Mandag 30. mars 2020 Kultur og medier

De siste årene har museene økt sine egeninntekter. Det gjør dem ekstra sårbare når de nå må holde stengt:

Har ingen turister i sikte

LUNSJ PÅ TAKET: På Folkemuseet i Oslo er kantina stengt, så Stan Myheren (i midten) serverer vafler på taket av Berdals-loftet fra cirka 1750. Dette var på fredag; fra i dag permitteres mange, til tross for vedlikeholdsarbeidet de ellers kunne fått utført. Øvrige fra venstre: Einar Haugen, Gard Scott Anstensrud, Alexander Myrseth og Frederikke Lysgård.

Uansett hvor lenge unntakstilstanden varer, vil 2020 neppe bli et normalt inntektsår for museene. Museumsforbundet frykter at tapet kan vedvare i flere år.

museer

På Bygdøy i Oslo forberedes utstillingen «Tidsrom». Etter planen skulle den ha åpnet på Norsk Folkemuseum i juni, men grunnet usikkerheten koronakrisa har medført, er utstillingen utsatt til høsten.

– Dette er en unntakstilstand. Med stengte grenser kommer det ikke turister fra utlandet, noe vi er helt avhengige av, sier museumsdirektør Olav Aaraas.

Folkemuseet har normalt en høy grad av egeninntjening, men disse faller nå bort. Derfor er 170 av de 205 ansatte helt eller delvis permittert. Ifølge Folkemuseets egne beregninger risikerer de å sitte igjen med bare 25 prosent av inntektene når dørene omsider åpnes igjen. Uten permitteringer vil all egenkapital trolig gå tapt innen november.

– Tiltakene vi har gjennomført, er forferdelige. Men i fasen vi befinner oss i nå, må vi gjøre alt vi kan for å unngå at vi brekker ryggen i løpet av året, sier Aaraas, som opplever at de ansatte har forståelse for museets tøffe prioriteringer.

Stengte museer:

• Som et ledd i forsøket på å begrense spredningen av koronaviruset, ble alle landets museer stengt 12. mars. Museene vil foreløpig holde stengt til 14. april, men perioden kan bli utvidet.

• For museene er billetter, formidlingsarrangementer, kafédrift og museumsbutikk viktige inntektskilder som faller helt bort når museene holdes stengt.

• Museumsforbundet frykter at konsekvensene for museene kan bli langvarig, da mange er avhengig av internasjonal turisme for å nå sine budsjettmål.

• Norsk Folkemuseum er blant museene som rammes hardt av koronakrisa. Stiftelsen Norsk Folkemuseum består av Bogstad gård, Bygdø Kongsgård, Eidsvoll 1814, Ibsenmuseet, Norsk Maritim Museum og Norsk Folkemuseum.

Skulle vært høysesong

Museenes høysesong skulle egentlig nærmet seg med stormskritt. Sist helg skulle besøkende begynt å velte ut av cruisebåter, campingbiler og busser for å legge igjen millioner av kroner på museer over hele landet. Men som så mange andre har museene fått pålegg om å stenge dørene til og med påske – kanskje lenger. Situasjonen kan fort bli kritisk, mener generalsekretær Liv Ramskjær i Museumsforbundet.

– Både billettinntekter, inntekter fra omvisninger, kafédrift, museumsbutikk og andre arrangementer er helt borte nå, sier Ramskjær.

For private museer som Kon Tiki, som er helfinansiert av egeninntekter, er situasjonen kritisk. Men også museer med offentlig støtte mister nå så store inntekter at det vil prege driftsgrunnlaget, forteller Ramskjær. Vest-Agder-museet har for eksempel allerede tapt 1,2 millioner kroner på cruiseturister som har avlyst planlagte turer med Setesdalbanen, og ifølge Ramskjær anslår mange museer at de taper fra en halv til mer enn én million kroner hver uke. Flere har sett seg nødt til å permittere store deler av staben, også deler av ledelsen.

Blitt mer avhengig

En av den sittende regjeringens kjernesaker på kulturfeltet har vært å øke kulturinstitusjonenes egeninntjening. Med gaveforsterkningsordningen, der private pengegaver forsterkes med et statlig tilskudd på inntil 25 prosent, har regjeringen oppmuntret museer og teatre til å gjøre seg mindre avhengig av staten. Fra 2017 til 2018 økte museenes sponsor- og gaveinntekter fra 157 til 272 millioner kroner.

– Etter pålegg fra regjeringen har museene økt egeninntjeningen. Det har gjort dem mer avhengig av billettinntekter og gaver, sier Ramskjær.

– Men sponsorene er også ille ute nå, så gavene forsvinner. Dette er ikke tidspunktet å be om midler fra næringslivet.

Aaraas ved Norsk Folkemuseum mener Solberg-regjeringens krav om økte egeninntekter har gjort institusjonene ekstra sårbare for uforutsette hendelser og plutselige inntektstap.

– Nå som alle egeninntekter forsvinner, og museene befinner seg i en alvorlig krise, har den borgerlige regjeringen også et særskilt ansvar for å kompensere for dette, mener Aaraas.

Frykter langvarig krise

Foreløpig treffer de vedtatte tiltakene fra regjeringen museene dårlig, mener Ramskjær. De ber nå om en egen krisepakke til museumssektoren.

– Reduksjon av momssatsen avhjelper ikke museene før de er åpne og i drift igjen. Flere museer er også bekymret for at strenge restriksjoner for hvor mange som kan være inne i museet samtidig, vil føre til at kostnadene til bemanning og sikkerhetstiltak vil overskride inntektene, sier Ramskjær.

Museumsforbundet frykter at konsekvensene for museene vil strekke seg langt utover unntakstilstanden.

– Dette vil uansett ikke bli noen normal sesong for noen av museene, og kanskje vil de ikke få noen normal sesong på mange år. Mange av dem er avhengig av internasjonal turisme, så dette kan bli dramatisk for driftssituasjonen i mange år framover, sier Ramskjær.

På Norsk Folkemuseum deler de bekymringen.

– Hverdagen som kommer etterpå, blir uansett ikke den samme. Internasjonal turisme vil finne nye former og dimensjoner. Dersom vi må basere oss på norsk publikum, vil vi aldri komme opp i samme besøkstall som i dag, sier Aaraas.

Reagerer på «pekefinger»

Museumsdirektøren gir også sin fulle støtte til Museumsforbundets bønn om en egen krisepakke for museumssektoren. Da regjeringen la fram sin siste tiltakspakke fredag, var det ingen nye målrettede tiltak for verken museene eller andre sektorer i kulturlivet.

Samme dag sendte Kulturdepartementet ut et brev til samtlige tilskuddsmottakere i kulturlivet, hvor det blir presisert at de ordinære tilskuddene må brukes til formålet: «Hvis det viser seg at en betydelig andel av tildelte midler ikke blir brukt i 2020, kan det være aktuelt å avregne mot dette ved seinere tilskuddsutbetalinger», skriver Kulturdepartementet.

Det får Aaraas til å reagere.

– I stedet for å rette pekefinger og kreve at vi må bruke tilskuddene på riktig måte, bør departementet komme oss i møte og ta initiativ en dialog. Men jeg ser ikke at de har forståelse for den alvorlige situasjon vi befinner oss i, sier Aaraas.

Klassekampen har vært i kontakt med Kulturdepartementet, som ikke hadde anledning til å besvare vår henvendelse før avisa gikk i trykken.

kultur@klassekampen.no

Mister én million i måneden

For hver måned Henie Onstad Kunstsenter i Bærum holder stengt, forsvinner om lag én million kroner i inntekter fra billettsalg, sponsorer, kafédrift og utleievirksomhet. Foreløpig er ingen av de 21 faste ansatte permittert, men alle avtaler med eksterne bidragsytere og ekstrahjelper er kansellert. Direktør Tone Hansen sier situasjonen er alvorlig.

– Vi har vært en av de flinkeste i klassen og sørget for en høy andel egeninntekter, i tråd med det regjeringen har bedt om nå i sju år. Når de statlige tilskuddene heller ikke er blitt kompensert for lønns- og prisvekst, rammes vi hardt, sier Hansen.

Sommerens storsatsing, en retrospektiv utstilling med den fransk-amerikanske kunstneren Niki de Saint Phalle, er utsatt på ubestemt tid. Som et internasjonalt orientert kunstsenter er Henie Onstad også rammet av den svake kronekursen, forteller Hansen.

– Jeg har forståelse for at regjeringen prioriterer de som er hardest rammet. Vi prøver å holde det gående så lenge vi klarer, men dersom dette vedvarer, må vi ta i bruk mer drastiske virkemidler, sier Hansen.

Hun håper museet kan komme i gang igjen til høsten med planlagte utstillinger.

– Noe annet vil overraske meg, sier hun.

Koronaviruset herjer i verden. Norge er blant landene som stort sett ligger i ufrivillig dvale. På Folkemuseet i Oslo er det publikumstomt. Mange som driver med vedlikehold permiteres over helga, til tross for alt arbeidet de ellers kunne fått utført. Stephanie Westermann, møbelkonservator, støvsuger tak og møbler. Foto: Tom Henning Bratlie