Lørdag 22. februar 2020 Kultur og medier

Nesten én av to norske forfattere bruker sosiale medier til å fremme salget av sine egne bøker:

Jakter lesere på «insta»

BJUDER PÅ: Samtidig som Kaja Kvernbakken skriver på den vanskelige andreboka, er hun stadig i dialog med sine 1121 følgere på Instagram. SKJERMDUMPER FRA INSTAGRAM

Må dagens forfattere selv ta ansvar for markedsføringen? Nei, sier Kaja Kvernbakken, som likevel finner stor glede i å «pushe» debutboka på Instagram.

Bøker

«Følg meg for tekster, høytlesning og skriveliv», står det på Instagram-profilen til forfatter Kaja Kvernbakken. For ett år siden debuterte hun med romanen «Lukta av klor» på Cappelen Damm. Nå skriver hun på den vanskelige andreboka, samtidig som hun stadig er i dialog med leserne på sosiale medier.

Da Klassekampen ringer henne en fredag formiddag, har Kvernbakken det siste døgnet lagt ut 25 «stories» og ett innlegg. Hun har blant annet fortalt de 1121 følgerne sine at hun er syk, og at skriving er den aller viktigste tingen i livet hennes. I tillegg har hun tipset om to andre Instagram-profiler hun har sansen for og delt et såkalt «lifegoal».

Derfor er det vel rimelig å spørre om ikke all denne aktiviteten på sosiale medier stjeler tid fra skrivingen. Men det gjør den altså ikke.

– Jeg står opp klokka seks hver dag for å skrive, og jeg rører ikke telefonen før jeg går til jobb litt før ti, sier Kvernbakken.

Det er først og fremst om kvelden at hun bruker tid på sosiale medier.

– Tror du det hjelper på boksalget?

– Ja, det tror jeg. Flere lesere og forfatterkollegaer har tatt kontakt med meg og sagt at de legger merke til det jeg gjør. Og nå ringte jo du, poengterer Kvernbakken.

Forfatterundersøkelse:

• Den omtalte forfatterundersøkelsen er en del av «Bokforbruk, bibliotek og lesing i digitale tider», som er fjerde delrapport fra forskningsprosjektet «Digitization and Diversity 2015–2020».

• Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet, med et utvalg på 189 forfattere.

• 84 prosent av forfatterne oppgir at de har gitt ut bok på et tradisjonelt forlag.

• Forskningsprosjektet «Digitization and Diversity (2015–2020)» er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI, NTNU, Nasjonalbiblioteket og Universitetet i København.

Overrasket over tallene

I 2018 kunne Statistisk sentralbyrå melde at 80 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år bruker sosiale medier.

Derfor er det kanskje ikke så overraskende at en ny undersøkelse (se faktaboks) viser at 70 prosent av norske forfattere betrakter muligheten til å synliggjøre egne bøker på plattformer som Facebook og Instagram som en «viktig» eller «svært viktig» digital endring de siste åra.

Samtidig svarer 47 prosent av de samme respondentene at de er aktive på sosiale medier for å selge bøkene sine.

BI-professor Anne-Britt Gran har ledet forskningsprosjektet som forfatterundersøkelsen er en del av. Hun synes det er overraskende at forfatterne ikke er enda mer aktive på sosiale medier.

– Sosiale medier handler mye om tekst, og sånn sett ville jo forfatterne vært på hjemmebane, poengterer hun.

Få er på Twitter

Gran er særlig overrasket over at Twitter kommer såpass dårlig ut i undersøkelsen. Bare 4 prosent av forfatterne sier at de bruker Twitter mye, mens 76 prosent oppgir at de aldri bruker dette sosiale mediet.

– Man skulle jo tro at forfattere kunne tjent mye på å være på Twitter. Det er et sted hvor mange journalister og andre lesende mennesker er aktive, sier Gran.

– Det viktigste er ikke at forfatterne absolutt må snakke om bøkene sine over alt, men jeg stusser over at de ikke er mer opptatt av å nå ut og bli mer synlige.

Gran legger også til at forlagene har stor interesse av at forfatterne markedsfører seg selv.

– Det er bare til å se på hvordan forlagene gir ut reine bestillingsverk fra såkalte influensere, eller reklamebloggere, som jeg kaller dem. De kan skrive om nesten hva som helst, da en stor følgerskare gir garanti for at boka selger godt uansett.

– Som ens egen kirke

Michael Rindahl er en annen av fjorårets skjønnlitterære debutanter. Nylig ble han nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris for romanen «Gammelgresset», men det har han ikke hatt behov for å meddele via sin Facebook-profil.

– Det har nok litt med selvtillit å gjøre. Jeg vegrer meg for å skryte av meg selv, sier han.

Rindahl synes i det hele tatt at Facebook, som er det eneste sosiale mediet han er på, er et ubehagelig rom.

– Det blir jo nesten som ens egen kirke, med profilbildet som glassmaleri og en tavle man skriver på.

Men samtidig som Rindahl ikke klarer å finne seg til rette med å bedrive egenreklame på Facebook, tenker han at forfattere trolig burde bli flinkere til å fremme litteraturen – også på sosiale medier.

Han viser til Gunnar Wærness, som nylig ble poesianmelder for avisa Vårt Land, og som i samme slengen skrev – på Facebook – at «beslutningen ble tatt etter flere år med en helt konvensjonell uro over at den offentlige samtalen om poesi – til tross for noen få tapre krigere – har havnet under den kritiske grensen for hva som kan sies å være forsvarlig».

– Det må jeg innrømme at jeg har tenkt på de siste dagene. Man kan ikke bare skyve ansvaret over på andre. Selv burde jeg nok også bli flinkere til å fremme litteraturen, sier Rindahl.

Får betalt fra følgere

Selv om Kaja Kvernbakken er langt over gjennomsnittet aktiv på sosiale medier, har hun full forståelse for at mange andre forfattere holder seg unna.

– Man kan ikke holde på som meg hvis man ikke har noen glede av det. Mange forfattere vil ikke gjøre annet enn å holde på med bøkene sine, og det har jeg stor respekt for, sier Kvernbakken.

I fjor sommer registrerte hun også en profil på folkefinansieringstjenesten Patreon. Der deler hun eksklusivt innhold fra sitt forfatterliv, mot betaling. De som for eksempel betaler fem dollar i måneden, får følgende:

Tilgang til månedlig eksklusiv direktesending.

Opplesning av nye skriverier.

Tilgang først når Kvernbakken legger ut bøker og andre ting på forhåndssalg.

Foreløpig har Kvernbakken ni betalende følgere, som samlet sett gir henne i underkant av 700 kroner i måneden. Selv om det foreløpig ikke dekker mer enn forfatterens telefonregning, er Kvernbakken veldig takknemlig for støtta.

– Jeg synes det er helt fantastisk å tenke på at det finnes ni mennesker som er villig til å betale for at jeg skal skrive, sier hun.

– Et av målene du har satt opp på Patreon, er å leve av skrivingen. Tror du engasjementet ditt på sosiale medier vil hjelpe deg til å nå dette målet?

– Det finnes flere forfattere som har klart det, så det er absolutt en drøm. Det er ingenting jeg har mer lyst til å bruke tida mi på enn å skrive.

thomase@klassekampen.no