Tirsdag 24. mars 2020 Lederen

Så og høste

• «Det er krevende tider. Den største utfordringen er tilgang på arbeidskraft». Det er nok mange norske bedrifter som er misunnelige på denne situasjonsbeskrivelsen fra bondesamvirket Gartnerhallen. Mens noen teller på knappene og sender ut permisjonsvarsler, varsler norske bønder som produserer frukt, bær og grønnsaker at de vil mangle mange tusen arbeidsfolk i ukene vi går inn i. Frukt-, bær- og grønnsaksdyrking krever mange hender når spirer skal sås og høstes, og bransjen er avhengig av sesongarbeidere fra utlandet. Ifølge Bondelaget jobber 30.000–40.000 sesongarbeidere fra blant annet Polen, Latvia, Vietnam og Ukraina i Norge. Nå har smitteverntiltakene gjort det vanskelig å komme inn i landet.

• I går endret myndighetene utlendingsforskriften slik at sesongarbeidere som allerede er i landet, kan få fornyet oppholdstillatelse. Det dekker likevel ikke hele behovet. Til Aftenposten lørdag sier ArbeiderpartietsNils Kristen Sandtrøen at også innenlands arbeidskraft må erstatte importert arbeidskraft framover. Han viser til at det i enkelte områder nå er 40 prosent arbeidsføre uten jobb. Sandtrøen tror elever, studenter, pensjonister og andre vil melde seg for å jobbe.

• Koronakrisa avdekker i hvor stor grad vi er avhengige av omverdenen for å dekke våre mest basale behov. Matproduksjon, deler til industrien, fôrimport og smittevernutstyr ­­– alt stopper opp når det blir vanskelig å drive handel over landegrensene. Det gjør oss ekstremt sårbare i en krisesituasjon. Under tørkesommeren 2018 så vi at mange av landene vi kjøper korn fra, også var rammet av den samme tørka. På samme måte rammer en pandemi hele handelskjeder. Derfor bør beredskapslagre av medisiner, smittevernutstyr og matvarer få fornyet oppslutning. Å basere hele bransjer på lavt lønnede sesongarbeidere fra utlandet, innebærer på samme måte en risiko. Økt arbeidsledighet bør koples sammen med uteblitt sesongarbeidskraft, slik at folk bosatt i Norge igjen lærer seg å så og høste.