Månedens poet

Å skli på en lysstråle

MÅNEDENS POET

Marianne Teigen

Hver måned kårer Diktkammeret en månedens poet som blir intervjuet og trykket i Bokmagasinet. Dette intervjuet ble gjort da Teigen ble månedens poet i februar 2019.

– Diktet ditt faller innunder det vi kan kalle prosalyrikk, altså løpende tekst uten linjeskift eller rim. Hva liker du ved å skrive i den formen?

– Å søke nye uttrykksformer faller naturlig. Jeg har prøvd det meste fra rim til rimfrie vers, dikt med én linje og prosadikt. I prosadiktet liker jeg det raske og fortettede språket. Jeg liker at jeg kan ta enkelthendelser ut av kontekst og vektlegge dem, bruke humor ved å snu ting opp ned i surrealistisk stil. Jeg ønsker å tilegne meg et hverdagsspråk som er tilgjengelig og komplekst.

– Juryen løfter fram det surrealistiske i diktet. Dikt-jeget venter på en telefon fra Nav og spiser kake med naboen, før de plutselig blir trukket mot et hull i veggen. Hva fikk deg til å skrive diktet?

– Det er ingen hemmelighet at skribenter skubbes videre av andre skribenter. Albert Einstein skubbet seg inn i tankene mine fordi han som ung stilte seg spørsmålet: «Hva skjer hvis jeg sklir på en lysstråle?» Et spørsmål som ledet ham fram til relativitetsteorien. En poet kunne ha stilt seg det samme spørsmålet. Men poeten trenger ikke å svare på hvordan et hull i veggen plutselig oppstår, eller hvorfor naboen kommer inn med kake! Hvordan blir hullet i veggen til en himmel? Og da er «himmel» ikke nødvendigvis knyttet til Bibelens fortolkning. Prosadiktet åpner prosaisk: «Jeg venter på en telefon fra Nav.» Slike setninger oppstår ofte tilfeldig. Det ble viktig å finne en kontrast til det prosaiske. Teksten krevde kompleksitet og hullet i veggen dukket opp. Teksten trengte en liten drage å sveve med. Ordet «kake» skapte harmoni mellom de to figurene i teksten. Teksten ble deretter liggende. Etter noen måneder datt ordet «himmel» ned i meg. Dermed var hullet i veggen identifisert og teksten fikk «sveve». Teksten ble ferdig.

Juryens kommentar

Stilla i dette diktet er asiatisk i velde. Noko ved måten den visuelle, konkrete grusvegen vert kopla til alder, utan kommentar, utan overlessa symbolikk eller metaforbruk, kan minna om dikt frå Kina, Korea og Japan. Diktet har òg likskapar med ideal som er sett opp for det japanske tankadiktet. Juryen vart fanga inn av alt som er usagt, men likevel blir aktivert av desse linjene. Her talar eit menneske som er medviten si eiga aldring, og som er i stand til å la tinga vera som dei er. Som kan forstå djupna i den stilla som er kring ein, fordi den fortel om alt det språklause som har vore så stor del av livserfaringa. Den som var der før ein sjølv og som vil halda fram etter at ein sjølv er borte.

«Alltid jaktar me på ord, og alltid trekkjer orda seg attende. Men dei største opplevingane er dei me ikkje har uttrykk for.» Desse orda av filosofen A. J. Heschel dukka opp under lesinga av månadens dikt. For juryen vart dette diktet eit vakker, poetisk og paradoksalt uttrykk for det uttrykkslause. Der Jahn Teigen hadde sitt kraftigaste verkemiddel ved å ta i bruk all si stemmeprakt, oppnår Marianne Teigen optimal verknad gjennom si uvanleg godt utvikla evne til å halda igjen og levera eit dikt lada med taus ro.

– Hvordan er det å skrive på Diktkammeret?

– Det motiverer meg å være på Diktkammeret, det er viktig å kunne vise (u)ferdige tekster. Og Helge Torvunds og hjelpernes arbeid på Diktkammeret er en stillegående motor i et støyende digitalt samfunn. Klassekampen overtakelse med publisering har høynet nivået og gjort oss mer sett. Diktkammeret er nødvendig!

– Hva leser du helst selv?

– Roland Barthes om forståelsen av den komplekse kjærligheten. Stig Sæterbakken for sitt mot til å gå inn i det ondes problem. Tarjei Vesaas som brukte undersetninger som hovedsetninger. Karin Boye for hennes tapre forfatterskap. Vigdis Hjorths og Marguerite Duras for deres stilistiske evner. Patti Smith som rocker og poet. John Fantes skildringer av underklassen. Arild Teigens lokalhistorier, blant annet «Falne døler». Yannis Ritsos og Paul Eluard, ikke minst!

Månedens dikt

jeg blir eldre

grusveien ligger stille

helt stille

i fullkommen ro

Marianne Teigen

Bokmagasinets diktspalte redigeres av poetene Endre Ruset og Joakim Kjørsvik. Vi trykker nye, innsendte dikt av etablerte og uetablerte forfattere. Bidrag mottas på adressen poetiskpraksis@klassekampen.no. Spalta har dessuten et samarbeid med Diktkammeret, et åpent, nettbasert skriveverksted for poesi, hvor Helge Torvund er veileder. Poeter kan også gå inn på Diktkammerets nettsider og delta der: diktkammeret.no. Hver måned kårer juryen i Diktkammeret en månedens poet, som intervjues og trykkes i Bokmagasinet.