Lørdag 14. mars 2020 Lederen

Staten, igjen

• Krisa vi nå er inne i, vil ikke gå over med det første. Forhåpentlig vil de svært inngripende tiltakene for å begrense smitte slik at helsevesenet vil takle koronainnleggelser, hjelpe på sykdomssituasjonen. For økonomien ser det verre ut: Korinaepidemien synliggjør sårbarheten i den globale kapitalismen. Fordi verdensøkonomien er så tett sammenvevd, påvirker stopp i leveranser fra industrien i Asia lokal produksjon i Europa og andre steder. Hele næringskjeder stanser opp. Organisasjonene som har drevet fram den globale markedsliberalismen, har ingen løsninger på dagens problemer. Deres mantra har alltid vært minst mulig statlig inngripen og stort spillerom for kapitalen. Men når børsene faller, roper alle på statlige subsidier.

• Det er til sjuende og sist bare staten som tar ansvar for samfunnet, både det offentlige og det private næringslivet. Under finanskrisa i 2008 var mange av verdens stater tungt inne for å få finansbransjen opp i stående igjen. Det ble blant annet gitt store kriselån til banker, og i årene siden har sentralbanker holdt renta lav for å holde hjulene i gang. Denne gangen kan det bli vanskeligere. Børsfallene vi ser nå er ekstra alvorlige fordi det ikke først og fremst er finansnæringen som rammes, men bedriftene direkte. Den lokale frisøren, kaffebaren og produksjonsbedriften sliter raskt når kundene uteblir.

• Taperne i 2008 var verdens arbeidsfolk. Mange mistet både jobben og huset, og i tiåret som fulgte har den såkalte nøysomhetspolitikken ført med seg smalhans og velferdskutt. Også dagens kriser vil ramme vanlige arbeidstakere hardt. Mange er allerede permittert og får nå kutt i inntektene. Folk uten fast jobb mister all inntekt. Gårsdagens krisepakke fra regjeringen er rettet inn mot landets bedrifter, ikke familier som vil slite ganske snart. Krisene vi står i, krever en aktiv politikk for hele samfunnet, og det er bare staten som kan ta lederrollen. Nå må hjulene i gang igjen, men ikke med markedsliberalismens metoder. Vi ønsker grønn industrisatsing, færre sårbare, globale handelskjeder og rettferdig fordeling av byrdene.