Tirsdag 17. mars 2020 Utenriks

Libya har nedbrutt helsesystem, porøse grenser og overfylte flyktningleirer:

En katastrofe i emning

DÅRLIG RUSTET: En gruppe migranter sitter på brygga i den libyske byen Khons. Helsemyndighetene frykter konsekvensen av et koronautbrudd i de overfylte migrantsentrene i landet. 8FOTO: MAHMUD TURKIA, 8AFP/NTB SCANPIX

UTSATT: Etter ni år med krig er helse­systemet i Libya allerede overbelastet. Et utbrudd av korona­viruset kan derfor bli skjebnesvangert.

LIBYA

Fredag kveld begynte uroa å bre seg i Libya, da det landet tre mennesker på flyplassen i Benghazi, som alle ble mistenkt for å være smittet av covid-19. To av dem var libyere som hadde vendt hjem fra henholdsvis Iran og Egypt, den siste en britisk ingeniør som jobber på et av oljefeltene i ørkenen.

Siden myndighetene i Benghazi ikke hadde utstyr for å påvise smitte, måtte de sende prøvene til testing på et sykehus i vest, tvers over en aktiv frontlinje.

– Vi fikk resultatene seint i går kveld. Alle kom heldigvis tilbake negative, sier Issa, en lege som snakker med Klassekampen på telefon fra Benghazi, der han jobber på det lokale kontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO).

Koronaviruset er så langt ikke påvist i Libya, noe den unge legen hver morgen priser seg lykkelig for.

– Det finnes ikke kapasitet til å respondere på noe utbrudd av korona her, sier Issa.

I den østlige delen av landet, der han befinner seg, er det bare satt av to sykehus for å ta imot smittede dersom det blir et utbrudd.

– Det ene har bare åtte senger. Og det andre er bare et sykehus på papiret. Det er ikke rustet for å ta imot en eneste tilfelle, sier Issa.

Frykter korona i Libya:

• Mens vestlige land strever for å begrense koronautbruddet, frykter mange konsekvensene av spredning til land med svakere statsapparat og dårligere økonomi.

• Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein advarte før helga om at mangel på test- og verneutstyr og sviktende helsevesen vil gå ut over menneskene som allerede er mest sårbare, og bidra til at smitten fortsetter å spre seg. Han advarte også om store mørketall.

• Libya har offisielt ingen smittede, men er svært dårlig rustet for å takle et utbrudd.

Enorm risiko

Ni år etter at norske jagerfly bidro til å styrte diktatoren Muammar al-Gaddafi, er Libya delt mellom to ulike myndighets­apparater. Benghazi og de østlige delene av landet er kontrollert av Libyas nasjonale hær (LNA), under ledelse av generalen Khalifa Haftar.

Han er i krig med den FN-støttede samlingsregjeringen (GNA), som har base i Tripoli, helt vest i landet. Men også der er sykehusene dårlig rustet for å takle et utbrudd.

– Hele helsesystemet er svakt og sammenbrutt. Derfor har de satset stort på forebyggende tiltak, sier Elizabeth Hoff, stedlig leder for Verdens helseorganisasjon i Libya.

Hun snakker med Klassekampen på telefon fra Tripoli.

Fra leiren der hun bor, kan hun daglig høre skyting fra området rundt flyplassen, der de tyrkiskstøttede militsene prøver å holde tilbake en offensiv fra Haftars styrker. De fleste sykehusene er allerede overbelastet, og mange utenlandske helsearbeidere har forlatt landet.

– Det er to barnesykehus i Tripoli, men de går bare for halv maskin, siden de ikke har nok sykepleiere. Mange har reist på grunn av konflikta, sier Hoff.

Mange frykter at viruset allerede sprer seg i landet, siden det er påvist utbrudd i både Tunisia, Algerie og Egypt.

Det er innført streng kontroll på flyplasser og havner, men mye bevegelse inn og ut av Libya som skjer illegalt, særlig over grensene i ørkenen sør i landet.

Mer enn 650 000 migranter befinner seg allerede i Libya. Disse lever tett sammen, ofte under uhygieniske forhold, noe som vil gjøre et utbrudd vanskelig å kontrollere.

– Det er en helt enorm risiko. Mange av flyktningene har også andre sykdommer, som tuberkulose. Andre er underernærte. Hvis disse først blir smitta, er det høy risiko for at de dør, sier Hoff.

Splittet land

Mandag iverksatte myndighetene en rekke nye tiltak for å begrense smitte.

Skoler og universiteter holder stengt, større arrangementer er forbudt og kafeene er pålagt å stenge klokka fire. I den østlige byen Benghazi hadde folk mandag begynt å hamstre.

– Du får ikke tak i håndsprit eller hansker lenger. Det begynner også å bli mangel på drivstoff, sier Sanad Issa, ­legen i Benghazi.

Økonomien i landet har vært i fritt fall siden midten av januar, da styrkene til Khalifa Haftar innførte en blokade på oljeeksporten, fordi de to partene strider om fordelingen av inntektene. Mens oljefeltene ligger i øst, har regjeringen i Tripoli kontroll over sentralbanken. Issa tror et flertall av befolkningen bare lengter etter et samlende statsapparat.

– Mange savner tida før revolusjonen. De væpnede kampene har skapt mangel på medisiner, mangel på penger, mangel på alle slags tjenester, sier han.

oleh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. mars 2020 kl. 10.20