Lørdag 29. februar 2020

Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen sier at det var riktig å slå full Nav-alarm i fjor:

Hadde bare én mulighet

VENT NÅ LITT: Torbjørn Røe Isaksen (Ap) er uenig i at regjeringen burde ventet til de var helt trygge på reglene før den gjorde ut med Nav-skandalen kjent. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

RETT: Fire måneder etter at regjeringen slo alarm om justismord mot trygdede, sår EU tvil om hvorvidt Nav egentlig gjorde noe galt. Det tar Torbjørn Røe Isaksen med ro.

NAV

Mannen som i fem uker har hatt det øverste ansvaret for Nav-skandalen, arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), mener regjeringen gjorde rett i å slå alarm i høst.

Det til tross for at EU-kommisjonen denne uka har sådd tvil om hvorvidt det finnes noen Nav-skandale.

– Situasjonen var at norske borgere hadde sittet i fengsel på feil grunnlag. Det satt folk i fengsel og flere kom til å havne i fengsel. Da var det ikke noe annet alternativ enn å trekke i nødbremsen, sier Isaksen.

Tidligere høyesterettsdommer Karl Arne Utgård la i forrige uke fram en utredning av Nav-saken. Konklusjonen, først presentert av nettavisa Rett24, var at få eller ingen er urettmessig dømt i saken.

Sagt på en annen måte: Det var aldri noen skandale, og regjeringen burde aldri slått alarm.

Nav-skandalen:

• I oktober meldte regjeringen at feilpraktisering av reglene for trygdeeksport hadde medført at over 60 personer var urettmessig dømt til fengsel.

• Feilen skyldtes at Nav misforsto en EU-forordning som gir borgere rett til å ta med seg trygd til andre EØS-land.

• Tidligere høyesteretts­dommer Karl Arne Utgård konkluderte i forrige uke med at EU-reglene ikke hindrer Norge i å begrense retten til trygdeeksport. Utgård fikk denne uka støtte fra EU-kommisjonen.

Ulike meninger

Torsdag meldte Rett24 at EU-kommisjonen i et brev til Utgård bekrefter at EØS-statene har rett til å nekte folk sykepenger dersom de reiser til et annet EØS-land.

Det er stikk i strid med regjeringens konklusjon, som altså var at Norge ikke hadde dekning for sin gamle praksis med å nekte folk å ta med sykepenger når de reiser til andre EØS-land.

Isaksen tar det med stor ro.

– Vi står ved vurderingen vi gjorde i høst, som var basert på flere ting. Vi fikk tunge juridiske råd fra Nav og de fremste juridiske miljøene i staten om at loven var tolket feil. Vi hadde ikke noe valg, vi måtte handle raskt. Den vurderingen står ved lag.

Et utvalg jobber nå med å utrede saken for regjeringen.

– Den første rapporten fra utvalget, som tar for seg rettstilstanden, kommer snart, sier Isaksen.

– Brevet fra EU-åpner for at Navs tidligere praksis var innenfor reglene. Har Norge et større handlingsrom for å hindre trygdeeksport enn dere har trodd?

– Vi har satt ned et utvalg, og avventer konklusjonene derfra. Og la meg legge til at brevet er fra en fagavdeling under et av kommisjonens direktorater. Og det er ikke gått til departementet.

Fortsetter som før

Isaksen legger til at Norge siden november har vært i dialog om saken med Esa, organet som passer på at Norge følger EØS-avtalen. Etter at Nav endret praksis i høst, trenger ikke nordmenn som mottar sykepenger, å søke om lov for å reise til EØS-land lenger.

Flere personer som tidligere har fått tilbakebetalingskrav fordi de unnlot å søke, har fått penger tilbake.

– Navs opprydding vil fortsette, likeledes tilbakebetalingene og frirettshjelpsordningene til dem som er berørt. Hensynet til dem er det viktigste, sier Isaksen.

Utsatt for en tsunami

Professor Øyvind Østerud ved Universitetet i Oslo sier at det er helt uklart om Norge noen gang brøt EØS-reglene for trygdeeksport. Han mener regjeringen forhastet seg da den i oktober i fjor slo fast at reglene var brutt.

– De følte seg vel utsatt for en politisk tsunami som feide dem over ende. Da saken sprakk, erklærte regjeringen umiddelbart hva den mente var gjeldende rett. Den kan ha tatt feil.

I en kronikk publisert i Aftenposten i går argumenterer Østerud for at det regjeringsoppnevnte granskingsutvalget ikke har myndighet til å slå fast hva som er gjeldende rett for eksport av trygdeytelser. Bare domstoler kan avgjøre hva som er riktig lovtolkning, mener Østerud.

– Utgård konkluderer med at ingen, iallfall svært få, er urettmessig dømt. I så fall er det vel ingen Nav-skandale å snakke om?

– Vi kan ikke uten videre underskrive at Utgård har gitt fasiten. Men han har vist at dette er et komplisert juridisk spørsmål. Han viser at rettspraksis i Tyskland, Irland og Danmark åpner for en tolkning som sier at Navs tidligere praksis har vært innenfor EØS-reglene. Han har fått klart fram at det er uklart hva som er riktig juss.

– Regjeringen og Nav har slo fast i fjor at de hadde feiltolket reglene. Er ikke det nok?

– Nei, det nytter ikke at noen saksbehandlere i Nav, Nav-ledelsen og noen statsråder går gjennom sakene og bestemmer seg for en annen tolkning av lovverket. Det er slikt vi har domstoler til, sier Østerud.

larsv@klassekampen.no