Mandag 23. mars 2020 Essay

Korona-rapport, Bygde-Norge: Kulturen er i knestående, men har enda ikke gått i bakken. Festivalene og bygdene vil reise seg.

Musikk i fjell og dalar

MINNENE STRØMMER PÅ «SÅ EG KNAPT KAN ANDA»: Slik som dette, da Sigrid var headliner på fjorårets åpningsdag, pleier det å være på Vinjerock. Årets festival er lagt til langhelga 16.-20. juli, hvis det blir noe av, da. FOTO: MARIA GOSSÉ

Når den lokale festivalen avlyses, er det flere enn de konkret involverte som kjenner det på kroppen. Ringvirkningene merkes både før og etterpå. Men kulturen kommer til å slå tilbake.

Aktuelt

– Hei Boye, hva driver du med?

– Jeg har fjøsvakt, kjører traktor, hører på NRK P13 og i sted var jeg jordmor for to kalver. Fødslene gikk bra, forteller han.

Vi snakker sammen på telefon. Jeg sitter fast hjemme i Vang i Valdres. Kommunen har innført 14 dagers karantene på alle som har vært i Oslo og jeg har vært der på et utvalgsmøte i Kulturrådet. Mer om det senere. Boye Skøre og jeg var kolleger i Vinjerock frem til i fjor høst da jeg sluttet. Han er områdesjef og som så mange andre i festivalbransjen på bygda har han jobb ved siden av. Boye er en av fire som driver fellesfjøset i Vang med 48 melkekyr. Som bonde og festivalarrangør driver han i to risikoyrker samtidig. I 2018 sørget sommertørken for en masse bekymringer og ekstra utgifter til mat til kyrne. Og nå sørger covid-19 for enda mer spenning i hverdagen. Blir det festival i sommer?

Apropos covid-19. Noen påpekte at covid-19 kan synges på melodien til Dexy’s Midnight Runners’ «Come On Eileen», så det gjør jeg. Hele tiden. Man må underholde seg selv i karantene, si. Glastonbury er avlyst. Ting skjer fort. Jeg vet ikke hva som skjer med sommerens arrangementer her hjemme, men én ting vet jeg: At alle festivalene som har dukket opp det siste tiåret har brakt sårt tiltrengt liv og ikke minst penger til bygdene i Distrikts-Norge. Ymse forskningsinstanser har tjent gode penger på å lage ringvirkningsanalyser om slikt. Men hva skjer i Vang og Valdres hvis Vinjerock må avlyse i år?

KULTURLIV I KRISE

• Etter at livemusikk foran publikum ble lagt på is rett før forrige helg, er hele musikklivet preget av det plutselige bortfallet av muligheten til å drive næring.

• En del av feltet som allerede kjenner dette på kroppen er landets mange festivaler, og i denne saken er flere av dem, og tilknyttede partnere, kontaktet om de umiddelbare og mer langsiktige virkningene.

• Skribent Julie Forchhammer er fast spaltist i Musikkmagasinet, tidligere leder av Vinjerock og nåværende medlem av Norsk kulturråds musikkutvalg for arrangør- og festivalstøtte.

– Det handler jo ikke bare om oss og artistene, fortsetter Boye.

– Vi har over tretti lokale samarbeidspartnere som det også vil påvirke. Det gjelder lokalmatprodusenter, overnattingssteder, leverandører av all slags varer og tjenester, og hva med bensinstasjonen som har årets største omsetning den søndagen, spør han.

Vinjerock er ikke avlyst og alle håper selvfølgelig at det ikke skjer. Men det kan skje. Arrangører sitter og venter på nye påbud og forbud fra myndighetene. Det er mye politikk og juss i hvordan eventuelle avlysninger blir gjort. Kan det regnes som force majeure? Skal billettkjøperne ha penger tilbake eller ikke? Skal artistene ha betalt? Jeg husker den tiden min største festivalbekymring var om de solgte Fernet Branca i backstagebaren på Øyafestivalen eller ikke. Nå håper jeg at det blir en Øyafestival i det hele tatt.

Karantenen min skyldes mitt aller første møte i utvalget for arrangør- og festivalstøtte i Kulturrådet. Utvalget deler ut nærmere to hundre millioner kroner i året til norske konsertarrangører. I to dager jobbet vi oss gjennom årets første pulje på 180 søknader, mens alvoret for alvor gikk opp for myndigheter og ikke minst oss selv.

I løpet av dag to måtte deler av utvalget i karantene parallelt med at avlysningene i arrangør-Norge begynte å tikke inn. Og mens Kulturrådet gradvis ble tømt for folk som måtte hjem til barn og hjemmekontor, føltes det dystopisk å diskutere et arrangørfelt som kan se helt annerledes ut om ett år. Riktignok har Kulturrådet og andre offentlige aktører opplyst at tildelt støtte ikke skal bortfalle til tross for avlysninger og at krisepakker trilles ut av regjeringen. Men er det nok?

Norske Konsertarrangører (NKA) representerer mer enn 400 arrangører i by og land og i forrige uke spurte de sine medlemmer om anslått tap på grunn av covid-19. Tone Østerdal, daglig leder i NKA, sier at tallene er verre enn fryktet:

– Våre medlemmer anslår et tap på cirka 430 millioner i perioden mars-april, og et ytterligere tap på cirka 2,8 milliarder kroner for perioden mai-september. Det er viktig å huske at dette er tap akkumulert bakover i næringskjeden.

Tone og hennes kolleger roper høyt på vegne av livebransjen. De frykter konkursras og tap av arbeidsplasser over hele landet. En annen problemstilling som dukker opp er bortfallet av sponsormidler. Vil et næringsliv i krise ha lyst og ikke minst penger til å sponse arrangementer som ikke blir avholdt? Det er betydelige beløp som arrangørene kan miste. Mange festivaler har større inntekter fra sponsing enn fra offentlige tilskudd.

Tar jeg en pil og kaster den 128 kilometer sørvest fra balkongen min, så treffer den Voss. Forhåpentligvis treffer ikke pilen Trude Storheim, daglig leder i Vossa Jazz. Hun har hatt nok å tenke på de siste dagene. Festivalen skulle vært arrangert i påsken og var en av de første som måtte avlyse:

– Jeg føler meg ganske tom, det er så mye som skjer i verden og uvissheten om fremtiden er stor. Men å avlyse var rett beslutning til rett tid, sier hun.

Men hva skal du gjøre i påsken nå?

– Jeg har vært aktiv som frivillig siden jeg var 18 år og har vært daglig leder de siste 13. Det betyr jeg har brukt de siste 30 påskene på Vossa Jazz. Kanskje drar vi på hytta på Finse hvis det igjen er blitt lov. Hvis vi ikke har blitt lei av kortspill og yatzy til den tid. Det føles jo litt som vi er på hyttetur nå også.

Har du noen tips til alle arrangørene som nå er der dere var i forrige uke?

– Hver enkelt må gjøre sine egne vurderinger og selvfølgelig lytte til Folkehelseinstituttet og lokale myndigheter. Det er viktig å gjøre et grundig arbeid med informasjon og risikovurderinger før man tar en så viktig beslutning. Og deretter lytte til magefølelsen og hjertet. Vossa Jazz har vært gjennom kriser før. Det sveiser organisasjonen tettere sammen og bygda reiser seg for festivalen. Det er bare å glede seg til Vossa Jazz 2021!

Alle konsertarrangører er i samme båt og likevel ikke. Det er forskjell på sjangre (bombe, jeg vet), ikke minst på hvordan de er finansiert. Graden av offentlig støtte til jazz-, folkemusikk-, klassisk- og samtidsmusikkfestivaler er ofte høyere enn hos dem som driver i populærmusikksegmentet.

En arrangør som driver med en stor andel offentlige midler vil kunne lene seg litt på dem. Mens for andre arrangører teller hver eneste øl, hver billett, hver hamburger – vegetarisk eller ikke, på bunnlinja.

40 kilometer østover på E16, på Fagernes i retning Oslo, holder «Noregs heiteste 60-åring» til. Nei, ikke Åse Kleveland (hun er 71) eller Kari Bremnes (som er 63), men Jørn Hilme-Stemnet. Folkemusikkfestivalen skal egentlig jubilere til sommeren, men daglig leder Ellen Persvold venter litt med å fyre opp festrakettene:

– Hilme er Norges nest eldste festival og fyller 60 år. Det betyr at vi har vært ute et par vinter- og sommernetter før uten å avlyse. Jeg håper vi får feiret på vår måte, men er avventende.

Ellen fordriver ventetiden slik så mange av oss gjør nå, med å glede seg over streamingkonsertene som har dukket opp:

– Det blir langt å dra til Oslo for å gå på konsert midt i uken. Så i kveld skal jeg ta meg en kald øl til Turbonecro på virtuelle Hærverk, det blir bra, sier hun.

Kanskje det ikke er koronaen som tar drepen på norsk livebransje, men Brakkesyke 2020, det flotte initiativet som kjørte i gang digitale hjemmekonserter til stor suksess. Jeg skriver dette mens jeg drikker whisky (har ikke Fernet) og ser Sondre Lerche synge «Sentimentalist» (låten altså) fra sofaen sin, mens jeg chatter med venninner. Om det ikke erstatter en fullgod konsertopplevelse, er det i hvert fall svært hyggelig og et kjærkomment tilskudd i konserttørken.

Arrangørene jeg snakker med er også svært bekymret for det tekniske leverandørleddet, en bransje som akkurat nå er i fritt fall. 63 kilometer i luftlinje sør for Vang finner du Hallingdal Lyd på Ål. De har siden 90-tallet jobbet med Hellbillies og leverer nå lyd og lys og teknikere til store og små arrangementer i hele regionen. Jeg sjekker inn hos daglig leder Øystein Etterlid og lurer på hva han driver med for tiden.

– Vi har fått avlyst 40 produksjoner frem til mai. Og er forberedt på at også sommerens oppdrag kan ryke. Det vil da være over 100 produksjoner totalt som vi mister. Alle ansatte og ledelse er permittert. Vi har tatt tak i service, vedlikehold, rydding og reparasjoner, men merker allerede nå at det begynner å minke med slikt arbeid.

Øystein må lete etter nye inntektskilder. Et nytt, og la oss håpe, begrenset marked har dessverre åpnet seg:

– Vi ser et nytt marked i tjenester for kirka. På fredag skal vi streame vår første begravelse, forteller han.

Samtidig ser fremtiden litt lysere ut for Hallingdal Lyd enn for mange andre tekniske leverandører. Firmaet har drevet nøkternt og har færre oppdrag i eventbransjen enn kollegene i byene. Øystein tror bedrifter kommer til å måtte spare, og at et sted å begynne er ved større events og firmasamlinger:

– Vi har kanskje en fordel ved at det meste av markedet vårt er i kulturlivet i Hallingdal og Valdres. Og kulturen vil jo ikke dø, den er udødelig.

Øystein har et viktig poeng. Kriser trenger ikke være krisetider for kultur. Det har vi sett før. Konsertene og festivalene har kanskje gått i dvale, og noen vil sikkert også dø før alt dette er over. Men musikken dør aldri.

På et kjøkken i Gamlebyen i Oslo står Øyvind Blomstrøm og lager mye mat om dagen. Som en av landets beste og mest brukte gitarister har han fått avlyst 20 konserter i den nærmeste fremtid – både med Ingebjørg Bratland, Odd Nordstoga, Steamdome og sitt eget band Orions Belte. Hvis sommerfestivalene blir avlyst, er det tre måneder med intensiv turnering, det meste i distriktet, som forsvinner. Nå fyller Øyvind dagene med familie, mat, litt fjernundervisning og, ikke minst, framtidig musikk:

– Flere av artistene jeg jobber med har sendt låter så jeg kan jobbe hjemmefra når vi nå ikke kan møtes i studio, forteller han.

DET er i det minste en god nyhet. At kanskje denne situasjonen kan bidra til at det blir laget en masse ny god musikk? Så krysser vi fingrene for at det også finnes scener å spille den på i fremtiden.

musikk@klassekampen.no

Som bonus har skribenten innhentet karantene-musikktips fra de intervjuede.

Boye Skøre (melkebonde/Vinjerock): The Men – «Mercy».

Ellen Persvold (Hilmestemnet): Morgonrode – «Morgonrode».

Tone Østerdal (Norske Konsertarrangører): Big Thief – «Two Hands».

Trude Storheim (Vossa Jazz): Arild Andersen – «Sagn».

Øystein Etterlid (Hallingdal Lyd): Valkyrien – «slutte og byne».

Øyvind Blomstrøm (musiker): Øyvind Torvund – «The Exotica Album».

Artikkelen er oppdatert: 6. april 2020 kl. 22.41