Lørdag 21. mars 2020

Nettkino venter på grønt lys

PÅ TRAPPENE: Prosjektleder Elisabeth O. Sjaastad i Nettkino vil gi nye kinofilmer en digital plattform under koronakrisa. Nå håper hun Norsk filminstitutt skal gjøre det mulig.

Elisabeth Sjaastad i Nettkino vil tilby strømming av helt ferske filmer i koronakrisa. Stengte kinoer er skeptiske til tiltaket.

FILM

Samme dag som Roy Anderssons nye film «Om det uendelige» skulle hatt premiere, ble det bestemt at alle norske kinoer måtte stenge på grunn av koronaviruset. Nå jobbes det på spreng for å kunne tilby både denne og en rekke norske kinofilmer på nett.

Elisabeth O. Sjaastad, gründer og prosjektleder for Nettkino, er i kontakt med Norsk filminstitutt (NFI) for å få på plass en regelendring som kan gjøre dette mulig.

– Vi vil støtte filmbransjen som nå er veldig hardt rammet, sier Sjaastad, som også er forbundsleder i Norsk filmforbund.

Blant filmene hun håper å få vist er «Alle utlendinger har lukka gardiner», som knapt rakk å gå på kino i en uke før stengingen, og barnefilmen «Bestefar er en alien» som skulle hatt premiere i april. All fortjeneste på de norske filmene skal gå direkte til filmskaperne.

Nettkino:

• Strømmetjeneste for norsk og nordisk film.

• Startet i 2016 som et pilotprosjekt med støtte fra Kulturdepartementet.

• Prisen for å leie film varierer fra 39 til 125 kroner.

• Tjenesten ønsker å kunne tilby ferske kinofilmer under koronakrisa. Fortjenesten skal gå direkte til filmskaperne.

• Nettkino har derfor bedt Norsk filminstitutt (NFI) om å midlertidig endre kravene for å få såkalt etterhåndstilskudd, en ettertraktet støtteordning for filmprodusenter. Kinokjedene er skeptisk til forslaget.

Kritisk til forslaget

Kinokjedene er imidlertid ikke spesielt glade for tiltaket.

– I solidaritet med alle som jobber på kino, er det fint å ha noen filmer å åpne med nå vi kommer så langt. Det tar brodden av en gjenåpning hvis alle filmene blir flyttet til andre kanaler, sier Jon Einar Sivertsen, kommersiell direktør i Odeon kino.

Nettkino har nå bedt NFI om å midlertidig endre kravene for å få såkalt etterhåndstilskudd. Dette er en ettertraktet støtteordning for filmprodusenter, som slår inn ved minst 10.000 solgte kinobilletter. En kinobillett koster rundt 125 kroner, og strømmetjenesten vil ta den samme prisen for de ferske filmene. Nettkino ber NFI om å regne salg via deres tjeneste som digitale kinobilletter.

Kjersti Mo, direktør i NFI, kan ikke svare på om eller eventuelt når de vil endre på reglene for etterhåndsstøtte.

– Vi sitter nå og ser på mange tiltak for å prøve å avhjelpe situasjonen som har oppstått. Det er kjempefint at folk finner andre måter å se film på, sier Mo.

Ideen vekker begeistring hos flere filmprodusenter. Anna Moland, jurist i produksjonsselskapet 4 ½, sier til magasinet Rushprint at Nettkino kan være et veldig godt alternativ til tradisjonell kinolansering under koronakrisa, forutsatt at reglene for etterhåndsstøtte endres.

4 ½ skulle hatt kinopremiere på Roy Anderssons «Om det uendelige» forrige torsdag.

– Her er det bare å kaste seg rundt slik jeg ser det, sier Moland til Rushprint.

– Aggressiv løsning

Jon Einar Sivertsen i Odeon kino mener det er drastisk å skulle endre regelverket hos NFI etter at kinoene har vært stengt i én uke.

– Formelt er vi kun stengt fram til 26. mars. Vi har respekt for dugnaden som alle må være med på, men vil gjerne ha et marked og forretningsmodell å komme tilbake til. Vi er ikke veldig glade for så raske og aggressive løsninger, sier Sivertsen.

– Er ikke dette en god måte å avhjelpe filmbransjen på i en vanskelig tid?

– Det handler ikke bare om denne uka og neste, men om hvordan kulturen og kinoene skal fungere i månedene og årene som kommer. Da får heller NFI se på unntak for enkelttitler som var i distribusjon da kinoene stengte, og beregne antatt besøk, sier han.

Sivertsen er usikker på hvilke konsekvenser koronakrisa får for Odeon-kjeden.

– Vi har ingen inntekter i denne perioden, men det er litt tidlig å si hva det vil bety og hvilke ordninger som kommer. Flesteparten av de ansatte har ingen arbeidsoppgaver framover, sier han.

Jannicke Haugen, administrerende direktør for Nordisk Film Kino, skriver i en e-post til Klassekampen at hun tar det som en selvfølge at en eventuell regelendring fra NFI kun vil gjelde i perioden hvor kinoene er stengt.

«Om de skal gjøre om på reglene for etterhåndsstøtte for Nettkino må den imidlertid også gjelde andre home entertainment-aktører. Nettkino er ingen kino, selv om de har kino i navnet sitt, og man kan ikke forskjellsbehandle aktørene i markedet», skriver hun.

Planlegger fram i tid

Elisabeth O. Sjaastad understreker at visning av ferske kinofilmer på Nettkino er tenkt som en kriseløsning.

– Gitt at kinoene er stengt, blir de som sitter med nye kinofilmer, skadelidende. Dersom alt hoper seg opp til høsten, vil filmene slå hverandre i hjel, sier Sjaastad.

– Kinoene er foreløpig bare stengt fram til 26. mars?

– Ja, men slik ting ligger an, er det vanskelig å se for seg at det blir en realitet. Sannsynligheten for at det varer lenger er såpass stor at vi må planlegge for det.

Da Nettkino startet som et pilotprosjekt i 2016, var målet i utgangspunktet at det skulle være en strømmetjeneste for kinoene. Tanken var å kunne tilby filmer kort tid etter at de hadde hatt premiere. Vanligvis må man vente i tre måneder fra en film har kinopremiere til den kan ses på en annen plattform. Denne perioden kalles kinovinduet.

Men de store kinokjedene var skeptiske til forretningsmodellen og til å rokke ved kinovinduet, og ville ikke delta i et slikt samarbeid. Per i dag har filmene i tjenesten hatt en lang periode på kino. Interessen er størst for de ferskeste filmene: «Håp», som nylig gikk på kinoer over hele landet, er den mest sette.

Sjaastad vil gjerne kunne tilby filmene enda tidligere.

– Den norske filmbransjen trenger en strømmetjeneste hvor norsk og nordisk film er i fokus. Vi har tro på vårt opprinnelige konsept, men vi kan ikke insistere på det før bransjen er klar for det, sier hun.

mariv@klassekampen.no