Onsdag 19. februar 2020

Presseveteranene Bernt Olufsen og Per Edgar Kokkvold er kritiske til Redaktørforeningens saksbehandling:

Krever svar om Lurås-nekt

LURER: – Det er nesten ikke et medium i Norge som slavisk har fulgt Vær varsom-plakaten, så det er et rart argument, sier Per Edgar Kokkvold om Redaktørforeningens begrunnelse for at Helge Lurås ikke får bli medlem.

Resetts søknad om medlemskap i Redaktørforeningen ble avslått etter en «helhetsvurdering». Pressenestor Per Edgar Kokkvold etterlyser en bedre begrunnelse.

medier

I forrige uke fikk Helge Lurås, redaktør for det innvandringskritiske nettstedet Resett, avslag for andre gang på sin søknad om medlemskap i Norsk Redaktørforening.

Begrunnelsen som blir oppgitt i pressemeldingen, er kort og konsis: Resetts redaktør forholder seg ikke til «alminnelige publisistiske prinsipper».

Det holder ikke, mener pressenestorene Per Edgar Kokkvold og Bernt Olufsen.

– Begrunnelsen er mangelfull. Det ble sagt i pressemeldingen at det var mange gode argumenter både for og imot medlemskap. Jeg skulle ønske at disse kom fram, sier Kokkvold, tidligere redaktør og mangeårig leder av Norsk Presseforbund.

I etterkant av styremøtet har styreleder Hanna Relling Berg vist til at avgjørelsen ble fattet ut fra «en helhets­vurdering».

– Jeg synes «helhetsvurdering» er et litt farlig ord å bruke i en sånn sammenheng. Det leder tankene i større grad mot synsing enn en faktisk vurdering av alle sider av en sak. Jeg imøteser en tydeligere og mer detaljert begrunnelse, sier Bernt Olufsen, styremedlem i Ethical Journalism Network og tidligere VG-redaktør.

Resett:

• Nettsted som ble lansert som en uavhengig mediekanal i august 2017, av redaktør Helge Lurås.

• Nettstedet er omstridt blant annet på grunn av sin kritiske dekning av islam og innvandring.

• Helge Lurås har søkt medlemskap i Norsk Redaktørforening to ganger, i 2018 og i 2019.

• I forrige uke ble hans siste søknad avvist av et enstemmig styre i Norsk Redaktørforening.

Presseetikk som argument

Da foreningen avslo Resetts første søknad om medlemskap i 2018, ble det blant annet begrunnet med «gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner».

– Det er nesten ikke et medium i Norge som slavisk har fulgt Vær varsom-plakaten, så det er et litt rart argument, mener Per Edgar Kokkvold.

Hanna Relling Berg har denne gang vist til at Resett tillater anonyme kommentatorer å komme med grove personangrep mot navngitte personer.

– Det skjer i andre medier, ikke minst i kommentarfeltene, og det kan være tilfeller hvor anonymitet kan være akseptabelt. Jeg skulle ønske de kunne si mer om dette, sier Kokkvold.

Han «håper og tror ikke» at Redaktørforeningens avgjørelse er politisk.

– Det ville være uheldig for en organisasjon som har ytringsfrihet som sitt viktigste prinsipp.

– Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde sa til Resett at han mener nettstedet er blitt skjøvet ut i kulda av en «politisk venneklubb»?

– Du kan si mye rart om norske redaktører, men de utgjør ingen politisk venneklubb. Men det er noen som vil mene det, og når man tar en kontroversiell avgjørelse, er det ekstra viktig at folk får vite mest mulig, sier han.

– Risiko å utestenge

Kokkvold stusser over at avgjørelsen om å avslå Resetts søknad, var enstemmig.

– Det er kanskje litt underlig ettersom de skriver at det var en lang og krevende behandling. Det kan godt hende jeg ville vært enig dersom jeg var på styremøtet, men vi bør få vite mer om hva som var utslagsgivende, sier han.

Bernt Olufsen sier at han generelt sett mener at det er en farlig linje å utelukke redaktørstyrte medier fra det gode selskap.

– Jeg håper Redaktørforeningen er klar over risikoen man tar når man utelukker stemmer man ikke liker, sier han, og presiserer samtidig at han ikke kjenner detaljene i foreningens vurdering.

– Hvilken risiko er det?

– Jeg mener at mest mulig av ordskiftet i et opplyst samfunn bør foregå i åpenhet, hvor flest mulig stemmer blir inkludert, sier Olufsen.

– Åpenbare brudd

Hanna Relling Berg i Norsk Redaktørforening sier at behandling av medlemssøknader vanligvis ikke er «noe vi gjør i offentligheten», men at hun gjør et unntak siden Helge Lurås selv har kommentert prosessen.

Hun gjentar at Resetts bruk av anonyme skribenter har vært avgjørende for utfallet.

– Kokkvold har helt rett i at det fins mange tilfeller hvor anonymitet er akseptabelt. Men når Resett har en praksis hvor anonyme kommentatorer kan komme med sterke personangrep, og bidra til at et stort publikum i kommentarfeltene angriper den samme navngitte personen, helt uten motforestillinger, da er det vanskelig å kalle det journalistikk, sier Berg.

Et annet moment Berg trekker fram, er at Resett publiserte over 30 «egensaker» om Helge Lurås’ bok.

– Dette er helt ok på en kampanje­blogg. Men på et redaktørstyrt nettsted oppleves det som åpenbare brudd på Vær varsom-plakatens paragraf om å utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler, og på paragraf 2.6 om ikke å svekke skillet mellom journalistikk og reklame.

Berg understreker at det ikke kreves et «feilfritt forhold til PFU» for å bli medlem i Redaktørforeningen.

– Da ville nok ingen av oss vært med. Men det kreves respekt for det etiske regelverket og de overordnede prinsippene.

kultur@klassekampen.no

Ikke spurt om pseudonymer

Helge Lurås har gitt Klassekampen innsyn i korrespondansen med styret i Norsk Redaktørforening. Ikke noe sted i e-post-utvekslingen setter styret spørsmålstegn ved Resetts bruk av anonyme kommentatorer.

– Her legger Redaktørforeningen til en forklaring i etterkant på hvorfor jeg ikke kan bli medlem. Dette er noe som ikke kom på banen i dialogen vi har hatt med foreningen tidligere, og som vi derfor heller ikke har hatt mulighet til å forsvare oss mot, sier Helge Lurås.

Styreleder Hanna Relling Berg i Redaktørforeningen bekrefter at Lurås under søknadsprosessen ikke er blitt forelagt denne innvendingen.

– Ingen redaktør skal tillate anonym sjikane. Det er riktig at dette ikke er noe vi har presisert i dialogen med Resett. Men dette er så åpenbart at det ikke skulle være nødvendig å opplyse om.

I utvekslingen med Lurås stiller styret i Redaktørforeningen flere spørsmål om Resetts redaksjonelle dekning av redaktør Lurås’ bok «Veien til Resett».

Til Klassekampen sier Lurås at kjøpslenka til boka hans kunne vært fjernet, «i formalitetens navn».

– Men at jeg ønsker at boka om Resett skal bli lest av flest mulig, er vel ikke så overraskende. Men igjen: Dette er et tema Pressens faglige utvalg (PFU) skal bedømme, ikke Redaktørforeningen, sier Resett-redaktøren.