Fredag 27. mars 2020 Utenriks

• Egypts til nå lovende økonomi merker koronatiltak • Frykt for at tiltak slår tilbake

Stålsetter seg mot korona

TOMT: Kommunens ansatte desinfiserer området rundt Giza-pyramidene utenfor Kairo. Turistene, som sikret at 2019 ble det beste året noensinne for Egypts turistsektor, har dratt hjem. FOTO: NARIMAN EL-MOFTY, AP/NTB SCANPIX

VANSKER: Egypt trapper opp tiltak mot pandemien med delvis portforbud. Det går ikke knirkefritt å stenge den arabiske verdens mest folkerike land.

Egypt

Onsdag innførte Egypt portforbud fra klokka 19 til 6 hver dag i to uker framover. Portforbudet ble ønsket velkommen av folk flest.

Samme kveld publiserte avisa al-Youm al-Sabeh bilder av T-banestasjoner der folk sto som sild i tønne for å rekke hjem før portforbudet startet.

Nå frykter mange at delvis portforbud kan være kontraproduktivt, og flere krever i stedet et fullstendig portforbud i minst to uker.

Det bor 102 millioner mennesker i Egypt. 95 prosent av befolkningen bor på 5 prosent av landets areal langs Nilen. Resten er stort sett ørken.

Hovedstaden Kairo har i dag litt over 20 millioner innbyggere. Om bare 10 prosent lar være å holde seg hjemme i Kairo, betyr det to millioner mennesker i gatene. Ifølge tall fra Capmas, landets statistiske sentralbyrå, bodde det i 2015 48.235 mennesker per kvadratkilometer i Kairo. Et større korona­utbrudd her kan få katastrofale følger.

Koronatiltak i Egypt:

• Egypt stenger store deler av samfunnet for å begrense smitten av koronaviruset.

• De nye tiltakene har stor støtte blant folk, men frykten for tap av inntekt brer om seg.

• En stor del av arbeidsstyrken i landet er dagsarbeidere arbeidstakere uten kontrakter, og mange har midlertidige kontrakter.

• Det finnes ingen system for dagpenger for arbeidsledige, men det egyptiske sosialdepartementet har åpnet for nettregistrering for utbetaling av et lite bidrag tilsvarende 350 kroner i første omgang.

• Myndighetene økte forrige uke lønningene til helsepersonell.

Ber om hjelp

Onsdag kveld ble det meldt om 54 nye smittetilfeller, og tallet på bekreftede smittede er nå 456, meldte det egyptiske helsedepartementet. Verdens helseorganisasjon (WHO) opererte torsdag morgen med 442 tilfeller i situasjonsrapporten. WHO har rost landets håndtering av koronakrisa:

– Egypt har handlet veldig godt og helt i tråd med WHOs råd for å spore opp og begrense smitten helt fra starten, uttalte John Jabbour, WHOs representant i Egypt i et intervju med CNN 16. mars.

Spørsmålet er om tiltakene er nok til å forhindre at tallet bikker over 1000. Etter det blir det umulig å spore opp smittekjeden, og smitten kan komme ut av kontroll, mener helsemyndighetene i landet.

Onsdag kveld ba de helsepersonell og frivillige om å hjelpe til med å takle koronakrisa.

Samtidig med at de nye tiltakene ble satt i verk, holdt helseministeren i landet, Hala Zayed, en pressekonferanse med over 100 journalister til stede. På sosiale medier har bildet av det overfylte konferanserommet gått viralt, og hun har fått kraftig kritikk. Stadig flere krever at Egypt stenger helt, men i et land uten arbeidsledighetstrygd betyr det at millioner vil miste sin inntekt.

Hjelpepakke

Regjeringen vedtok 14. mars en økonomisk hjelpepakke på nesten 70 milliarder kroner til bekjempelse av koronaviruset. Den egyptiske økonomen Ahmed Galal, tidligere leder for Economic Research Forum, et uavhengig økonomisk forskningssenter, er usikker på om det er nok. Han er for tida økonomispaltist i avisa al-Masri al-Youm og kritiserer den manglende informasjonen om hvordan hjelpepakka skal fordeles.

– Produksjonen stanses eller reduseres kraftig samtidig som folks kjøpeevne også stuper. Det er en dødelig blanding for alle økonomier.

Derfor er det viktig at hjelpepakka brukes til å hjelpe både bedrifter og de som taper inntekt, mener han.

– Nå gjelder det å redde liv, men Egypt, som allerede er gjeldstynget, vil få mer gjeld.

I 2016 fikk Egypt et lån tilsvarende 1,3 billioner kroner over tre år av Det internasjonale pengefondet (IMF), betinget at landet gjennomfører drastiske økonomiske reformer.

IMFs flinkis i krise

Selv om reformene førte til at antall fattige økte fra 2,6 prosent i 2015 til 5 prosent i 2019, ifølge tall fra Verdensbanken, fikk Egypt i fjor ros av både IMF og Verdensbanken. Landet ble sett på som en lovende voksende økonomi. Så slo koronaviruset til.

Turisme, inntekt fra Suezkanalen og egyptiske arbeidstakere i oljerike golfstater er landets største inntektskilder.

Inntektene fra turistnæringen nådde ny rekord med 138 milliarder kroner i 2019, ifølge offisielle tall. Nå er sektoren stengt. Nedgang i den globale handelen reduserer inntektene fra Suezkanalen. Hvert år sender over seks millioner egyptiske arbeidstakere i golfstatene 275 milliarder kroner hjem. Stupende oljepriser skaper usikkerhet for disse.

– Skulle golfstatene trappe ned behovet for arbeidstakere, er denne inntektskilden truet, uttaler Angus Blair, leder for tenketanken Signet, til The New York Times.

– De økonomiske konsekvensene av koronakrisa er alvorlige og kan vare i mange år framover, sier Galal.

Helsereform på vent

I 2016 brukte Egypt 6,1 prosent av brutto nasjonalprodukt på helsesektoren, mot 5,6 i 2014. Tidligere har prosenten vært nede i 3 prosent.

I 2018 startet Egypt en 15-årsplan for reformer av helsesektoren.

Målet er å opprette noe som ligner på den norske folketrygda. Alle er forpliktet å betale inn 1 prosent av sin inntekt, mens arbeidsgivere betaler inn 3 prosent til den nye allmenne helseforsikringen. Staten skal betale for medlemskap for de fattigste.

Både private og offentlige sykehus blir en del av helsereformen, som nå er lagt på vent på grunn av koronakrisa.

Talaat al-Medany, spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer ved Ganzoury-sykehuset i Kairo, sier til Klassekampen at alle sykehus i landet er satt i full beredskap.

– Det finnes isolasjonsavdelinger ved alle offentlige sykehus i alle provinser. Hittil har smitten vært mulig å takle, sier han.

– Spania har nasjonalisert de private sykehusene. Bør Egypt gjøre det samme?

– Private sykehus står klare, og jeg tror ikke nasjonalisering blir nødvendig. Men koronaviruset har vist oss hvor viktig et offentlig helsevesen, som har blitt forsømt i mange tiår, er for alle land. Nå merker alle konsekvensene av offentlige helsekutt. Vi får håpe stater tar lærdom og endrer strategien når pandemien er over, sier Medany.

amal.wahab@klassekampen.no

95 prosent av Egypts 102 millioner innbyggere bor på 5 prosent av landets areal langs Nilen.