Mandag 23. mars 2020 Innenriks

• Norge står uten beredskapslager for korn • Avhenger av verdenshandelen i krisetid

Er sårbare uten kornlager

EKSTRA: Lars Fredrik Stuve, tidligere leder av Norske Felleskjøp, har sikret seg nok såkorn til gården sin i Sokna. Han vil gjenopprette et beredskapslager for matkorn.

BEREDSKAP: I fjor importerte Norge 61 prosent av alt matkorn. Samtidig har vi lagt ned beredskapslagrene for korn. Det gjør oss sårbare.

mat

I dager preget av koronanyheter har Lars Fredrik Stuve sikret seg nok såkorn til gården sin i Sokna. Han er bonde, men også tidligere leder av Norske Felleskjøp gjennom 22 år, inntil han pensjonerte seg i fjor. I mange år har han vært forkjemper for at Norge skal gjenopprette et beredskapslager for matkorn. Det hadde Norge fram til 2003, da kornlagringen ble avviklet.

Kornberedskap:

• Fram til 1995 var det krav om å ha ett års beredskapslager av matkorn og mel. Fra 1995 ble kravet endret til seks måneders beredskapslager, og en stor del av kornet solgt.

• I forbindelse med budsjettbehandlingen for 2003 vedtok Stortinget å endelig avvikle beredskapsordningen.

• Dermed ble følgende avviklet: To kornlagre i Nord-Norge og tre i Sør-Norge med 21.500 tonn mathvete. 13 mellomlagre i Nord-Norge med til sammen 7.500 tonn matmel.

Ber om mer beredskap

Stuve forteller at han seinest i fjor opplevde å bli gjort narr av i Landbruksdepartementet, da han ville påvirke embetsverket i kornlagersaken. De ba ham nevne ett konkret eksempel på når vi vil trenge korn i beredskapslager.

Stuve svarte at «det håper jeg vi aldri får svar på».

– Du forsikrer ikke huset ditt fordi du håper det skal brenne. Det er skremmende at ikke flere av samfunnets ledere forstår betydningen av å ha en matberedskap, sier han.

Fra 1928 til 1996 hadde Norge korn i beredskap, på det meste ett års forbruk, som rullerte inn og ut av lageret. I 1996 ble en stor andel av lageret solgt, og lagringen endelig avviklet i 2003. I dag baserer Norge seg i betydelig grad på import, både av korn til fôr og til menneskemat.

I 2019 var 39 prosent av matkornet produsert i Norge (hvete og havre), og resten importert, ifølge tall Klassekampen har fått fra Landbruksdirektoratet. Andre år har andelen vi produserte selv, vært høyere.

For kraftfôret er bildet litt mer komplekst, men i et normalår er 40–45 prosent av kraftfôrråvarene, inkludert soya og raps, importert.

– Dette gjør oss sårbare om det skulle bli avskjæring av importmulighetene, sier Stuve.

– Billig forsikring

Han ser med bekymring på dagens situasjon, med nedstengte grenser i Europa, et USA som først ikke tok koronaviruset på alvor, og med en norsk krone i fritt fall på valutabørsene.

Landbruksdirektoratet anslår overfor Klassekampen at det nå er omtrent halvparten igjen av fjorårets kornavling igjen på lager.

– Vi er sårbare inn mot ny innhøstingssesong. Da er lagrene våre på et minimum, sier Stuve, som har regnet ut prislappen for å gi Norge et halvt års buffer med fire måneders forbruk av korn i rullerende beredskap. Det ville koste 30–40 millioner kroner i året for drift, eller 6–8 kroner per nordmann, mener Stuve.

– Det er en billig forsikring, sier han.

– Dårligst i Europa

Å gjenopprette et beredskapslager ble sist diskutert ved framleggingen av statsbudsjettet i 2019. Da skrev Landbruksdepartementet i sitt budsjettforslag at «en fullstendig avsperring av forsyningslinjene over noe tid blir ikke sett på som realistisk».

– Hele den norske beredskapen er i dag basert på forutsetningen om at handelen med mat fungerer. Men det er en teoretisk forutsetning som ikke fungerer i praksis, sier Per Olaf Lundteigen, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Han har ivret for å ha et beredskapslager av korn og fôr i mange år. Spiren ble sådd da han satt i Budsjettnemnda for jordbruket tidlig på 1980-tallet, og jobbet med matforsyning under krise og krig. Det mest aktuelle den gangen var ulykker ved atomkraftverk, som i verste fall kunne ødelegge ett års avling hvis ulykka skjedde rett før innhøsting.

– Ved en kritisk situasjon blir handelen snudd opp ned. Jeg tror denne pandemien vil føre til et før og etter i synet på norsk matvaresikkerhet, sier Lundteigen, som kommer med følgende ønske:

– Planteproduksjonen i Norge må økes ved å bedre lønnsomheten, noe som vil gi større arealer i bruk og bedre fruktbarhet i jorda. Samtidig må importen av soya, korn og mat fra utlandet reduseres kraftig. Det er ingen land i Europa som har dårligere matvareberedskap enn Norge. Det hjelper ikke å ha oljepenger å kjøpe for, om det ikke fins noe å kjøpe, sier Lundteigen.

fridag@klassekampen.no

– Ingen mangel

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) bekrefter at Norges matvaresikkerhet er basert på at handelen går som normalt. I en e-post til Klassekampen skriver hun:

«Forsyningsberedskapen innenfor matvaresektoren er basert på at både nasjonal produksjon og import langt på vei kan bli opprettholdt også i kriser. Selv i denne verdensomspennende koronakrisen ser land viktigheten av å opprettholde varehandel og forsyning med matvarer. Det er per nå ingen nedstengning av kornmarkedene, og omsetningen i kornmarkedet pågår som normalt.»

Ministeren mener man ikke bør se på tallene fra 2018, som var «tidenes tørkeår, der de norske kornavlingene nesten ble halvert». Hun skriver: «Selv om tørken rammet store deler av Europa, fikk det ingen konsekvenser for norske forbrukere. Selv om mange norske bønder opplevde et krevende år, bidro de politiske tiltakene og støtteordningene til at de fleste klarte seg relativt bra.»

– Hadde vi vært bedre stilt med et beredskapslager for korn?

«Produksjon og distribusjon av mel går som normalt, og det er ikke mangel på råvare eller produksjonskapasitet i verdikjeden. Utfordringen har vært at folk hamstrer og at etterspørselen dermed har økt uforholdsmessig mye. Dersom folk slutter å hamstre, vil tilbudet i butikk raskt gå tilbake til normalsituasjonen. Utfordringene i verdikjeden vil eventuelt være av helsemessig art for ansatte i produksjon og distribusjon,» er Bollestads svar.

Hun kommenterer det at Stuve opplevde å bli gjort narr av for å fremme beredskapslagring, slik: «Vi gjør aldri narr av folk som ønsker kontakt med departementet.»