Mandag 2. mars 2020 Kultur og medier

Nasjonalbibliotekets egne bøker får anerkjennelse fra litteraturkritikerne, men irriterer forleggerne:

Får kritikk for forlagsdrift

STATENS FORLEGGER: Ida Berntsen er tidligere forlagssjef i Cappelen Damm, men har de siste årene hatt ansvar for bokutgivelsene til Nasjonalbiblioteket. Nå blir denne forlagsvirksomheten beskyldt for å komme inn på de privateide forlagenes enemerker.

Forleggerforeningen er skeptisk til Nasjonalbibliotekets satsing på bokutgivelser. – Vi beveger oss ikke inn på andre forlags felt, svarer Ida Berntsen.

Bøker

Midt i Norges største samling av bøker produseres det enda flere bøker. De siste årene har Nasjonalbiblioteket utgitt blant annet pamfletter, sakprosa og lesninger av gamle klassikere i bokform.

Flere av bøkene har fått svært gode anmeldelser i avisene, og forrige måned ble også Erlend Hegdals bok «Charleston i Grukkedalen» nominert til den gjeve Kritikerprisen. I tillegg er Erling Sandmos bok «Uhyrlig. Sjømonstre i kart og litteratur 1491–1895» oversatt til tysk. På norsk har boka et opplag på 2400 eksemplarer.

Men ikke alle er begeistret for at Nasjonalbiblioteket har tatt på seg rollen som utgiver av ny norsk litteratur. Kristen Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, mener det er problematisk når offentlige institusjoner går inn i forlagsvirksomhet.

– Dersom man savner utgivelser, er det bedre å sette ut forlagsarbeidet som oppdrag til bransjen, sier han.

Einarsson mener det kan være en fare for at Nasjonalbibliotekets aktivitet kan gå ut over andre forlags mulighet til å tjene penger på sin virksomhet.

– Hvis prissettingen ikke er basert på reelle kostnader, kan slike utgivelser utkonkurrere utgivelser fra andre forlag, sier Einarsson, som legger til at han ikke kjenner budsjettene som brukes.

Nasjonalbiblioteket som forlegger:

• Nasjonalbiblioteket har et eget forlag som gir ut bøker relatert til bibliotekets egen samling.

• Bøkene har vanlig distribusjon i bokhandel, men meldes ikke opp til innkjøpsordningene.

• I fjor sommer uttalte medieprofessorene Tore Slaatta og Helge Rønning at Nasjonalbibliotekets forlagsdrift kan ramme private aktører.

– En del av et større oppdrag

Ida Berntsen har vært redaksjonell leder for Nasjonalbibliotekets formidlingsarbeid siden 2015. Før hun startet i jobben, var hun blant annet forlagssjef for sakprosa i Cappelen Damm i 14 år.

Berntsen sier at utgangspunktet for Nasjonalbibliotekets satsing på bokutgivelser er en del av et større oppdrag fra Kulturdepartementet om å styrke satsingen på formidling av kulturarven til et bredt allment publikum.

– Vil du beskrive arbeidet som forleggeri?

– Ja, men vi beveger oss ikke inn på kommersielt potente felt som andre norske forlag opererer på. Vi utgir kvalitetsbøker som er basert på innholdet i samlingene våre.

– Dere gir ut bøker som får gode kritikker, blir nominert til priser og oversatt. Det høres jo ut som bøker andre forlag kan være interessert i å gi ut?

– Det er forskjell på medieoppmerksomhet og anerk­jennelse fra kritikere og det å ta markedsandeler, sier Berntsen.

– Utgivelsene våre gjør seg gjeldende i offentligheten, men de meldes ikke opp til innkjøpsordningen eller til Mammut-salg, og vi har heller ikke et salgs- eller markedsapparat.

– Hvorfor er det ikke tenkelig at andre forlag kunne utgitt en bok som Erlend Hegdals kritikerpris-nominerte «Charleston i Grukkedalen»?

– Det er en fremragende musikk- og kulturhistorisk utgivelse som vi er svært stolte av, men jeg tviler likevel på at lønnsomhetskravet ville gjort en slik utgivelse mulig i et kommersielt forlag. Salgsmessig favner den ikke bredt nok, og utgivelsen er kostbar reint produksjonsmessig.

Ønsker anbud

– Min ryggmargs­refleks er en skepsis til at en statlig organisasjon skal ta en posisjon på bokmarkedet, sier Spartacus-sjef Per Nordanger.

Forlaget hans gir årlig ut rundt 40 sakprosabøker med særlig fokus på dokumentarer, historie, biografier og populærvitenskap.

Ifølge Nordanger er det ingen tvil om at flere av Nasjonalbibliotekets bøker like gjerne kunne blitt utgitt på Spartacus eller andre forlag.

– Det hadde vært bedre om Nasjonalbiblioteket tilrettela med anbudsinvitasjoner. I noen tilfeller ville slike prosjekter sikkert ha fordret støtte, men samtidig kunne det nok vært mer lønnsomt enn å pøse penger inn i en type forleggeri som flere profesjonelle forlag allerede dekker.

Nasjonalbibliotekets Ida Berntsen har følgende forklaring på at oppdragene løses internt:

– Vi ønsker selv å ha det redaksjonelle ansvaret på alle områder vi er inne på. Vi har siden 2015 bygget opp et redaksjonelt miljø med en helhetlig formidling av innholdet i samlingene våre, og har spisskompetanse på dette.

– Hvor mye penger har dere brukt på utgivelser av bøker for et allment publikum?

– Fra 2015 og fram til nå har vi brukt mellom 60.000 og 700.000 kroner per år på utgivelse av denne typen bøker.

thomase@klassekampen.no

Per Nordanger