Lørdag 28. mars 2020 Innenriks

• Bedrifter over hele landet kan bli lagt ned • Én av tre bedriftseiere frykter snarlig konkurs

Én av tre kan snart gå konk

TRANGT: Det er småtravelt på kjøkkenet til restauranten BFF på Frogner, hvor Ben Mottram pakker en crispy kylling som er klar for take away. Restauranten har permittert 80 prosent av de ansatte.

MØRKT: Koronakrisa kan gi rekordmange konkurser i år. Nå åpner staten lommeboka og vil gi direkte pengestøtte til bedrifter som er rammet.

Økonomi

– Vi holder kjøkkenet gående med takeaway, men har måttet permittere 80 prosent av staben, sier Michael Weerasinghe til Klassekampen.

Han er hovmester på restauranten Tijuana i Oslo. Som følge av koronakrisa har de nå slått sammen drifta med restaurant BFF, og serverer takeaway for de to fra samme kjøkken på Frogner. De er blant bedriftene som er rammet hardt, både av selve koronakrisa og av myndighetenes reguleringer.

I Oslo har kommunen valgt å forby all alkoholservering av smittevernhensyn, med henvisning til at for mange serveringssteder ikke overholdt smittevernreglene. Det er Weerasinghe kritisk til.

­– Kommunen har også gitt dårlig informasjon. Vi har spurt om vi kan holde åpent lenger enn til ni på kvelden siden vi nå ikke serverer alkohol, men får ikke svar, sier han.

Bedrifter i krise:

• NHOs medlemsundersøkelse omfatter 5192 bedrifter i alle bransjer.

• 84 prosent av bedriftene har opplevd etterspørselssvikt på grunn av koronakrisa. 54 prosent har fått problemer med å levere varer eller tjenester.

• 56 prosent av bedriftene har gjennomført permitteringer under krisa.

• 32 prosent vurderer det som en reell risiko å gå konkurs.

Stor konkursfrykt

Fredag la Næringslivets Hovedorganisasjon fram en fersk medlemsundersøkelse der 5192 bedrifter har svart på spørsmål om hvordan de rammes av krisa. Hele 1 av 3 bedrifter oppgir at det er en reell risiko for at de kan gå konkurs som følge av krisa.

Blant NHO Reiseliv sine medlemmer, som omfatter hoteller, serveringssteder og ulike reiselivsbedrifter, oppgir hele 63 prosent at de frykter konkurs.

– Det betyr ikke at alle kommer til å gå konkurs, men dette er et veldig sterkt signal, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Klassekampen.

Han er spesielt bekymret for de minste bedriftene, der andelen er høyest. 42 prosent av bedriftene med 0 til 9 ansatte frykter konkurs.

– Det er avgjørende hvordan myndighetene nå stiller opp med tiltak for å sikre at ellers sunne bedrifter kommer gjennom dette, sier han.

Milliarder i måneden

Fredag lanserte regjeringen nye tiltak for å redde næringslivet. De kom da med en egen kontantstøtteordning til bedrifter rammet av krisa. Ordningen vil ha et omfang på 10 til 20 milliarder kroner i måneden, og skal i utgangspunktet vare i to måneder, med mulighet for forlenging om krisa vedvarer.

Det jobbes med en felles digital portal, i samarbeid med Finans Norge, der bedriftene kan søke om støtte. Tanken er at behandlingen av søknadene skal skje raskt og automatisert, så bedriftene får utbetalt midler hurtig.

Almlid er svært positiv til tiltaket.

– Vi synes dette ser veldig bra ut. Så vil detaljene i hvordan det utformes, avgjøre om det virker. Det er viktig at dette favner bredt, sier han.

NHO-undersøkelsen viser at selv om enkelte bransjer, som reiseliv, rammes ekstra hardt, påvirker krisa hele næringslivet og alle bransjer i større eller mindre grad.

Både NHO, Virke og LO skal involveres i utarbeidingen av den nye ordningen, oppgir regjeringen.

LO: Må unngå misbruk

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen tar de ferske NHO-tallene på dypeste alvor.

– Norge skjelver nå. Jeg har aldri sett slike tilstander i arbeidslivet. Tallene bekrefter det vi hører fra forbundene – som vi er i daglig kontakt med – tillitsvalgte og medlemmer. Det er helsvart, det vi ser i arbeidslivet, sier han til Klassekampen.

Han er svært fornøyd med den varslede pengestøtta til næringslivet.

– Mange bedrifter har en berettiget bekymring fordi de har faste utgifter som løper. En del yrker har jo også fått et de facto yrkesforbud, sier han til Klassekampen.

– Vi vil jobbe tett med storting og regjering den neste uka, så vi får regelverket for dette ferdig og vi får en treffsikker ordning. Vi håper det kan være med å sikre at vi har arbeidsplasser også på andre sida av krisa.

Samtidig er han opptatt av at det ikke kan være fritt fram.

– Nå stiller man fellesskapets ressurser til rådighet for å trygge arbeidsplasser og sørge for at de som har omsetningstap, får kompensasjon. Men vi må sikre et regelverk som gjør at det er den seriøse delen av arbeidslivet vi bruker pengene på, sier han.

Selv om det arbeides raskt, kan man ikke ha for mye hastverk, påpeker Gabrielsen.

­– Vi kan ikke være blinde for at når vi setter så mye ressurser til rådighet, må vi hindre misbruk.

NHO støtter å sette grenser som sikrer at ikke krisemidlene som staten bidrar med, misbrukes.

– Hvordan skal det sikres?

– Det er et godt spørsmål. Det er jo svimlende summer vi snakker om. Jeg mener man må gjøre alt man kan for at bare seriøse aktører får det, og at ikke svindelforsøk lykkes. Dette jobbes det med; her samarbeider finansnæringen og departementet. Samtidig, om man skal begynne å ha alle tilpasninger og forbehold, risikerer man at man ikke få utbetalt pengene, sier Almlid.

Blant opposisjonspartiene på Stortinget ble regjeringens nye tiltakspakke for næringslivet godt tatt imot fredag. Samtidig varsler de at de vil gå kritisk gjennom ordningen.

– Vi på Stortinget vil måtte gå inn i detaljene og gi noen klare føringer. Det er også viktig for SV å sørge for at bedriftene som mottar støtte, forplikter seg til å ikke si opp ansatte, sier SVs Kari Elisabeth Kaski.

Krever vilkår for utleiere

Aps Hadia Tajik er glad for forslaget fra regjeringen, men forventer rask oppfølging.

– Bedriftene trenger jo mer enn signaler om penger. De trenger penger, sier hun til NTB.

Rødt varsler at de vil stille vilkår om at de som leier ut lokaler, må bidra med kutt i husleia for rammede bedrifter.

– Selv om mange nå vil bidra, ser vi milliardærer som insisterer på å fortsette som før. Det holder ikke med gode intensjoner i møte med globale eiendomsfond som krever sin husleie, sier nestleder Marie Sneve Martinussen til NTB.

palh@klassekampen.no