Mandag 24. februar 2020 Musikkmagasinet

Brighton i Oslo

PORRIDGE RADIO: Fronta av Dana Margolin, nummer to fra høyre.8FOTO: EL HARDWICK

Det er visstnok helt sør i England det skjer. Bare spør ferskingene i Squid og Porridge Radio.

Indierock

To strålende nye band fra Brighton spiller på samme Bylarm-kveld i Oslo, to kvelder på rad, hvem hadde trodd? Uansett er både Porridge Radio og Squid verdt å oppleve tett på, før de klatrer opp på hakket større konsertscener og blir sånne deilige snakkiser man kan skryte av å ha sett live før det beryktede albumgjennombruddet som fikk Best New Music på Pitchfork. Kanskje.

Uten at vi skal redusere Dana Margolins grøtrock-kvartett til hype, trender e.l. – dama skriver genuint godt, med nerve og en slags langsomt brennende intensitet som har vokst seg større siden Porridge Radios slacker-debut «Rice, Pasta and Other Fillers» fra 2017.

For ja, åpenbart, smakebitene fra det kommende andrealbumet «Every Bad», som slippes 13. mars på Secretly Canadian, viser et band i utvikling: «Sweet» har noe av den samme stille/støyende punkfolka faenskapen som den unge PJ Harvey tok sats fra, på en låt der Margolins prøver å overbevise seg selv om at hun er sjarmerende og søt, ikke bare et neglebitende nervevrak.

Mens «Lilac», på sin side, tar seg den tida den trenger før den eksploderer i rensende bråk og runder av med verdens fineste lille mantra: I don’t want to get bitter / I want us to get better / I want us to be kinder / To ourselves and to each other.

Nå er det vel ingenting ved Øya-klare Squid som maner fram lignende følelser av vennlighet, tilgivelse og forsoning, men så hadde heller ikke den slags kledd anarkistiske post-punkere som lager anti-disco disco i stilistisk slektskap med både atale Black Midi og evig aktuelle Talking Heads. Bare mer ufokusert – hvis ufokusert kan være et honnørord.

Fjorårets ep «Town Centre» var en rar en, og ganske så fengende når den ville være fengende, med tekster du faktisk husker. Som «Houseplants», med sin referanse til XTC og sitt lille David Byrne-aktige innspill til spørsmålet om boligpolitikk for unge: This is my beautiful house and I can’t afford to live in it.

eirikb@klassekampen.no

Porridge Radio spiller på Kafé Hærverk 22.00 fredag og på Ingensteds 20.00 lørdag.

Squid spiller på Blå 23.30 fredag, der de også gjør DJ-sett utpå natta, og på Revolver 22.00 lørdag.

Artikkelen er oppdatert: 25. februar 2020 kl. 10.31

Tips til fredag

Dette må da være litt uvanlig, men vi takker og bukker: Kamara er siste artist ut torsdag, da sannsynligvis på et smekkings Rockefeller, og så er hun jommen først ut fredag, denne gang på Blå. Eller, egentlig er hun vel ikke først ut – for aller først er Kongle på Ingensteds – men man burde nok muligens være tidlig i kø for å se Kamara halv åtte.

I så fall er det kort vei til Fenne Lily på Ingensteds (igjen) deretter, for engelske folksanger som sies å være inspirert av Kate Bush og grunge, men mest minner om Aldous Harding og Laura Marling. Litt i samme landskap, bare mer amerikanisert og mer country, er Signe Marie Rustad – som planlegger å dø med støvlene på i Kulturkirka samme tidspunkt, altså åtte.

Sist vi så Isah, som var på Kadetten i fjor sommer, gjorde han en strålende konsert som ble løfta et ekstra hakk av et par Karpe-karer som blåste inn fra sida. Siden den gang har han sluppet enda mer vellydende R&B-på-rogalandsdialekt, i form av både «Rose» og «Gangster romanse». Den siste der med Magdi. Så får vi se om Karpe dukker opp denne gang. Uansett klarer Isah seg aleine. Blå halv ni.

Ellers er alt-pop-duoen Jockstraps beskrivelse av seg selv interessant nok til at de bør sjekkes ut på Revolver klokka ni: «PC music meets Paul Simon and Nouvelle Vague», der vi antar at PC music handler om A.G. Cooks London-baserte ekstrempop-label. Jockstraps siste singel «Acid» ble sluppet på Warp i starten av februar. Den er ikke så ekstrem, men ganske fin. Et godt alternativ til alternative briter: SKAAR hos Jakob.

Trønderne i Combos spiller på Blå halv ti, og gir en på dette tidspunktet nødvendig dose rock & roll du kan drikke deg dum til og danse med på. Med mindre … Hedda Mae på Rockefeller.

I det hele tatt begynner det å bli veldig tett mellom konsertene på dette tidspunktet. Haldens og etter hvert L.A.s Cashmere Cat gjør sin eneste Bylarm-konsert på Sentrum Scene klokka ti, samtidig som superbe Porridge Radio spiller på Kafé Hærverk.

Halv elleve er den ditto interessante engelske alt-folkrock-gruppa Black Country, New Road å finne på Blå. Og det dirrer av dem, altså. Men halv elleve er det mer, som Robyn-inspirerte Fabiana Palladino, datter av bass-geni Pino, i St. Edmund’s Church, og bergenske Silja Sol på Rockefeller, snart klar med oppfølgeren til gode «Ni liv» fra 2017.

Safario er en av de norske artistene som begynner å bygge seg et internasjonalt rykte. Han gjør feel good-hiphop på Sentrum Scene klokka elleve, før Brightons Squid lager funky punk-fest på Blå fra halv tolv.

Og, til slutt, merk Revolvers klubbaften med portugisiske Príncipe Discos. Der blir det liv, til stengetid.

Vi får se om Karpe dukker opp denne gangen. Blå halv ni.