Torsdag 26. mars 2020 Utenriks

• Gigantisk tiltakspakke vedtatt i USA • Bekymring for skyhøy statsgjeld

Kjøper tid med pengedryss

TOMT: I USA ventes det at koronakrisa vil bli langt verre i ukene som kommer. Utbruddet er verst her i New York, der guvernøren har bedt folk om å holde seg hjemme. FOTO: MARK LENNIHAN, AP/NTB SCANPIX

HARD PAKKE: En tiltakspakke på svimlende 22.000 milliarder kroner skal hindre koronanedtur i USA. Effekten vil avhenge av utbruddets varighet.

USA

Natt til onsdag ble Senatet og Det hvite hus enige om en historisk stor krisepakke på 2000 milliarder dollar – 22.000 milliarder norske kroner – for å bekjempe den økonomiske koronanedturen.

Avtalen, som er større enn den som ble innført under finanskrisa 2008, kom etter at to tidligere forslag ble nedstemt på grunn av uenigheter mellom det Republikanerne-dominerte Senatet og det Demokratene-dominerte Representantenes hus.

«Uenighetene har, grovt skissert, bestått i om man først og fremst skulle sikre arbeidere eller redde store selskaper», skriver finansanalytiker Marshall Auerback i en e-post til Klassekampen.

Han har nesten 30 års erfaring som finansforvalter, og forsker til daglig ved Levy Institute for Economics ved Bard College i New York, byen som for tida er koronavirusets episenter i USA, med seks prosent av de globale smittetilfellene.

Korona-pandemi:

• Nesten 435.000 personer i 196 land og territorier har fått påvist smitte av koronaviruset.

• Nesten 20.000 smittede er døde, mens tilstanden er alvorlig eller kritisk for over 13.000.

• Italia er fortsatt hardest rammet, med mer enn 6800 døde og nær 70.000 smittede.

• I Kina, der utbruddet startet, har dødstallet stoppet opp på rundt 3280.

• Spania og Iran er også sterkt berørt av viruset, med henholdsvis over 3400 og 2200 dødsofre.

• I USA var tallet på døde på rundt 780 i går. Der spås det en forverring av utbruddet.

Kilde: NTB

Betingelser

Mesteparten av krisepakka består av hjelp til rammede bedrifter, men også myndigheter på delstatsnivå og helsevesenet får økte bevilgninger.

«Demokratene har krevd at lån til selskaper skal inneholde betingelser», forklarer Auerback. Det har partiet nå fått innvilget, ettersom selskaper som får lån, i praksis gjør det ved å selge aksjer til myndighetene.

De kan ikke kjøpe tilbake disse aksjene så lenge de mottar statlig bistand, pluss et ekstra år etter det. I tillegg vil det bli opprettet et uavhengig organ for å overvåke lånene.

Hensikten er at de nye lånene skal være under strengere oppsyn enn det som var tilfelle med krisepakka som kom i 2008, der flere tilfeller av svindel ble avslørt seinere.

En annen seier for Demokratene er at selskaper som president Donald Trump eller hans nærmeste familie har eierskapsinteresser i, ikke vil ha adgang til hjelp fra staten.

Kontant hjelp

En av de viktigste sidene ved avtalen er at 250 milliarder dollar – en åttedel av pengepotten – vil bli utbetalt direkte til familier og enkeltpersoner som har mindre enn 750.000 kroner i årlig inntekt, altså de fleste amerikanere.

Disse vil maksimalt kunne få rundt 12.000 kroner i direkte støtte, pluss rundt 5000 kroner per barn i familien.

Det virker fornuftig, mener Auerback, men han advarer om at en slik inntektsbestemt utbetaling er en svært tidkrevende byråkratisk øvelse.

«Disse familiene hadde bruk for pengene allerede i går. Det kunne vært løst gjennom å innføre en progressiv skatt i stedet for behovsprøving. Dette vil bety forsinkelser i få hjelpa ut til folk», skriver han.

Ifølge NTB settes en like stor del av pengene av til arbeidsløse gjennom et eget ­krisefond. Det skal sikre permitterte 100 prosent kompensasjon for tapt lønn over de neste fire månedene.

Krisehjelpa utvides til også å gjelde selvstendige og folk på midlertidige kontrakter, som normalt ikke er dekket av retten til arbeidsledighetstrygd, skriver nettstedet Vox.

Dystre utsikter

Investeringsbanken Goldman Sachs spår at antallet som søker om arbeidsløshetstrygd, er på vei mot 2,2 millioner mennesker, en sjudobling bare på få uker. USAs finansminister Steven Mnuchin advarte allerede i forrige uke at koronakrisa kunne føre til en arbeidsløshet på 20 prosent, mot dagens 3,5 prosent.

Utbetaling av arbeidsløshetstrygd foregår på både nasjonalt og delstatlig nivå, og det gjenstår ennå å se hvordan dette vil sikre de permittertes inntekter.

Finansieringen av hjelpepakka vil bety at USA nå øker en allerede stor gjeldsbyrde. Det skaper bekymringer om økt inflasjon på lengre sikt.

Om bekymringene slår til, vil det føre til et uforutsigbart prisnivå på innsats- og forbruksvarer. Investeringer og kjøpekraft vil bli rammet, noe som kan skape en økonomisk nedtur, forklarer sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

– Kombinasjonen av lavere tilbud og lavere etterspørsel gjør effekten på inflasjonen usikker på kort- og mellomlang sikt. Men på lengre sikt er den store bekymringen at statsgjelda nå øker videre fra allerede svært høye nivåer. Det kan vise seg å ikke bli bærekraftig, sier Haugland.

Den økonomiske effekten av krisepakka vil avhenge av hvor lenge tiltakene mot smittespredning må fortsette. På en pressekonferanse denne uka forestilte Trump seg at for eksempel sosial distansering kan avsluttes ved påsketider. Skjer det, vil USAs økonomi starte opp igjen med en rekordstor krisepakke i ryggen. Men ifølge flere medier sier Trumps nære medisinske ekspertise at dette er totalt urealistisk, og at tidsperspektivet må være langt lenger fram i tid.

Før krisepakka ble vedtatt, spådde flere store investeringsbanker som JP Morgan og Morgan Stanley at USAs bruttonasjonalprodukt vil falle med seks prosent ved utgangen av mars, mens et fall på mellom 24 og 30 prosent er ventet mellom april og juni.

palv@klassekampen.no