Onsdag 19. februar 2020 Lederen

Reformtabbe

• Professor Jørn Rattsø og Geir Vinsand i Nivi Analyse kritiserte i Aftenposten mandag resultatene av kommune- og regionreformen. I Aftenposten framstilles de som «to av Norges fremste eksperter på offentlig styring». I realiteten står de for et ytterliggående syn på hvordan Norge skal forvaltes. Vinsand har tidligere foreslått å kutte antallet kommuner fra 400 til 100, mens Rattsø har lansert en helt annen styringsmodell, med satsing på store sammenslåtte storbykommuner som overflødiggjør fylkene i de områdene. I forhold til Rattsøs og Vinsands modellkonstruksjoner er det klart at kommune- og regionreformen har vært en skuffelse. Det har den vært for alle oss andre også, men av helt andre årsaker.

• Den borgerlige regjeringens kommune- og regionreform har skapt dype sår i det norske samfunnet uten å løse de største utfordringene. Reformen savner brei og demokratisk forankring og har utelukkende vært drevet fram av en tro på at sentralisering er løsningen på alle problemer. Når arbeidet med disse spørsmålene tas opp igjen etter valget i 2021, kreves det en helt annen tilnærming. De mislykkete sammenslåingene av Viken og Troms og Finnmark må omgjøres, samtidig som statens samlede distriktspolitiske virkemidler må gjennomgås. Svaret på sentraliseringen kan ikke være ytterligere sentralisering. Målet må være å sikre et mest mulig likt tjenestetilbud over hele landet, samtidig som statlige og offentlige arbeidsplassert brukes som aktivt virkemiddel.

• Vinsands og Rattsøs utgangspunkt, der de selv sitter med den ferdige modellen, er et dårlig utgangspunkt for å gå løs på denne vanskelige oppgaven. I Trøndelag ville for eksempel Rattsøs storbymodell ha ført til at utkantene i det nye fylket ville ha blitt hektet av. Her kreves det i stedet en utpreget pragmatisk innstilling. En av de største kvaliteten med norske kommuner er at avstanden mellom innbyggerne og politikerne er liten. Det er ingen grunn til å ønske seg gigantiske, teknokratiske kommuner med lange avstander og økende byråkrati. Det er også i framtida behov for gode fylkeskommuner.