Mandag 30. mars 2020 Innenriks

Linn Herning er i risikogruppa for koronaviruset, men ønsker mindre inngripende tiltak fra politikerne:

– Har gått for langt

BEREDSKAP: Samfunnsdebattant Linn Herning mener privatisering gjør samfunnet mer sårbart i krisesituasjoner og hun frykter Høyres krisepolitikk. Her hjemme i stua i november i fjor. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ

DEBATT: Velferdsstatsforkjemper Linn Herning advarer mot å prioritere korona­tiltak over ressurssvake grupper. Hun ber venstresida våkne.

krisetiltak

For at ikke kroppen skal angripe den transplanterte nyra hennes, har Linn Herning gått på immundempende medisiner nesten hele livet. Nå svikter dessuten den nye nyra. Dette gjør at hun er ekstra utsatt for koronaviruset.

Likevel mener hun myndighetene har gått for langt med noen av smitteverntiltakene.

– Vi må ikke glemme at samfunnet er mer enn helse, og at helse er mer enn korona. De strenge tiltakene må veies opp mot andre konsekvenser, både sosiale, økonomiske og helsemessige, sier Herning, som til vanlig er leder i organisasjonen For velferdsstaten.

Hun savner politisk diskusjon om regjeringens tiltak.

Konsekvensene av koronatiltak:

• For å skåne grupper som er sårbare for koronaviruset og hindre at helsevesenet blir overbelastet, har myndighetene valgt å innføre de mest inngripende tiltakene innført i fredstid. Samfunnet er «stengt».

• Flere, blant annet forfatter Jon Hustad, har tatt til orde for at fordelene med smitteverntiltakene ikke er verdt konsekvensene.

Politikken er satt på pause

Den politiske opposisjonen har sittet ganske stille i båten siden koronakrisa rammet Norge for fullt. Herning mener dette var ok i den første, akutte tida. Men nå er det på tide å stille spørsmål igjen.

– Jeg tror det var helt riktig å slutte opp om regjeringens strenge tiltak om to ukers stenging, sier Herning.

– Men det er ikke det samme som å si at nå legger vi ned politikken og lar regjeringen eller ekspertene styre. Alle problemstillingene vi hadde i samfunnet før, er der fortsatt, sier hun.

Det er ingen selvfølge hvem som skal ta støyten for koronatiltakene, mener hun. Det er en politisk prioritering.

Vil ha venstresida på banen

Herning sier at venstresida, særlig i krisesituasjoner, har ansvar for å kjempe de mest sårbare sin sak. Nå rammes de som allerede var i en sosial risikogruppe aller hardest av smitteverntiltakene.

– Alle med psykiske helseproblemer, barn i vanskelige familier. Det kan gå så langt at man prioriterer korona-risikogruppa over dem som ikke kan være inne i sin egen leilighet med familien over lang tid, sier Herning.

Først sa hun nei til å intervjues av Klassekampen, men så fant hun ut at ikke bare helseeksperter og økonomer bør få definere debatten.

– I en krise er det ekstra viktig å huske at de mest ressurssterke er de som også er flinkest til å hevde sine krav. Derfor ombestemte jeg meg, for jeg er en ressurssterk i risikogruppegjengen. De mest utslåtte kommer ikke til å skrive kronikk, sier Herning.

– En solidarisk tanke

Selv om det er pandemi, har ikke Herning slutta å være «vanlig» sjuk. Hun går jevnlig til undersøkelser på Rikshospitalet med mål om å få satt inn ei ny nyre. Men hun vet ikke om det vil fortsette nå.

– Jeg tror at etter hvert vil ikke min situasjon bli regnet som akutt kritisk. Det kan bety at min transplantasjon blir utsatt i tid, sier hun.

– Noen eldre har sagt «ikke tenk på oss, samfunnet må gå videre». Kjenner man på en skam eller byrdefølelse som del av risikogruppa?

– Ja, men jeg mener at det samtidig er en rasjonell og solidarisk tanke. Det er det samme som når jeg sier at jeg mener det ikke er riktig at hele samfunnet skal stoppe for at jeg ikke skal bli smitta.

– Det er andre grupper som har vel så mye behov for samfunnets hjelp som jeg har, sier Herning.

Tiltakene rammer skeivt

Blant disse finner vi dem som ikke tåler stengingen av samfunnet så godt: Aleneforeldre med grunnskoleutdannelse som må ut og for eksempel kjøre buss, har det tøffere nå enn akademikerpar med kontorjobber, kjellerstue og en datamaskin til hver unge. Når skolene åpner opp igjen, vil noen barn stå bedre rustet enn andre.

Selv om Herning er relativt ressurssterk, er det tøft.

– Jeg er aleine med en åtteåring femti prosent av tida. Hvis jeg hadde vært helt aleine, hadde det vært fysisk helt umulig for meg å aktivisere ham fem uker inne i min leilighet i Oslo, sier hun.

Herning har måttet kutte deler av sosiale medier for å slippe å se «alle de vellykka hjemmeskolegreiene».

– Jeg ser hvor vanskelig det er for meg som er i en ganske privilegert situasjon.

– Vi kan ikke ta utgangspunkt i en ressurssterk øvre middelklassefamilie med god plass når vi sier at hjemmeskole går greit. Det går bra for dem som hadde det bra fra før, sier Herning.

Frykter mer høyrepolitikk

Som flere jurister er hun betenkt rundt fullmaktsloven til regjeringen, som gir regjeringen utvidede fullmakter til å gripe inn i samfunnet under krisa.

– Jeg veldig skeptisk til å gi en Høyre-regjering en fullmakt. Jeg blir jo livredd. En fullmakt bør være veldig begrenset, både med tanke på tid og omfang. Det er veldig bra at den ble tydelig beskåret i Stortinget.

– Jeg er glad vi har mindretallsregjering, sier Herning.

Hun tror ikke regjeringen vil utnytte en sånn fullmaktslov for å være kyniske, men at de ikke endrer verdensbilde bare fordi vi har en epidemi.

– Jeg er veldig uenig i regjeringens måte å se verden på, og jeg tror de kommer til å drive med Høyre-politikk også i denne krisa, sier Herning.

Debatten som kommer

Hun har lenge vært opptatt av den offentlige velferdsstaten som beredskap i kriser.

– Forskjellen mellom et offentlig og privatisert system blir veldig synlig i kriser, sier hun.

I Sverige, som har mange privatskoler, er det vanskeligere å holde skolene stengt og åpne kun for barn av kritisk personell. Det lønner seg ikke for dem. I Spania ble staten nødt til å ta over private sykehus. Dette forteller hvor viktig det er at velferdsstaten er offentlig, mener Herning.

– Privatiserte systemer fungerer når alt går bra og for dem som allerede har det bra. Men når det er krise, roper alle på staten, sier Herning.

Hun håper krisa fører til mer oppmerksomhet rundt «samfunnets sårbarhet». Da er det viktig at venstresida har argumentene klare.

– For mange på venstresida er det åpenbart at krisa viser behovet for en sterk offentlig sektor, men som alltid ellers vil det være ulike politiske svar på en krise. Derfor holder det ikke med moralsk overlegenhet. Det funket ikke etter finanskrisa og kommer ikke til å fungere nå. Vi må ha konkrete løsninger og argumenter, sier Herning.

ainah@klassekampen.no