Mandag 2. mars 2020 Lederen

Virusfrykt

«n «Første tilfelle av koronavirus i Ecuador», lød en nyhetsmelding fra NTB lørdag kveld. I morgentimene søndag kunne nyhetsbyrået rapportere at viruset har nådd Enebakk – men at fem elverumsinger som har sittet i hjemmeisolat etter en Italia-reise, heldigvis ikke er smittet. Sånn ser nyhetsbildet ut for tida: Hvert nye sykdomstilfelle er verdt en egen overskrift. Nett­avisene holder seg med «live-kart» hvor spredningen blir plottet inn fortløpende, og på tabloidforsidene danderes skremsels­ordet «korona» sammen med røde varseltrekanter.

• A-magasinet trykket nylig en artikkel hvor norske pasienter ble framstilt som sutrete, kravstore og med utpreget anlegg for hypokondri. «Hvis ingen bremser, havner de forkjølede pasientene på Riks­hospitalets øre-, nese-, halsavdeling til slutt», uttalte anonym fastlege i saken. Men hvis helseangst var et problem før koronaviruset oppsto – hvor stort vil ikke problemet bli i månedene og åra framover? «Katastrofemaksimering […] skaper en utrygg befolkning», advarte psykolog Atle Dyregrov i Aftenposten søndag. Konfrontert med slike innvendinger svarer avisredaktørene forutsigbart at de bare bedriver alminnelig nyhetsrapportering, og at fakta om viruset tross alt er bedre enn spekulasjoner. Det er selvsagt riktig. Men faktasaker og kritisk dekning av myndighetenes håndtering er én ting – trenger vi spredningskartene, alle nyhets­meldingene om enkelttilfeller og «direktestudioer» hvor viruset følges minutt for minutt som om det var en sportsbegivenhet?

• Koronaviruset stiller oss overfor mange praktiske utfordringer, men også en psykologisk: Hvis vi lar frykten ta overhånd, vil utbruddet få langt større konsekvenser enn om vi klarer å forholde oss rolige. Et åpenbart eksempel er hvordan viruset påvirker verdensøkonomien. Børsene stuper av reint materielle årsaker – produksjonskjeder kuttes, vi reiser og forbruker mindre – men også fordi investorer tror at folk flest tror at dette vil gå riktig ille. Å stoppe denne rullende snøballen er selvsagt ikke medienes ansvar alene. Men det er lov, som man sier, å bidra litt.