Lørdag 28. mars 2020 Utenriks

Ett land har klart å stoppe koronaviruset uten å måtte stenge samfunnet:

Sør-Korea har oppskriften

ALLE MÅ TIL PERS: En munk med en åndedrettsmaske får temperaturen målt av Røde Kors ved Jogyesa-tempelet in Seoul. Massiv testing har vært sentralt i Sør-Koreas håndtering av korona. FOTO: AHN YOUNG-JOON, AP/NTB SCANPIX

SUKSESS: Hele verden ser mot Sør-Korea for råd om virusbekjempelse. Vi ba en epidemiekspert fra Seoul forklare løsningen alle snakker om.

SØR-KOREA

Det råder tilsynelatende full forvirring om hvordan man best håndterer koronautbruddet. Etter hvert som både arbeidsledigheten og dødstallene stiger, strides både lærde og ulærde om hvor mye og lenge vi kan stenge samfunnet før «kuren blir verre enn sykdommen».

Det finnes imidlertid noen land som har klart å unngå dette hjerterå dilemmaet. Sør-Korea var en stund det verst rammede landet etter Kina, men har nå fått utbruddet under kontroll uten at de har måttet stenge like mye av samfunnet som mange europeiske land.

– Det er en høy kostnad å stenge samfunnet, og i utviklingsland er det at folk mister levebrødet, det samme som å drepe mange mennesker, sier tidligere sjef for FNs miljøprogram Erik Solheim.

Han jobber nå som rådgiver for myndighetene i flere asiatiske land og mener grunnen til at man ikke har lært mer av erfaringene fra Asia, rett og slett er vestlig arroganse.

– Vi er vant til å reise ut i verden å lære bort, og derfor har det sittet veldig langt inne at Sør-Korea og Singapore og Kina har gjort dette bedre enn oss. Nå er det vi som må lære av dem, sier Solheim.

Korona i Sør-Korea:

• Sør-Korea var et av de første landene som fikk et stort utbrudd av koronaviruset. Det skjedde i januar.

• På det verste, i slutten av februar, ble det registrert over 900 nye tilfeller av covid-19 på én dag. Til sammen har Sør-Korea foreløpig registrert over 9000 tilfeller.

• Gjennom massiv testing, isolering av smittede og sporing av deres bevegelser klarte de å bremse utbruddet.

• Flere eksperter, blant annet generalsekretæren i WHO, peker på Sør-Korea som en modell andre bør lære av.

• Også Singapore har hatt gode resultater med en lignende metode.

Test, test test

En som kan ha noe å lære bort, er legen Moran Ki, professor ved det nasjonale kreftsenteret i Sør-Korea. Hun er spesialist i epidemiologi og folkehelse. Selv om klokka nærmer seg midnatt lokal tid da vi ringer, tar hun seg god tid til å forklare det som foreløpig framstår som en sjelden suksesshistorie i håndteringen av viruset.

– Systemet i mitt land er ikke perfekt. Men vi har mange gode poenger, sier hun.

Kjernen i den sørkoreanske modellen er å teste flest mulig. Istedenfor å vente epidemien ut, sporer de opp alle smittede, isolerer dem, finner så alle denne personen har vært i kontakt med, og tester også disse.

– Vi har erfaring fra utbruddet av sykdommen mers i 2015, så vi visste at utviklingen av testutstyr er veldig viktig, sier Ki.

Allerede før utbruddet kom ut av kontroll, hadde myndighetene i Sør-Korea gitt private selskaper i oppgave å ­produsere enkelt anvendelig testutstyr.

– Vi kunne begynne å bruke det 7. februar. På det tidspunktet kunne vi teste 7000 pasienter om dagen. Nå kan vi teste mellom 15.000 og 20.000 hver dag, forteller Ki.

Kontaktet 230.000

Et av de første smittetilfellene som ble identifisert, var et medlem av det obskure kirkesamfunnet Shincheonji. Han hadde nylig vært på et møte der det var over 10.000 deltakere. Mange av dem tok med seg smitten tilbake til sine lokalsamfunn.

Myndighetene fikk tak i lista over medlemmer av kirka og begynte å kontakte hver og en av de 230.000 medlemmene. Til sammen utgjør folk på denne lista over halvparten av de rundt 9000 som har fått påvist smitte i Sør-Korea.

Slik har de fortsatt. Når de har funnet et bekreftet tilfelle, begynner de umiddelbart å spore opp hvem denne har vært i kontakt med. Dette gjør de ved hjelp av intervjuer, kredittkortinformasjon, mobiltelefon og GPS-logg. Men enda viktigere er det at de gjør informasjonen offentlig og sender ut tekstmeldinger til alle som kan ha vært i nærheten av vedkommende.

– Hvis noen i mitt område er smittet, får jeg umiddelbart vite det med en tekstmelding fra myndighetene: «Denne personen er bekreftet smittet, han besøkte dette markedet og denne klinikken …» Hvis du var der på samme tid som pasienten, og har symptomer, så må du gå for å bli testet, forklarer Ki.

Sør-Korea har laget egne «drivethrough»-teststeder der man kan sjekke seg uten å risikere å smitte helsepersonell. Foran de fleste bygninger står vakter som sjekker kroppstemperatur, passer på at alle har på seg maske, og at de vasker hendene med sprit. Folk som blir isolert, må laste ned en app som varsler myndigheten om hvor de beveger seg, og de som bryter karantene, får en bot på rundt 20.000 kroner. Men Ki mener de fleste aksepterer de drastiske tiltakene.

– Vi har ikke noe annet valg, for vi har ikke vaksine mot dette viruset. Vi kan bare diagnostisere, isolere og distansere oss. Det er alt, sier Ki.

Torsdag denne uka ble det registrert rundt 100 nye tilfeller i Sør-Korea, hvorav over halvparten var folk som kom utenfra og ble fanget opp av tester på flyplassene.

– Vi er fortsatt bekymret, for dette koronautbruddet er som domino. Det velter det ene landet etter det andre. Det er nesten som en tredje verdenskrig, sier Ki.

Asiatisk retning

Generalsekretær i Verdens helseorganisasjon (WHO) Tedros Ghebreyesus har bedt alle land om å «ta lærdom av leksene fra Korea og andre steder» og «finne, isolere, teste, behandle og spore».

En av de største utfordringene er mangelen på billige tester, noe Erik Solheim mener er et symptom på den samme vestlige arrogansen.

– Alle europeiske regjeringer satt i to måneder og så på at Kina kjempet en dødskamp, uten engang å bestille pusteapparater og åndedrettsmasker og utstyr til massiv testing, sier Solheim.

Et annet problem er at hensynet til privatliv og datasikkerhet, som gjør at mange kvier seg for å dele informasjon på samme måte.

– Asiatiske land har ment at vi gjør dette midlertidig nå, og så får vi komme tilbake til det når krisa er over, sier Solheim.

Debatten kommer ikke til å stilne etter hvert som flere og flere tar til orde for at vi må lære av Sør-Korea.

– Vi har tapt verdifull tid, men vi er på riktig spor. Og det er i asiatisk retning, sier Solheim.

oleh@klassekampen.no