Mandag 24. februar 2020 Musikkmagasinet

Ikke så uskyldig

HEDDA MAE: Fra Fana og ute med «Pride Goes Before a Fall».8FOTO: ØYSTEIN HAARA

Hedda Mae tar med bergensk selvtillit til en funky nordisk pop som er typisk unorsk norsk.

Pop

Hedda Mae er fra Fana utenfor Bergen, bydelen der Alan Walker har vokst opp og der Kygo har vokst opp, uten at Heddas hurtige og lett hektende popsanger har noe som helst med EDM å gjøre av den grunn. Snarere plasserer hun seg i motsatt ende av det dansbare popspekteret, med låter skrevet med, produsert og mikset av Benjamin Giørtz fra Kid Astray, et indiepopband fra Sandvika som hadde en solid vind i ryggen for sånn cirka fem år siden, før det etter hvert ble stille.

Her er litt Zara Larsson, litt Anderson .Paak, litt Bruno Mars, litt Tove Lo. Og så skal vi ikke dra parallellene for langt, men det er også en viss likhet mellom Hedda Mae og Kid Astray i jakten på en mild funk som gynger uanstrengt uten å komme i veien for melodien, i hvert fall hvis vi skal dømme de ganske få minuttene med musikk vi har hørt fra Hedda Mae.

Hedda Grønberg, som 21-åringen egentlig heter, har nemlig ikke sluppet all verdens ennå. Faktisk er vel eneste offisielle låt «Pride Goes Before a Fall», utgitt for et par uker siden og omtalt med følgende solide klapp på skuldra i The Independent: «I love it – it’s got a big funk vibe and plenty of attitude on the verses.» Som må sies å stemme.

Så ja, kanskje bergenspressen får rett når de skriver at hun her kan bli den neste store popstjernen fra Bergen. Norsk musikkbransje har trua, hadde trua før Vill Vill Vest i fjor og før Bylarm nå, såpass at Hedda Mae (faktisk uten å ha gitt ut en eneste sang) havnet på femteplass da Musikknyheter ved nyttår spurte journalister, bloggere, platearbeidere og festival- og konsertbookere om hvem de har mest tro på i 2020.

eirikb@klassekampen.no

Hedda Mae spiller på Vulkan Arena torsdag 23.00 og Rockefeller 21.30 fredag.

Artikkelen er oppdatert: 25. februar 2020 kl. 10.31

Tips til torsdag

«Girls to the front», het det for tretti år sida, den gang jente ble stavet grrrl og gitarer var mest for boys. Så får vi se da, om det første Bylarm-programmet med flere kvinnelige enn mannlige artister også vil gjenspeiles i publikum og om (dårlig betalte) backingmusikere er mest kvinner, menn – eller maskiner.

Her står det i hvert fall én Drittmaskin på programmet, death metal-punkere med tekster det er kul umulig å høre, men som visstnok er på sognamål og «picking up where Bob Dylan and Joni Mitchell left off.» Et lovende innsalg som hadde blitt prioritert, hvis ikke det var for romersk gudinne-kollisjonen mellom L.U:N.A og Juno klokka åtte, henholdsvis i Kulturkirken Jakob og på Revolver.

L.U:N.A, antakelig oppkalt etter fru Luna, har i et par år vært på vei opp fra Bergens hiphopundergrunn. Mens Juno, ganske sikkert oppkalt etter himmelens dronning, brukte ditto lang tid på å spille seg i form før sin jazz etc.-debut fra januar i år, «Young Star». En lovende plate, sprudlende dessuten.

Norsk urban (hva nå enn det er) vises fram klokka ni av to R&B-sangere som gjesta Arifs hit-album fra i fjor, det ferske bekjentskapet Natnael og Nora Collective-signerte Kapteinen. Men spørs om ikke det er Kanaan som blir vår utvalgte ni-gig, så vi kan sjekke om Juno-trommis Ingvald Vassbø rekker å sette seg bak Kanaan-trommesettet på Kafé Hærverk i tide. Kanaan er for øvrig en Oslo-trio som lager syrete krautprogrock og slapp sitt andre album nå i februar.

Ganger er danske og spiller på Rockefeller halv ti, og debutalbumet deres fra i fjor – «Mørk», første del av en trilogi – har noe ekstra ved seg, en type eksperimentell pop du kan få lov til å definere sjæl (for vi klarer det ikke).

Klokka ti må vi nesten se hvordan det går med Boy Pablo på vei mot stjernene på Sentrum Scene. Girl in Red har fått mye mer spalteplass (blant annet her i avisa), men internasjonalt har Nicolás Pablo Rivera Muñoz sin glad-indie truffet vel så bredt.

Bredt blir neppe noen gang nedslagsfeltet til Daufødt, selv om de visstnok drømmer om Spektrum (med Honningbarna?). Halv elleve rocker de Krøsset med fengende hard-punk fronta av konfronterende vokalist Annika Linn Verdal Homme og låter du kan og bør danse til (som du vil).

Klokka elleve står to av Bylarms største forhåndsfavoritter på hver sin scene i hovedstaden: Bergens Hedda Mae på relativt store Vulkan Arena mens Tøyens egen Musti gjør enda større Sentrum Scene – som om ikke forventningene var store fra før av. Men begge disse virker å ha ryggen rak nok til å kunne levere hvor enn. Musti har dessuten en låt som heter «Gro Harlem Brundtland», der hun selv hevder å være next. Og hvorfor ikke.

Next i programmet burde dog være Giant Swan, hvis vi kan legge an Braut-fart og spurte bort til Blå halv elleve. Giant Swan er nemlig verdt å miste pusten for, når Bristol-duoen pumper ut techno-støypunk med forvrengt vokal og en energi som mikser ubehagelig med gøy – slik de gjør på sin selvtitulerte debutplate fra i fjor, og slik de visstnok gjør med dobbel intensitet live.

Fra midnatt er det tid for to av våre mest markante «på vei opp»-artister: rapper Dutty Dior, som hadde en av fjorårets største norske hits sammen med Isah, fyller Ingensteds i det øyeblikket torsdag blir til fredag. Halvtimen etter er Kamara eneste navn på det offisielle programmet når hun garantert fyller Rockefeller til randen og vi kanskje får svar på om hun har låter til å matche stemme og karisma.

Klokka elleve står to av Bylarms forhåndsfavoritter på hver sin scene i hovedstaden.