Mandag 30. mars 2020

WHO-topp sier fattige land står uten utstyr til å håndtere koronautbruddet:

Alt blir kjøpt opp i Vesten

KOSTBAR BESKYTTELSE: En arbeider desinfiserer gatene i Qamishli, nordøst i Syria, for å forhindre spredning av koronaviruset. Første bekreftede tilfelle ble registrert i landet i forrige uke. FOTO: BADERKHAN AHMAD, 8AP/NTB SCANPIX

BEKYMRA: WHO-topp Rick Brennan frykter fattige og krigsherjede land står uten mulighet til å forberede seg på korona, fordi Vesten stikker av med utstyret.

INTERVJU

Det var beskjeden de hadde fryktet: Forrige uke ble det første tilfellet av covid-19 påvist i Syria. Deretter Libya. Tallene stiger også i Afghanistan, i Libanon og på Gaza. Alt hører inn under ansvarsområdet til Rick Brennan, sjef for nødoperasjoner ved Midtøsten-kontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO).

– De svake helsesystemene og sårbarheten i samfunnene gjør risikoen veldig høy for befolkningen i disse landene, sier Brennan på telefon fra Kairo.

Fordi episenteret nå befinner seg i Europa og USA, frykter Brennan at mange av de mest sårbare landene vil stå uten livsnødvendig utstyr når krisa rammer dem for fullt, fordi alt blir kjøpt opp av rikere land i Vesten.

– Det er stor mangel både på personlig smittevernutstyr og testutstyr fordi alle land i verden prøver å kjøpe det opp. Og de fattige landene har dårligere tilgang, sier Brennan.

– De kan ikke engang bruke pengene de får av rike land, til å kjøpe utstyr – fordi de plutselig er i konkurranse.

Rick Brennan:

• Sjef for nødoperasjoner ved Midtøsten-kontoret til Verdens helseorganisasjon (WHO).

• Utdannet lege fra universitetet i Sydney, har jobbet med folkehelsekriser og humanitære katastrofer i 35 land, og ledet blant annet WHOs ebola-respons.

• I dette intervjuet med Klassekampen deler Brennan sine bekymringer for konsekvensene koronautbruddet vil få i flere av de fattigste og mest krigsherjede landene.

Må velge mellom land

Brennan har lang erfaring med katastrofer. Tidligere var den australske legen WHOs øverste sjef for nødoperasjoner, han ledet arbeidet deres under ebola-krisa og har sett det meste av jordisk elendighet og lidelse. For omtrent et år siden tok han over stillingen i Kairo, med et ansvarsområde som strekker seg fra Pakistan til Marokko, fra Somalia til Syria. Han forbereder seg nå på mange vanskelige avveininger i tida framover.

– Jeg snakket med kollegaen min i Djibouti i går. Han sa: «Jeg trenger a, b, c, d, e …». Og samtidig har du kollegaer i Syria og Jemen som trenger det samme. Dette er dessuten veldig politiserte miljøer, der du blir kritisert fra alle sider av konflikten for å prioritere feil, sier Brennan.

Nylig vendte han hjem fra et feltbesøk i Iran, som med over 2500 døde og 35.000 smittede er det et av de hardest rammede landene. Etter besøket skapte Brennan globale overskrifter ved å si at det reelle antallet smittede trolig var fem ganger høyere.

Mange frykter at det samme gjelder land som Syria og Libya, men Brennan er mindre bekymret for at myndighetene bevisst underrapporterer, enn han er for mangelen på utstyr.

– Hvis du ikke har utstyr til å teste, så får du heller ikke rapportert. Og disse landene skriker etter testutstyr, sier han.

Brennan sammenligner situasjonen han og kollegaene nå står i, med en lege som må velge hvilke pasienter som skal leve og hvem som skal dø.

– Du har begrensede ressurser, hvem skal du prioritere når du ikke kan hjelpe alle?

Et annet problem er kollapsen i den internasjonale flytrafikken, som gjør det vanskelig å få sendt det utstyret de faktisk har, ut i verden.

– Ressursene er allerede mer tilgjengelig for de rike landene, og så har vi ikke engang muligheten for å sende utstyr og personell inn til de landene som er mest sårbare og vil lide mest, når utbruddet til slutt kommer, sier Brennan.

Frykter feilinformasjon

De siste dagene har Brennan vært i dialog med myndighetene i De forente arabiske emirater om å låne militære fly for å kunne sende et team til Afghanistan, et av de mest kritiske landene akkurat nå.

Bare de siste ukene har over 100.000 afghanere vendt hjem fra Iran, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. De kan potensielt ha spredd viruset i hele landet, som er spesielt dårlig rustet for en slik krise.

– Vi må se på de ulike sidene av deres respons, dele erfaringer vi har gjort andre steder. Men vi drar også dit for å lære. Vi er alle studenter på dette stadiet. Nytt virus, nye lærdommer, sier Brennan.

Han har likevel noen tommelfingerregler han har plukket med seg fra andre kriser rundt i verden. Noe av det viktigste er kommunikasjon: Man må gi så transparent og relevant informasjon som mulig, slik at befolkningen tar nødvendige forholdsregler uten at det skaper panikk.

– I mange av disse samfunnene er det lite tillit til myndighetene. Det er mye rykter og feilinformasjon. Så du må gi informasjon om de stegene befolkningen kan ta for å beskytte seg selv og familien sin, sier han

Brennan ramser opp de samme tiltakene som blir gjort over hele verden: personlig hygiene, sosial distansering, stenging av skoler, reiserestriksjoner og avlysning av store arrangementer – for eksempel fredagsbønnen.

– Mange av disse tiltakene er tyngende på befolkningen. Så når de ikke stoler på myndighetene, og myndighetene prøver å tvinge enda en ny begrensende restriksjon ned over hodet på dem, så tar de det ikke nødvendigvis på alvor. Så de må forstå rasjonalet for dette, sier Brennan.

I likhet med resten av toppledelsen i WHO er han også opptatt av å kommunisere at det ikke holder bare å stenge samfunnet. Man må også gjøre tiltak rettet mot selve viruset: teste folk, identifisere smittede og spore opp alle de har vært i kontakt med. Det er også viktig å finne egne fasiliteter som kan huse dem som har fått påvist smitte, men som ikke trenger behandling.

– Det er greit hvis du er et rikt land og har et fint hus hvor du kan gi den smittede sitt eget bad. Men i fattige land er dette veldig vanskelig å gjennomføre, sier Brennan.

Det verste er i vente

Aller mest frykter Brennan situasjonen i de store leirene for flyktninger og internt fordrevne. Her er det nærmest umulig å implementere selv de mest grunnleggende forholdsreglene. Brennan trekker pusten når han skal svare på hvor ille det kan bli.

– Jeg mener … worst case scenario vil bli absolutt katastrofalt. Det holder bare å se hva som skjer i Italia. Et sofistikert helsesystem som nå får assistanse fra Kina, Cuba og Russland. Og det er Nord-Italia, den rikeste delen av landet! Kapasiteten i Somalia, Jemen, Libya og Syria kan bare ikke sammenlignes, sier Brennan.

– Folk i disse landene gjør nå alt de kan for å komme opp med lokalt tilpassede løsninger. De stålsetter seg for veldig, veldig alvorlige problemer. Dette er blant de mest sårbare menneskene på planeten, og de vil lide disproporsjonalt igjen. Og muligheten vår til å hjelpe dem akkurat nå er ikke i nærheten av der den trenger å være, sier Brennan.

– Men vi gjør alt vi kan.

oleh@klassekampen.no