil merke seg funnene i likelønnsrapporten.

– Det er mange prioriteringer i lønnsforhandlingene, men jeg håper de skjønner at det er jævlig urettferdig med ulikhet i lønn. Når man driver med olje og gass og IT, så er det kjempebra for landet vårt, men det er visst ikke like verdifullt å ta vare på de av oss som trenger å bli tatt vare på, sier Marit Frette Opsahl til Klassekampen.