Fredag 28. februar 2020 Lederen

Advokatmat?

• Oslos rødgrønne byråd har innført det de kaller Oslo-modellen: et sett regler for kommunens byggeprosjekter som stiller strenge krav til bedrifter som leverer tjenester til kommunen, spesielt i byggebransjen. Modellen er byrådsleder Raymond Johansens (Ap) stolthet og et viktig redskap i arbeidet for et mer seriøst arbeidsliv i hovedstaden. Deler av byggebransjen drives på måter som overhodet ikke burde finnes i dag. Alt fra rein kriminalitet og trusler til lave lønninger og undergraving av arbeidstakeres rettigheter, har fått vokse fram i Norge, også i kommunal sektor. Det er dette Oslo-byrådet gjør noe med.

• Nå har de støtt på trøbbel fra uventet hold: Kommunenes egen interesseorganisasjon KS har hentet inn en såkalt juridisk betraktning fra advokatfirmaet Wiersholm, som retter sterk kritikk mot modellen og hevder at deler av regelverket er utenfor loven. I vår sak lørdag sa Johansen at «Kampen for et seriøst arbeidsliv er ikke en kamp jeg har tenkt å tape». LO-sekretær Trude Tinnlund skrev i et innlegg i gårsdagens avis: «At KS prøver å forhindre dette ved hjelp av forretningsadvokater som regelmessig representerer helt andre klienter og interesser enn norske kommuner, er uforståelig.»

• Det er godt å se at politikerne og fagbevegelsen er våkne i møte med forsøk på å innskrenke deres politiske handlingsrom. Når politikken blir advokatmat, flytter man den inn i en sfære hvor pengemakta rår og konkurranse ofte vinner fram på bekostning av samfunnspolitiske mål. At det er kommunenes egen organisasjon som legger vesentlige politiske spørsmål i forretningsadvokaters hender, er ille. Tinnlund påpeker at det i Wiersholms rapport knapt står noe om de enorme utfordringene i byggebransjen som Oslo-modellen forsøker å løse. Det illustrerer viktigheten av demokratisk, politisk styring – innenfor lovverket selvsagt, men ikke tøylet av jurister som tråler ethvert lovverk etter skjær i sjøen. Vi støtter leder i Oslo Bygningsarbeiderforening Petter Vellesen når han lørdag slår fast at «Dette er politikk, ikke juss».