Tirsdag 17. mars 2020 Kultur og medier

Fagforeninger er glad for krisepakka fra regjeringen, men mener betingelsene bør bli bedre for kulturarbeidere:

Frilansere blir stilt til veggs

RÅDVILL: Una Damsgård jobber som frilanser i tv-bransjen og er nå redd for at hun må si nei til alle oppdrag for å få økonomisk støtte fra regjeringen.

Regjeringens krisepakke skaper forvirring for kulturarbeidere. – Jeg kjenner på frykten for hvordan det skal gå, sier klipper og fotograf Una Damsgård.

KORONA

– Som frilanser er jeg er vant til å planlegge for en uforutsigbar framtid. Men nå kjenner jeg på frykten for hvordan dette skal gå, sier Una Damsgård.

Hun jobber som klipper, fotograf og regissør i tv-bransjen og har nylig vært med på produksjonene av «Torpet» og «Gift ved første blikk».

Nå er hun én av mange kulturarbeidere som går en usikker tid i møte. Fra sin nye karantene-tilværelse ser hun med frykt på hvordan avlysninger av planlagte prosjekter virker inn på økonomien fra dag én.

– Jeg har virkelig ventet på økonomiske ordninger for oss som arbeider prosjektbasert, fordi vår arbeidshverdag ser annerledes ut enn andres, sier Damsgård.

Tiltak for kulturarbeidere:

• Fagforeningene i kulturbransjen har i forbindelse med koronakrisa bedt om spesifikke tiltak for kulturarbeidere som er selvstendig næringsdrivende eller frilansere.

• I går ble det klart at selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få 80 prosent av inntekten sin fra Nav – etter 17 dager uten inntekt.

• De får også rett på sykepenger fra dag tre og omsorgspenger fra dag 4.

• Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til «ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien».

Må vente i 17 dager

I går kom håndsrekningen til frilansere og selvstendig næringsdrivende da regjeringen la fram del én av sin økonomiske krisepakke for ringvirkningene av koronapandemien.

Regjeringen oppretter en midlertidig ordning for inntektssikring, som betyr at frilansere vil få utbetalt 80 prosent av gjennomsnittsinntekten sin de siste tre årene.

Kompensasjonen inntrer først når man har hatt 17 dager uten inntekt, noe flere av fagforeningene i kulturlivet er kritiske til.

– Mange av våre medlemmer har mistet alle sine inntekter og kan ikke vente så lenge når økonomien allerede er stram, sier Hans Ole Rian, forbundsleder i Creo, Norges største kunstnerorganisasjon.

Elisabeth O. Sjaastad, forbundsleder i Norsk filmforbund, mener 17 dager er altfor lenge å vente.

– Hvorfor kan ikke regjeringen korte ned tida for dem som er mest sårbare? Frilansere i kulturfeltet står virkelig i en knipe nå, fordi ting blir avlyst over natta. Det økonomiske grunnlaget deres blir revet vekk fra dag én, ikke dag 17, sier Sjaastad.

Stortinget ba i går regjeringen komme tilbake med forslag til «ytterligere kompensasjon for dem som er særskilt hardt rammet av konsekvensene av korona-pandemien».

– Ytterligere tiltak er essensielt for kulturfeltet i tida som kommer, sier Sjaastad.

Verdien av jobben

Creo er godt fornøyd med at krisepakka inneholder flere av tiltakene de har bedt om, forteller Rian i Creo. Men han har likevel flere bekymringer og spørsmål knyttet til de nye tiltakene.

– Hva skjer med de yngste når man skal beregne kompensasjon ut fra inntekten de siste tre årene? Det er vanskelig å overskue alle konsekvenser av vedtakene som er gjort. Jeg er også bekymret for hvor kjapt Nav klarer å opparbeide systemet for utbetalinger, men jeg håper det er veldig høyt prioritert, sier han.

På en facebookgruppe for norsk musikkbransje er det mange som lurer på hvordan ordningen vil fungere.

Hva skjer hvis man for eksempel har en utenforstående faktura som blir betalt: Starter tellingen til 17 dager helt på nytt? Og bør man takke nei til enkeltoppdrag fordi man da må vente 17 dager til på inntekt?

– Ja, sånne ting greier vi ikke å se hvordan skal løses ennå. Her bør det komme gode og rettferdige regler. Det vil være veldig urettferdig og lite hensiktsmessig for kulturlivet hvis man skal begynne å regne på nytt fra enkeltstående oppdrag, sier Rian.

Vil jobbe mest mulig

Una Damsgård er blant dem som spør seg om hun nå kan ta på seg mindre jobber.

– Jeg har jo lyst til å jobbe så mye som mulig. Det er en vanskelig avgjørelse å ta, hvis man da starter på null igjen, sier hun.

Fotografen og klipperen savner tiltak som ser hvilken særstilling det prosjektbaserte kulturfeltet står i.

– Man blir satt i en posisjon der en tvinges til å tenke på hva jobben er verdt. Det føles vanskelig å kreve mye, men samtidig er min inntekt like viktig for meg, som andres inntekt er for dem, forteller hun.

Sjaastad i Norsk filmforbund sier at kulturfeltet er en av de bransjene som kommer til å merke sterke ettervirkninger, også etter at krisa er over. I tida som kommer, vil det være viktig å planlegge for konsekvensene av de massive endringene koronakrisa har medført for bransjen.

– Mange av frilanserne i bransjen arbeider med en kabal av oppdrag for å få økonomien til å gå opp. Etter at krisa er avblåst, risikerer man å miste flere av jobbene man skulle ha hatt, fordi de kommer til å overlappe, sier Sjaastad.

Hun er redd for at nye film- og tv-produksjoner kommer til å «drukne i hverandre» når det blir mulig å starte opp innspillinger igjen.

– Det kan godt være at disse midlertidige tiltakene som settes inn, må vare mye lenger for vår bransje. Mange av rokeringene som skjer nå, kommer til å få en effekt for enkeltmennesker og produksjonsselskaper i lang tid framover, sier hun.

Kulturminister Abid Q. Raja (V) påpeker i en e-post til Klassekampen at tiltakspakkene som regjeringen har presentert, også treffer kultursektoren.

«Det mest akutte tiltaket er å tilføre bedriftene likviditet. Samtidig er jeg klar over at norsk kulturliv rammes hardt. Jeg vet at kultursektoren består av mange selvstendig næringsdrivende og frilansere, og derfor jobber vi hardt for å finne flere tiltak som er målrettede for kultursektoren. De vil bli presentert så fort det er klart», skriver han.

kultur@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. mars 2020 kl. 10.20