Fredag 13. mars 2020 Innenriks

• Fredagsbønn og gudstjenester avlyst • Muslimske lærde med korona-fatwa

Sender folk hjem for å be

HISTORISK: – Det er første gang vi stenger moskeen. Helt siden vi startet Islamic Cultural Center for 40 år siden, har vi hatt åpent, sier daglig leder Ihlaq Ahmad.

STENGT: De som kom for å be i den største moskeen på Grønland i Oslo i går, ble møtt med stengte dører. ­Katolikkene opp­hevet messeplikta.

trossamfunn

– Det er en plikt i religionen å ta vare på helsa. Tidligere i uka ba vi eldre, barn og personer i risikogrupper om å ikke komme til moskeen. Vi har et samfunnsansvar og vil gjerne bidra i dugnaden for å begrense smitte.

Dette sier Ikhlaq Ahmad, daglig leder i Norges eldste moské Islamic Cultural Center (ICC) på Grønland i Oslo.

Moskeen kan romme opptil 1200 personer. Under fredagsbønnen pleier det å være trengsel rundt de to inngangene. Det treetasjes store bygget holder også åpent de andre dagene i uka, slik at folk kan komme og be sine fem daglige bønner i moskeen.

Men da Klassekampen banket på i går litt før klokka tolv, var dørene låst, og Ikhlaq Ahmad var i ferd med å henge opp stengt-skilt.

– Vi har avlyst alle arrangementer inkludert fredagsbønn på ubestemt tid, forteller Ahmad.

– Hva gjør dere når folk kommer på døra?

– Vi opplyser om at det er stengt. Folk er stort sett opplyste og har forstått alvoret, sier Ahmad.

Stengte gudshus:

• Islamsk Råd Norge har oppfordret alle moskeer om å stenge all virksomhet. Muslimsk Dialognettverk viser til fatwa fra Det europeiske fatwarådet om Koronaviruset.

• Kirkerådet ber alle menigheter i Den norske kirke om å avlyse alle gudstjenester i to uker framover.

• Den katolske kirke opphever messeplikten, men holder kirkene åpne for dem som ønsker å be og reflektere.

Har utstedt korona-fatwa

33,1 prosent av Oslos befolkning har en annen landbakgrunn enn norsk. Av disse har de fleste bakgrunn fra enten Pakistan, Polen eller Somalia.

Moskeen ICC når ut til mange med pakistansk bakgrunn. Den somaliske Tawfiiq-moskeen, som er Norges største moské, er helt sentral i det somaliske diasporamiljøet, og de katolske kirkene St. Hallvard og St. Olav er viktige for å nå ut til blant annet polakkene.

Allerede onsdag ettermiddag sa daglig leder av Tawfiiq-moskeen Ahmad Aden Jibril til Klassekampen at de ville avlyse fredagsbønnen.

Den samme avgjørelsen tok ICC, Det islamske forbundet Rabita og de andre sentrumsmoskeene i Oslo.

Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge anbefalte samtidig å avlyse all type virksomhet som inkluderer mer enn 50 personer. Torsdag gikk tre moskeer til det skritt å stenge dørene.

Avgjørelsen ble blant annet begrunnet religiøst med en fersk fatwa fra Det europeiske fatwarådet: «Rådet oppfordrer imamer og ledere i muslimske organisasjoner om å gjøre alt det de kan for å hindre spredning av sykdommen, spre kunnskap om situasjonen og hindre at rykter og konspirasjoner blir spredd», heter det i fatwaen som også anmoder – om nødvendig – å avlyse fredagsbønner og å stenge forsamlingslokaler, skoler og universiteter: «Alt dette er tillatt i islam», heter det ifølge en oversettelse fra arabisk som Klassekampen har fått av Muslimsk Dialognettverk.

Messeplikt opphevet

For katolikker regnes det som synd å ikke overholde messeplikta, altså at du skal gå til gudstjeneste i kirka. Hver søndag er det fullt i de to katolske kirkene i Oslo sentrum.

Biskop Bernt Eidsvig sa onsdag kveld at «dersom en troende er i tvil om egen helsetilstand, merker sykdomssymptomer eller er syk, så er han eller hun unntatt fra sin messeplikt».

Etter at myndighetene torsdag innførte forbud mot samlinger med mer enn 50 personer, opphevet imidlertid biskopen messeplikta og innstilte alle gudstjenester.

Det samme gjorde Kirkerådet i Den norske kirke:

– Det er kun strengt nødvendige aktiviteter som kan gjennomføres slik situasjonen er nå, og det må gjøres i samråd med helsemyndighetene, sier direktør i Kirkerådet Ingrid Vad Nilsen i en pressemelding.

Når ut til marginaliserte

Oslo er en storby med fattige tilreisende og personer som mangler fast bopel og oppholdstillatelse. Ikke alle behersker engelsk særlig godt, og informasjon på andre språk enn norsk og engelsk er dermed avgjørende for at informasjon om smittevern skal nå fram.

Trossamfunnene spiller en viktig rolle i å nå ut til disse gruppene.

I ICC-moskeen på Grønland har de den siste uka drevet aktivt informasjonsarbeid ut mot grupper som offentlige myndigheter ikke nødvendigvis når.

– Å nå ut med informasjon på alle språk er veldig viktig, sier Ikhlaq Ahmad og forteller at de har formidlet helserådene fra myndighetene på blant annet arabisk og somalisk via plakater i moskeen, Facebook og moskeens nettsider.

Men minst like viktig er den muntlige formidlingen.

– Den siste uka har vi informert hver dag muntlig på norsk, arabisk, engelsk og somalisk under bønnen. Det har vært nødvendig for å nå ut til alle, sier Ahmed.

Også den katolske kirke når ut til mange migrantmiljøer.

«Prestene og menighetssekretærene har god kontakt med alle nasjonale grupper i sine menigheter. Siden vi har prester fra godt over 20 land, besitter vi stor kulturell og språklig kompetanse. Det er nyttig», skriver Petter Stocke-Nicolaisen, redaksjonssjef for katolsk.no i en e-post til Klassekampen.

Katolsk.no har de siste dagene lagt ut informasjon på norsk, polsk og engelsk.

Rundt Oslo S og i sentrum i går observerte Klassekampen noen plakater med informasjon på norsk og engelsk, men ikke andre språk. Det lyktes oss ikke i går å få svar fra kriseledelsen i Oslo kommune på hva slags kommunikasjonsstrategi de har overfor minoritetsmiljøer som det er vanskelig å nå via tradisjonelle informasjonskanaler.

Akhenaton de Leon i Organisasjon mot offentlig diskriminering (Omod) sier til Klassekampen at den nasjonale beredskapsplanen mot pandemisk influensa ikke tar høyde for mangfoldet i befolkningen, og mener det er en mangel:

– Vi etterlyser en helhetlig kommunikasjonsstrategi som er forankret i etablerte institusjoner, og som kan brukes på en effektiv måte, sier de Leon.

Han sier at Omod etterlyste det samme under svineinfluensa-pandemien i 2009.

– Det er fortsatt ikke innarbeidet i beredskapsplaner eller beredskapsøvelser. Det må gjøres. I dag er vi prisgitt innsatsen til ildsjeler, sier de Leon.

aseb@klassekampen.no