Tirsdag 3. mars 2020 Kultur og medier

• Kulturrådet strammer inn på innkjøpsordningen • Forlagene får kutt i sine utbetalinger

Frykter fattigere tilbud

KRITISK: Regjeringens manglende satsing tvinger Kulturrådet til å gjøre endringer som vil kunne svekke ny norsk litteratur, mener Anette Trettebergstuen i Arbeiderpartiet. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

Ap ville øke støtta til innkjøpsordningen for bøker, men ble nedstemt på Stortinget. Nå er ordningen sprengt og forlagene får mindre utbetalt.

Bøker

– Nå begynner vi virkelig å se de dramatiske konsekvensene av regjeringens kuttpolitikk, sier Anette Trettebergstuen, kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget.

Som Klassekampen har omtalt tidligere, er innkjøpsordningen sprengt. I fjor mottok Kulturrådet 346 søknader, en økning på 26 prosent sammenliknet med 2016. Derfor har Kulturrådet gjort flere grep for å bremse bokskredet. Det er ikke Trettebergstuen begeistret for.

– Innkjøpsordningene har vært helt avgjørende for litteraturutviklingen i Norge. Men etter år med ABE-kutt og manglende prioritering, er de sterkt underfinansiert, sier Trettebergstuen med henvisning til regjeringens avbryråkratiserings- og effektivitetsreform som siden 2015 har kuttet budsjettet til alle statlige virksomheter med 0,5–0,7 prosent årlig.

Hun viser til at Kulturrådet i forrige uke gjorde flere grep for å bevare innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Blant annet ønsker Kulturrådet å innføre en avgift som alle forlag må betale, for å kunne melde på bøkene sine til ordningen. Forlagene må også belage seg på å få redusert støtta for hver enkelt bokutgivelse med 15 prosent.

– Litteraturfeltet blomstrer, men på grunn av regjeringens manglende satsing på kulturfondet er Kulturrådet nå tvunget til å gjøre endringer som vil kunne svekke ny norsk litteratur og gi et fattigere tilbud til leserne i hele landet, sier Trettebergstuen.

Innkjøpsordning under press:

• Forrige uke vedtok Kulturrådet flere endringer i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur.

• Bakgrunnen er en økning av antall påmeldte bøker de siste årene. Ordningens økonomiske rammer tillater ikke det høye forbruket.

• Anette Trettebergstuen (Ap) mener regjeringens manglende satsing har tvunget Kulturrådet «til å gjøre endringer som vil kunne svekke ny norsk litteratur».

Vil øke støtta

I sin innstilling til statsbudsjettet for 2020 la Ap inn et forslag om å øke støtta til Norsk Kulturfond med 45 millioner kroner. 30 millioner kroner av dette var øremerket til støtta som Kulturrådet forvalter, blant annet innkjøpsordningen.

I en felles merknad med SV og Sp, uttrykte også Ap bekymring for at Kulturrådets innkjøp av sakprosabøker var under press.

«Dette fører til at hverken forfattere eller forlag kan satse så mye på sakprosa som de skulle ha ønsket, og at befolkningen går glipp av muligheten til å øke sitt kunnskapsnivå gjennom god og opplysende litteratur», står det i forslaget.

– Det er gode grunner til at opposisjonen har lagt på mange titalls millioner kroner til Norsk kulturfond. Vi har også sagt at økningen bør tilgodeses innkjøpsordningen. Men det er Kulturrådet som selv må få avgjøre hvor skoen trykker mest og hvordan en slik økning bør fordeles mellom de ulike sjangerne, sier Trettebergstuen.

Venter på rapport

Ifølge en oversikt fra Kulturrådet, har de samlede bevilgningene til innkjøpsordningen økt siden Solberg-regjeringen overtok i 2013, fra 121 millioner kroner til 155 millioner kroner i 2020.

Økningen i år inkluderer 5,5 millioner kroner til en forsøksordning med landets skolebibliotek. I tillegg er det satt av 5 millioner kroner ekstra for å forhindre at den automatiske ordningen ikke skal bryte sammen.

Anne Oterholm, som er leder i faglig utvalg for litteratur i Kulturrådet, vil ikke skylde på manglende satsing fra regjeringen for å forklare innstrammingene som ble vedtatt i forrige uke.

– Bakgrunnen for at Kulturrådet nå endrer kriteriene for påmelding til ordningen, er blant annet at teknologiendringer har senket terskelen for å kunne utgi bøker. Det har vært en stor økning i antall påmeldinger, særlig i kategorien for småforlag og selvpubliserte forfattere, sier Oterholm.

– Er innkjøpsordningen sterkt underfinansiert?

– Noen av ordningene er det, sier Oterholm, og peker på sakprosa- og tegneserieordningen.

Kulturrådet har imidlertid ikke bedt om midler til å utvide noen av ordningene, men har nylig søkt om midler til utvidelser av digitale lisenser og til å reversere det nylige kuttet til forlagene.

– Hvorfor har dere ikke bedt om midler til utvidelse av ordningene?

– Vi har pekt på flere behov, særlig for sakprosaordningen, men vi venter til neste år med å tallfeste behovet, sier hun. Hun viser til at det foregår en utredning av Kulturrådets innkjøpsordninger. «Litteraturutredningen 2019» skal blant annet se på hvordan innkjøpsordningene fungerer, hvordan de virker innenfor ulike deler av det litterære kretsløpet og hvordan de bidrar til å realisere de litteraturpolitiske målene. En tverrfaglig forskergruppe ved Høgskulen i Volda har fått oppdraget, og prosjektet skal være ferdig til høsten.

– Vi vil avvente denne utredningen før vi tar stilling til behovene, sier Oterholm.

kultur@klassekampen.no