Fredag 13. mars 2020 Utenriks

• Reisenekt gir børsstup • Konkurser i kø • Handelsmøte avlyst

Virus på handelsnerven

STUPTE: New York-børsen falt så kraftig i går at handelen måtte stenges midlertidig. Fallet skyldtes nye reiserestriksjoner USA har innført for å dempe koronautbruddet. FOTO: RICHARD DREW, AP/NTB SCANPIX

VEKKER: At den globaliserte verdensøkonomien lar seg lamme av et virusutbrudd, kan bli en vekker som tvinger ledere til å ta større nasjonale hensyn.

ØKONOMI

Børsene verden over stupte da USAs president Donald Trump onsdag innførte innreisenekt i 30 dager for alle utlendinger som har vært i et Schengen-land de siste to ukene. Beslutningen, som ble tatt uten samråd med EU, er det hittil mest drastiske tiltaket Trump har kommet med etter utbruddet av koronaviruset.

De negative reaksjonene viser dilemmaet verdens ledere står overfor i møte med koronakrisa: Økonomien er avhengig av at utbruddet kommer raskt under kontroll. Men det krever radikale grep som vil ha store konsekvenser for verdensøkonomien.

– Bare i reiselivssektoren vil vi ha massevis av tapte arbeidsplasser og konkurser som følge av dette. Og så er det ringvirkningene i resten av økonomien, sier Halvor Mehlum, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Hvis alle flyselskaper og hoteller slutter å selge, så er det jo nok til at det blir resesjon. Det skal ikke mye til i en finslepen økonomi.

Globaliseringskrise

Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte onsdag at korona-utbruddet må regnes som en global pandemi, noe som skapte ytterligere panikk i finansmarkedene.

Samtidig har land over hele verden innført stadig strengere tiltak for å begrense spredning av utbruddet. Skoler, butikker og restauranter stenges, mens store møter og konferanser avlyses.

I går varslet Kasakhstan, som skulle være vertsland for neste ministermøte i Verdens handelsorganisasjon (WTO), at toppmøtet i juni er avlyst på grunn av koronaviruset. På toppmøtet skulle man blant annet drøfte mulige løsninger på handelskonflikter mellom USA og andre land.

WTO har vært en av verdens viktigste forkjempere for den økonomiske globaliseringen, som nettopp er grunnen til at koronautbruddet får så vidtrekkende konsekvenser i verdens­økonomien.

Mehlum peker på at økonomien har blitt svært sammenvevd, og at selskaper er avhengige av hverandre for leveranser av deler som de trenger for å kunne selge sine varer videre.

– Hvis en bilfabrikk i Tyskland ikke får deler fra Kina, så slutter de å kjøpe deler fra Norge til den samme bilen. Nettverket er så tett integrert, sier han.

Dette gjør verdensøkonomien sårbar.

– Det er umulig å beskytte seg mot virus, men det er også umulig å skjerme seg fra disse ringvirkningene.

Tøffere enn i 2008

Mange har trukket paralleller mellom dagens økonomiske situasjon og finanskrisa som brøt ut i 2008.

Men forskjellene er svært store, ikke minst når man ser hva myndigheter kan gjøre for å dempe krisene, mener Mehlum.

– I finanskrisa kunne man gjøre kraftfulle tiltak, fordi det på godt og vondt var svære institusjoner som var i kjernen av problemet. Du kunne kontakte og betale eller bestikke disse store institusjonene for å bidra konstruktivt, men det er mye vanskeligere nå, sier Mehlum.

Problemet er at effektene av grepene som skal hindre spredning av viruset, fordeles på en rekke små bedrifter, som ikke vil være i stand til å betale gjelda si.

– Hver enkelt bedrift vil se at de er sårbare. Men hver enkelt bedrift har ikke muligheten til å gjøre noe med det. De er sårbare på grunn av sine forretningsforbindelsers og kunders og leverandørers sårbarhet. Det å gjøre seg selv motstandsdyktig er nesten umulig, sier Mehlum.

– Det blir bare en erkjennelse av hvordan globaliseringen gjør hele verdensøkonomien mer avhengig av hverandre. Så hvis du setter det på spissen, så må du si at en må lukke seg inne. Eller ta det på alvor at vi er i samme båt. Og samarbeide bedre, sier han.

– Det blir som Trump sier, at man må begrense globaliseringen?

– Han kan få argumenter, han da. Det viser kostnadene ved denne supereffektive økonomien med leveranser på kryss og tvers av kloden, der man har kjøpt alt der hvor det er billigst.

Kan være en vekker

Også Elisabeth Holvik, sjef­økonom i Sparebank1, setter de siste dagenes utvikling i sammenheng med globaliseringen.

– Dette er en påminnelse om at jo mer sammenvevd vi er og jo mer vi klumper oss sammen, jo mer sårbare er vi hvis denne typen krise skjer, sier Holvik.

Hun har selv i mange år skrevet og advart om negative konsekvenser ved globaliseringen.

– Det er en diskusjon som i Norge har vært veldig lite oppe. Først nå når vi står med begge beina i en akutt krise, blir det diskutert, sier hun og legger til:

– Men jeg mener at det er noe man burde tatt inn over seg lenge før, med å bremse utflagging og bremse utsalg av private bedrifter også i Norge, sier Holvik.

Sjeføkonomen tror at den krisa vi står oppi nå, kommer til å tvinge ledere til å ta negative sider av globaliseringen mer på alvor.

– Det vi har sett i tidligere virusepidemier, er at det har ikke fått noen effekt på kort sikt. Det har vært litt fall i aktivitet i noen måneder, og så glemmer man det. Hvis dette blir mer langvarig, så kan det gjøre at folk blir såpass bekymret at de endrer reisevaner og ferievaner. Det kan føre til at bedrifter velger å flytte produksjonen hjem, og at myndighetene endrer industripolitikken, sier Holvik.

Vil ikke det kunne være et nødvendig korrektiv til de problemene du peker på?

– Jeg har omtalt det som at det blir litt avslørt nå, at vi er sårbare for baksida av globaliseringen. En jo har tenkt at vi har kontroll – dette ordner seg; vi får ting når vi trenger det. Men i enhver krise blir alle seg sjøl nærmest. Og enkeltlands myndigheter er jo valgt for å beskytte enkeltlands innbyggere, sier hun.

utenriks@klassekampen.no